«Stå opp for reglene»

Les også:

– Maria Amelie må søke fra utlandet

- Smaker av ansvarsfraskrivelse

Løsning for Maria Amelie

DEN SYMBOLTUNGE saken rundt den arresterte Maria Amelie er blitt et mareritt for Stoltenberg-regjeringen. Derfor arbeides det iherdig for å finne en løsning uten at altfor mange taper ansikt. Det underlige er vi igjen ser en sak der Regjeringen først i ettertid ser den tunge symbolkraften i en sak som ser enklere ut på papiret.

Noen «må stå opp for reglene når det får konsekvenser for enkeltmennesker,» sa statsminister Jens Stoltenberg til NRK lørdag.

Stoltenberg har tidligere fått kritikk for å engasjere seg for sent når det blåser opp til storm. Den kritikken har han tatt til seg. Denne gang har statsministeren vært til stede overalt i et engasjert forsvar for det som har skjedd med Maria Amelie. Han har vært på reglenes side - mot et enkelt menneske. Men når et enkeltmenneske overkjøres av et bastant regelrytteri, er det slett ikke sikkert at det er reglene som alltid har retten på sin side.

Dårlig hjelp

I denne saken har Jens Stoltenberg fått usedvanlig dårlig hjelp fra dem han normalt bør kunne stole på at ikke gjør hverdagen vanskeligere for ham enn strengt tatt nødvendig.

Det gjelder Utlendingsnemnda (UNE), som valgte seg akkurat denne saken som eksempel på lynrask utsendelse.

Et organ som har flere tusen saker å ta fatt i, men som prioriterte Maria Amelie. Man kunne nesten tro at irritasjonen over hennes høye profil og sterke bok – «Ulovlig norsk» – har vært en kraftig stimulans for arbeidsiveren i nettopp hennes sak.

Men slike motiver er det kanskje for drøyt å tillegge et statlig organ?

Overtidspolitiet

Statsministeren har heller ikke fått noe som helst hjelp fra politiet i denne saken.

Når hele åtte politifolk overtidsbetales i dyre dommer for å arrestere en vever ung kvinne på Nansenskolen, ja, så er det ikke til å undres over at det blir reaksjoner. At hun etterpå utsettes for ydmykende behandling, gjør ikke saken bedre.

Snarere illustreres det at her skal det ikke tenkes, her handles det på mistenksomhetens usikre instinkt.

Alt dette viser jo bare at den lovpriste individuelle behandling ikke står så høyt i kurs. For som flyktningerettsekspert Vigdis Vevstad - selv nemndmedlem og stornemndmedlem i UNE - klokt og klart minner om i Klassekampen: Det er fortsatt lovhjemmel for å vektlegge sterke menneskelige hensyn, men denne hjemmelen blir nesten bortfortolket av innvandringspolitiske hensyn.

I denne saken har Jens Stoltenberg fått usedvanlig dårlig hjelp

Tabbe

Statsministeren er dessuten ikke blitt godt nok orientert av sine rådgivere. Fredag kveld forsikret han i NRK at Maria Amelie kunne søke arbeidstillatelse fra Russland – og lot det skinne gjennom at hun ville ligge godt an til å få det.

Slik er det ikke etter dagens regler og praksis. I Lørdagsrevyen ble Stoltenberg meget elegant korrigert av UDI-sjef Ida Børresen.

Det normale i saker der en asylsøker har brutt norsk lov er at det ilegges en tidsbegrenset utvisning fra Norge. Det vil også ramme Maria Amelie. Derfor vil det ta år før hun kan få arbeidstillatelse.

Hvis det da ikke kommer en Lex Maria Amelie i en eller annen form. Uansett vil vi få demonstrert at hun ikke bare er en av mange – hun er også sin egen sak.

Flyktningeopposisjon

Det er fascinerende å se hvordan denne saken har vitalisert det som en gang var en sterk «flyktningeopposisjon». Igjen lyder det skam dere-rop over norske myndigheter. Det nye er at ropet lyder fra både høyre og venstre side av den politiske midtstreken.

Og det lyder høyt.

Jan Erik Vold sammenligner til og med utsendelsen av Maria Amelie til Russland med deportasjonen av jødiske Ruth Maier til nazistenes dødsleirer. En grotesk sammenligning som fjerner debatten fra virkeligheten.

Venstresiden nok håper at Maria Amelies sak skal danne opptakten til en mer liberal politikk. Høyresiden er ingen ønsker om slikt, men spiller «Krekar-kortet» for slik å vise frem hvem som ikke kastes ut i kontrast til hun som nå blir det.

Begge sider gjør det vanskelig for hele Regjeringen.

Kristin Halvorsen er da heller ikke spesielt troverdig når hun i NRK i går bastant hevdet at det «er helt feil at saken svir i SV». Ikke det?

Allmektig?

Debatten de siste dagene har gjort Maria Amelies sak større enn den egentlig er. Den handler om folkevandringer og beskyttelse. Om humanistisk tradisjon og byråkratiske instinkter. Og selvsagt handler den også om et samlet norsk medieoppbud som flokker seg om et lite enkeltindivid i kamp mot et mektig statsapparat.

Men som kanskje ikke er så allmektig likevel – selv med statsministeren som reglenes høye beskytter.