Det er «utrolig mye kos med misnøye i hele verden, og spesielt i de norske mediene», hevdet Europa-sjefen til pr-giganten Weber Shandwick – nordmannen Rolf Olsen – da han snakket om finansuroen til en nesten samlet norsk kommunikasjonsbransje (ifølge NA 24).

Og visst har han rett i at medier verden over – selvfølgelig også norske – er intenst opptatt av finanskrisen. Det skulle da også bare mangle. Knapt noen gang har vi sett en krise som ikke bare geografisk sett angår en hel verden, men som også innenfor hvert enkelt land angår fattig og rik, politikere og finansfolk, industri og fagbevegelse, samfunnsstrukturer og fremtidsmuligheter. Med andre ord skulle det bare mangle om vi ikke er intenst og bredt opptatt av økonomi denne vinteren.

Norske medier er ikke noe særsyn på dette området. Europa-sjef Olsen har neppe tilbrakt mye tid i USA det siste halvåret når han får seg til å hevde at vi er mer negative enn internasjonale medier. Snarere kan det hevdes at vi her i landet ennå ikke har tatt inn over oss hvor dyp krisen er. I vårt privilegerte hjørne av verden later vi fremdeles som om dette er noe som går over uten altfor store problemer for oss som enkeltindivider og nasjon.

Der kan vi komme til å ta grundig feil.

Noen få unntak.

En mer interessant debatt når medienes håndtering av finanskrisen bringes på bane, er snarere hvorfor ingen toneangivende medier – internasjonalt som nasjonalt – på forhånd gravde i den økonomiske råttenskapen som utløste krisen.

For knapt noen så krisen komme. Det finnes riktignok noen få unntak, men de fleste av dem er journalister som på mer eller mindre prinsipielt grunnlag har advart mot lånefinansiert forbruk og boligpriser som gikk til værs på sviktende grunnlag.

The Financial Times-redaktør Dan Bogler er befriende ærlig når han slår fast at «vi trodde på bankene da de sa at derivater gjorde verden sikrere ved å spre risikoen».

Det er et fellestrekk at ingen av verdens toneangivende medier – og heller ingen norske – gravde i de økonomiske mekanismene som tilsammen førte til sammenbruddet. Et interessant eksempel på en fremtidspeker fra vårt eget land er de avsløringene Finansavisens Morten Hofstad gjorde i 2007 av de åtte Terra-kommunene som dro til Wall Street for å bli rike. Saken vakte oppsikt også i amerikanske medier, men ingen av dem fulgte opp så brutalt at de så hvor vaklevorent et helt system var.

Tette bånd.

I den internasjonale debatten er det påstått at en av grunnene er at de store og ressurssterke mediene ikke lenger holder gravejournalistikken i hevd. Det kan det være noe i. Den respekterte journalisten og forfatteren Danny Schechter mener for eksempel at dagens medier ikke lenger fyller rollen som tidlige varslere når noe er i ferd med å gå galt.

I et par tiår har den økonomiske journalistikken ekspandert voldsomt, og nå hevdes det at hæren av internasjonale økonomijournalister er for tett knyttet til New Yorks Wall Street og Londons City. Altfor mange personlige bånd knyttes, og finansfolk og journalister opererer i en slags samforstand.

Fremgangsrike forretningsfolk betraktes som helter, mener Schechter, og da blir selvsagt journalistenes kritiske sans deretter. Det burde vi nordmenn skjønne mye av, vi som har gjort Kjell Inge Røkke til folkehelt og mottager av Peer Gynt-statuetten.

For høflige journalister.

John Friedman i MarketWatch refererer til en pressekonferanse der journalistene var så høflige og vennlig overfor et direktørpanel at det var som om møtet med mediene var en slags æresrunde for finansindustrien.

Manglende kritisk sans forsterkes nok av at mange av finansfolkene og deres pr-agenter er viktige kilder for mediene. Mange journalister er redde for å miste denne kildeadgangen hvis de er for kritiske, mener Daily Mail-redaktøren Alex Brummer: «Journalistenes plikt er å være skeptisk, men de står overfor mektige institusjoner som lyver og bedrar,» slår han fast.

Grunnene er mange og sammensatte, men resultatet er at mediene sviktet i forhold til vår tids store sak. Da er det mager trøst at også de mange ekspertene vi elsker å bruke, tok katastrofalt feil. Det har vært et dårlig år for økonomiske værvarslere.