"Ingen av oss kan sitte hjemme i en slik tid. Ingen av oss kan si vi ikke visste."Disse to setningene er ikke Kåre Willochs, men fra en pressemelding - gjengitt av den israelske avisen Haaretz - som er sendt ut av israelere som demonstrerer mot den israelske hærens ødeleggelser i Rafah på Gaza- stripen. Hundrevis av israelere har denne uken markert sin protest mot militæroperasjonen med det lite treffende navnet "Operasjon Regnbue". En militæraksjon som har drept over 40 palestinere - den yngste bare tre år gammel - og har rasert hjemmene til flere titalls fattige flyktningefamilier. Onsdag ble minst ti palestinere drept da et israelsk helikopter avfyrte raketter mot en demonstrerende folkemengde.

Maktens språk

Det "er så fryktelig at jeg mangler ord for å beskrive det", sier Kåre Willoch i et intervju med Vårt Land. Sammen med en delegasjon fra Flyktningerådet har den tidligere statsministeren besøkt Israel og de palestinske selvstyreområdene. Og klarere enn han nok hadde ønsket har Kåre Willoch de siste dagene blitt øyenvitne til den brutalitet en okkupasjon fremelsker. En situasjon der det bare snakkes maktens språk, og der heller intet tyder på vilje til å bruke politikken eller diplomatiets mer humane og sofistikerte virkemidler.Dessverre er protestene mot Sharon-regjeringens jernneve-linje relativt spake innad i Israel. Det mangler ikke på dem som stiller seg uforstående til klokskapen i det som nå skjer. Noen få demonstrerer da også åpent både på grensen mellom Israel og Gaza, utenfor forsvarsdepartementet i Tel Aviv og andre steder. Men mangelen på et kraftfullt alternativ til regjeringens politikk er slående - og tragisk.

Ødelagte muligheter

Dette i skarp kontrast til store deler av verdenssamfunnet. Sent onsdag kveld vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som krever stans i israelernes rivning av palestinske hus. Sikkerhetsrådet krever at alle voldshandlinger opphører, og at Israel respekterer forpliktelsene landet har i henhold til internasjonal lov. EU protesterer - og det samme gjør Norge: "Det er meningsløst og uakseptabelt når sivile og barn blir ofre for tunge militære aksjoner," sier Kim Traavik, som hevder at det israelske angrepet på Rafah bidrar til å forverre den allerede spente situasjonen i de okkuperte områdene.Kanskje det er noe av hensikten til Sharon-regjeringens strateger. Stadig klarere seg vi en politikk som har til hensikt å ødelegge muligheten for forhandlinger som skal lede frem til en palestinsk stat. Og like klart ser vi at Israel skaper nye realiteter på palestinsk område - i form av bosettinger, annekteringer, grenseflyttinger, mur og gjerder. Alt ser ut til å ha til hensikt å hindre at det en gang i fremtiden skal finnes grunnlag for en levedyktig palestinsk stat.

USAs aksept

Bare de mest naive tror Ariel Sharon og hans høyreregjering har til hensikt å forhandle om fred. Da er det interessant at den samme regjering i realiteten får USAs aksept for å sette seg ut over alle krav fra FN - og fra USA selv. Det blir unektelig noe tafatt når USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Condoleezza Rice, nøyer seg med at slå fast at "noen av israelernes handlinger skaper ikke akkurat den beste atmosfæren". Kontrasten er meget sterk til det språk Rice og hennes sjef i Det hvite hus vanligvis bruker når et land ikke gjør nøyaktig som supermakten vil det skal gjøre.

Tydeliggjør tragiske valg

Få har illusjoner om Yassir Arafat og restene av hans selvstyreadministrasjon. Likevel får vi nesten daglig illustrert at hovedproblemet er et israelsk okkupasjonsregime som ikke bare knuser ethvert håp om at palestinerne kan få sin egen stat, men som også fører en politikk som er nødt til å gi næring til mer vold og økende terrorisme. Dette siste var et av Kåre Willochs klare budskap etter besøket i Midtøsten.Han har dessverre rett, og har med sin reise bidratt til å tydeliggjøre de tragiske valg som nå gjøres i den israelsk-palestinske konflikten. Det gjør at også vi her i Norge har noe av det samme ansvar som de demonstrerende israelerne som slår fast: "Ingen av oss kan si vi ikke visste."