Vraket, gransket - og oppreist

DET ER BARE en drøy måned siden flere aviser kåret LOs leder til landets mektigste enkeltperson. Og ennå er det ikke tre uker siden Ingunn Yssen valgte landets største avis som arena for sitt karakterdrap på Gerd-Liv Valla. Men så mye har skjedd på disse ukene at det nesten er uvirkelig at det ikke er mye lenger siden.

Maktens dramatikk.

For sjelden har vi vært vitne til så mye maktpolitisk dramatikk som i denne saken. Det er snarere Gerd-Liv Vallas posisjon enn LOs sterke samfunnsstilling det dreier seg mest om. I løpet av et par hektiske uker har det skjedd en fundamental forandring i synet på LOs leder:I går ble det umulig for Arbeiderpartiets sentralstyre å anbefale gjenvalg av Gerd-Liv Valla som leder for partiets valgkomité. Ingen snakker lenger om at Gerd-Liv Valla bør få en ny periode som LO-leder. Snarere er spekulasjonene rundt hennes etterfølger begynt lenge før det er naturlig. Hennes autoritet som LOs ansikt utad er dessuten sterkt svekket. Det samme er autoriteten innad i organisasjonen, men ikke så dramatisk. LO har nå en leder som ikke kan uttale seg med nødvendig kraft og styrke om viktige forhold ved norsk arbeidsliv, som mobbing og trakassering. Hennes politiske innflytelse er også skadet av denne saken: Det er for eksempel lenge til Gerd-Liv Valla kan filleriste Jens Stoltenberg offentlig - om hun enda en gang skulle føle behov for det.Og i går nedsatte LOs sekretariat et eget utvalg med mandat til å granske organisasjonens egen leder. Det er historisk.

Overraskende grep

. Det er en interessant, men noe overraskende strategi det mektige sekretariatet har valgt. Tre personer er utpekt til å "belyse alle sider av saken", men siden alle tre er jurister, sier det seg selv at denne gjennomgangen nettopp ikke kommer til å gjøre det. Mandatet er bredt, men valget av granskere fungerer som en effektiv innsnevring.Ingen av de tre har noen politisk bakgrunn. Det finnes ingen organisasjonspsykolog blant dem. Og ikke én av dem kjenner den politiske og faglige arbeiderbevegelsen fra innsiden. Riktignok kan jurister brukes til å mangt, og her er granskervalget en garanti mot at både LOs eget arbeidsmiljø og sakens politiske overtoner finner veien inn i sluttrapporten. Snarere er valget av de tre juristene et signal om at vi her kan vente oss en gjennomgang av Yssens-sakens formelle og arbeidsrettslige sider - og knapt noe annet. Det er rettsreglene som skal vurderes, var da også utvalgsleder Jan Fougners klare budskap i går ettermiddag.

Ikke eksakt vitenskap.

Bare tiden vil vise om dette er et vellykket opplegg når hensikten så åpenbart er å få denne saken ut av verden. Det kan være at LOs sekretariat har falt for fristelsen til å tro at jus er en slags form for eksakt vitenskap. Som kjent er det ikke slik. Også den juristbeskrevne virkelighetsforståelsen er ofte omstridt, selv når rammen er granskningsutvalgets. Striden rundt Graver-rapportens beskrivelse av forholdene i UDI, og stormen rundt det juristtunge utvalget som har hatt Redningsselskapet som granskningsobjekt er ferske og profilerte eksempler på dette.

Nødvendig, men farlig signal.

Sikkert er det at LOs toppledelse er opptatt av at dette fortsatt skal være en personalsak den ikke lenger er. Like sikkert er det at den samme ledelse er på vakt mot å gjøre flere feil enn dem som allerede er gjort. Det viser det faktum at Gerd-Liv Valla ble sendt på gangen da granskningsutvalgets mandat og sammensetning ble diskutert. Overfor omverdenens gir dette et nødvendig, men også farlig signal.Det forteller om vilje til ryddighet, men også om at dette ikke er en sak som dreier seg om LOs håndtering. Det er Gerd-Liv Vallas person det gjelder. Slik skapes i dag et annet inntrykk av hvordan man i Folkets Hus vurderer Yssen-saken enn det bildet som tidligere er gitt: Da brukte LOs leder det inkluderende "vi" når hun redegjorde for hva som var sagt og gjort. I går ble hun definert som inhabil av dem som utgjorde LOs viktigste "vi".

Vår tids merke.

Yssen-saken bærer vår egen tids merke: Den begynte som en sak om Gerd-Liv Vallas lederstil, men har utviklet seg til noe langt mer. Nå dreier den seg også om krisehåndtering og mediekjør, den seige dragkampen mellom høyre- og venstresiden i arbeiderbevegelsen, og om LOs posisjon i det norske samfunnet. Men det er slett ikke sikkert at LO vil bli skadelidende. Dagens støynivå inviterer riktignok ikke til kjølig analyse. Likevel er det fullt mulig å tenke seg at i LOs historie vil Yssen-saken bli stående som en nesten uvirkelig parentes når de lange linjene en gang skal trekkes. Og hvis rekkene nå sluttes rundt Valla - slik flere "nok er nok"-resolusjoner de siste dagene tyder på - kan også LOs leder komme gjennom denne krisen.Men den har allerede kostet henne mye, både personlig og politisk.