DÅRLIG SELSKAP? Oslo Arbeiderparti er i et spesielt selskap når bystyregruppen onsdag stemte for at hovedstadens folkevalgte forsamling skal oppfordre Oslo-folk til forbrukerboikott av Israel. Tilfeldighetene ville det nemlig slik at Jordans kong Abdullah II i går samlet både Israels statsminister og palestinernes president - samt 25 nobelprisvinnere - til frokost i en av Midtøstens mest fascinerende byer, oldtidsbyen Petra. Slik markerer de viktigste aktørene i regionen at boikott ikke er på den arabiske agendaen, selv om den altså står på Oslo bystyres.Men det finnes land i Midtøsten som deler Oslo Arbeiderpartis strategi. Den arabiske boikottorganisasjonen (OAB) - med kontor i Damaskus - ble stiftet i 1951 for å svekke Israel økonomisk. Flaggbærerne for handelsboikotten er Libya, Syria og Iran, med Libanon på slep. Disse er de siste land i Midtøsten som konsekvent etterlever boikotten av Israel. Selv Saudi-Arabia opphevet i fjor høst sin Israel-boikott for å slippe inn i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Egen utenrikspolitikk.

Det er nesten utrolig at det som en gang var landets viktigste sosialdemokratiske fylkesparti velger en Midtøsten-politikk som bare deles av tre av regionens mest undertrykkende regimer. For selvsagt gidder ikke Arbeiderpartiets bystyregruppe å løfte en politisk pekefinger mot torturistene i Syria, det undertrykkende presteregimet i Iran eller diktaturet i Libya. Slikt har de opptatte bystyrerepresentantene neppe politisk energi til. Når det gjelder overgrep i disse landene, er man larmende taus.Nå finnes det gode grunner til å reagere mot Israels brutale okkupasjonspolitikk. Det blir da også gjort - også her i avisen. Men det blir spesielt når Oslo bystyre gjøres til arena for et politisk spill der en meningsløs boikott av Israel gjøres til en symbolsak.Det er dessuten første gang i Arbeiderpartiets historie at Oslo-partiets bystyregruppe kjemper for at hovedstaden skal markere seg med en egen utenrikspolitikk - stikk i strid med det partiets egen utenriksminister målbærer. Slik er denne politiske petitessen historisk.Det er nok også første gang en statsminister fra Arbeiderpartiet har gått offentlig ut og karakterisert et vedtak i hovedstadens bystyregruppe for "helt feil" og "helt i strid med det Regjeringen står for", slik Jens Stoltenberg gjorde i NRK onsdag.

Ekstra pikant.

Og nettopp forholdet mellom Stoltenberg og hans eget fylkesparti gjør denne saken ekstra pikant. Fylkesleder Jan Bøhler ledet opprøret mot statsministeren i Statoil-saken, og sørget for en ydmykende retrett for Regjeringen. Onsdag sørget Oslo Arbeiderpartis bystyregruppe for at dens egen ledelse ble overkjørt, og at Jens Stoltenberg ble stilt i så sterk forlegenhet at han måtte ta offentlig avstand fra sine egne.Sannsynligvis er det urettferdig, men slikt bidrar til å underbygge påstandene om en svak statsminister. I alle fall mistanken om at statsministerens autoritet ikke er så stor at hans eget fylkesparti vil hjelpe ham. Snarere tvert imot: I denne saken handler Oslo-partiet i ren trass.Det er jo bare få måneder siden Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre offentlig ydmyket Kristin Halvorsen da hun ville fronte SVs forbrukerboikott. Og selv om det er stor forskjell på et regjeringsmedlem og en bystyregruppe, kunne derfor selv den minst orienterte bystyrerepresentant ikke være i tvil om hvordan statsministeren så på saken.Men de overså ham. Det lover ikke godt.