Kommentar: «Totalt mislykket»

SJELDEN har statsministeren vært mer på bortebane: De omdiskuterte prinsippene hadde han et omtrentlig forhold til. Saksbehandlingen lot seg ikke forklare – eller bortforklare. Begrunnelsen for en ny paragraf var umulig å forstå.

Og Stoltenbergs garantier for utfallet av fremtidige rettssaker viste en total mangel på forståelse for den egendynamikk som finnes i tolkbare paragrafer og et kreativt dommerskjønn.

Det var en underlig forestilling fra en statsminister som nesten alltid er på høyde med det situasjonen krever. Denne gang var ikke Jens Stoltenberg i nærheten av å ha prinsipiell og praktisk oversikt.

Full forvirring.

Etter statsministerens klare uttalelser i helgen er det nå full forvirring om hva Regjeringen egentlig vil. Vi har lenge visst at den ønsker den sovende blasfemiparagrafen ut av straffeloven. Vi har like lenge visst at den ønsker et tillegg til straffelovens såkalte hatparagraf. Et tillegg som ifølge Regjeringen selv skal gjøre det straffbart hvis det tråkkes hardt nok på religiøse følelser.

Dette har Senterpartiet feiret som en seier i det partiet av uransakelige grunner har definert som en viktig verdisak. Og det er dette som har mobilisert motstanden. Nettopp fordi Regjeringens egen beskrivelse av den nye – men ikke ferdigformulerte – paragrafen gir gode grunner for å tro at tolkningen av den kommer til å bli overlatt til skjønn, og den til enhver tid rådende samfunnsstemning.

Luftige garantier.

Slik kan en sovende blasfemiparagraf bli erstattet av et våkent strafferettslig religionsvern. Det er ikke akkurat et fremskritt fra et ytringsfrihetsperspektiv.

I går nærmest garanterte Jens Stoltenberg at slik vil det ikke bli. Det er så luftige garantier at de er totalt verdiløse. Dagens regjeringssjef kan ikke vite noe som helst om hvordan norske dommere om fem eller ti år vil tolke en lovåpning som rammer den som forhåner det som for andre mennesker er hellig. Jus er ingen eksakt vitenskap, slik Stoltenberg synes å tro.

Skadefro opposisjon.

Den eneste garanti som er verdt noe, er hvis statsministeren sørger for at paragraf 135 A – hatparagrafen – ikke får det varslede tillegget. Kanskje blir dette også sakens endelige skjebne. Ikke minst fordi det Senterpartiet trodde var en seier, nå er blitt en tapersak. Det sørget Dagfinn Høybråten for da han i går varslet at Kristelig Folkeparti ikke ville stemme for en ny paragraf. Dessuten sier det sitt om stemningen at ikke en eneste toneangivende politiker står frem med et entusiastisk forsvar for det lovløpet Regjeringen har lagt opp til.

Tilbake står en skadefro opposisjon. Det er nesten ubegripelig at en meget erfaren og vanligvis ryddig leder som Jens Stoltenberg har maktet å rote det slik til for seg selv.