Det var i en hektisk førjulstid at Aften registrerte dette fenomenet. Anne Sender – forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo – konstaterer nøkternt at den jødiske menigheten har mistet rundt 150 medlemmer på fire år. Bare drøyt 700 medlemmer er igjen. Da sier det seg selv at det er vanskelig å drive synagoge, barnehage, aldershjem og gravlund. Sender slår da også fast at «vi er helt på grensen av å måtte kutte i aktivitetene».

Den jødiske minoritetens historie i Norge er rundt 350 år gammel. Så langt tilbake sporet Oskar Mendelsohn ulike former for jødisk tilstedeværelse da han skrev sitt store verk Jødenes historie i Norge. Men som enhver Wergeland-opptatt skoleelev vet: Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll brukte i 1814 den norske frihetsloven til å erklære jødene for uønsket i kongeriket. Først i 1851 ble dette grunnlovsforbudet opphevet, noe som førte til en liten jødisk innvandring, vesentlig fra Danmark og noen mellomeuropeiske land.

«Det Jødiske Samfund i Christiania» ble stiftet i 1892. Året etter skiftet det navn til «Det Mosaiske Trossamfund i Christiania», og for 90 år siden – 21.mai 1920 – ble synagogen i Bergstien innviet. Og herfra går det en rett linje til dagens jødiske menighet, selv om indre splittelse de første tiårene medførte at Christiania hadde hele fire forskjellige jødiske menigheter.

Flere årsaker

Det er selvsagt flere grunner til at antall jøder i Norge nå går tilbake. En nylig gjennomført opprydding i Det Mosaiske Trossamfunds medlemskartotek er en av de mer prosaiske. En viss utvandring en annen. Men Anne Sender har nok rett når hun sier at mange finner det for krevende å stå frem og være aktiv som jøde. Det innebærer ofte at man gjøres ansvarlig for Israels handlinger, og derfor hele tiden må forsvare seg politisk. Kanskje også presses til å stå for en politikk man ikke selv støtter.

Det stemmer dessuten med erfaringene fra resten av Europa at mange muslimske innvandrere kommer fra land der jødehat og jødeforakt er en naturlig del av måten å forstå verden på. Derfra er ikke veien lang til en trakassering som gjør det ekstra vanskelig å flagge jødisk identitet.

Den jødiske minoriteten er en del av det norske fellesskapet – en meget verdifull del. Dersom det vi nå ser, er de første tegnene på at denne minoriteten er i ferd med å miste sin kraft som en levedyktig enhet, er det dypt tragisk. Ikke bare for norske jøder, men også for det norske storsamfunnet.

Både fordi den jødiske minoriteten er en del av dette samfunnet, og fordi vi andre kanskje ikke skjønner hva vi har mistet før det er for sent.