AKSJEMARKEDENE trakk et lettelsens sukk da den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, sist fredag satte ned renten på utlån fra sentralbanken. Det kraftige fallet i aksjekursene ser ut til å ha stanset. Men det var ikke fallet i aksjekursene som fikk Federal Reserve til å tilby billigere, større og mer langsiktige nødlån. Den så helt andre krisetegn - som ikke har forsvunnet. Den amerikanske sentralbanken hadde to mål: Det ene var nødhjelp til banker som har tapt penger. Det andre, og viktigste, var å fjerne frykten blant nesten alle banker for å låne ut penger til andre banker, selv bare for en dag.

Nervesystemet.

Kortsiktige kreditter mellom bankene er smøremiddelet i hele betalingssystemet, som sørger for at betalinger mellom store konserner, og mellom dine og mine konti, kommer frem fra en bank til en annen. Bankene er også en krumtapp i den løpende finansieringen av de store selskapene, som har en enorm kortsiktig gjeld som hele tiden må erstattes med nye lån. Det finansielle nervesystemet i den globale markedsøkonomien er truet på en måte som kan måle seg med, eller kanskje overgår, krisene i 1987 og 1998.

Skuffelsen.

Tre handledager etter at den amerikanske sentralbanken kom med tilbud om billig kreditt, og elleve dager etter Den europeiske sentralbanken begynte å pøse ut milliarder av euro uten lånegrenser, ser det ikke ut til at sentralbankene har lykkes. Ikke minst fra Tyskland kommer det mange bekymrede meldinger. Det er også blitt kjent at Deutsche Banks filial i USA var den første som fredag tok imot, eller måtte ta imot, det nye tilbudet om lån i den amerikanske sentralbanken.

Frykten.

Store, velansette selskaper som vanligvis enkelt dekker sitt behov for kortsiktig kreditt, opplever at långiverne har gått til streik. Mandag greide bare ett av fem europeiske selskaper å refinansiere sine sertifikatlån ("asset backed commercial paper").De siste dagene har alle med penger i stedet løpt for å kjøpe amerikanske statssertifikater. Prisen føk i været, slik at avkastningen eller renten, falt til drøyt 1 prosent, mot normalt 5 prosent. Ingen brydde seg om at det var en dårlig investering, så lenge pengene var plassert i noe som kunne regnes som trygt. Foreløpig er ikke kredittkrisen kommet til Norge. Men DnB opplyste mandag at banken har tapt 90 millioner kroner på amerikanske boliglån. En analytiker sa til Dagens Næringsliv at han tror det vil vise seg at det riktige tallet er 600 millioner kroner.

Lyn fra himmelen.

Det internasjonale finansmarkedet opplever nå noe som ikke skulle kunne skje. Da den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs måtte stenge et av bankens aksjefond etter store tap, kom det en meget spesiell unnskyldning: Tidligere erfaringer hadde fortalt bankens datamaskin at det vi nå opplever bare skulle kunne skje en gang hvert hundretusende år. Uroen i finansmarkedene ble utløst av konkurser i en gruppe amerikanske boligbanker som mot litt høyere rente har latt dårlige kunder belåne huset over pipen ("subprime loans"). Lånene er solgt videre til andre banker og investorer, som et slags verdipapir - som igjen solgte dem videre til andre, som visste enda mindre om de dårlige kundene. Så lenge boligprisene steg, gikk dette bra. Men nå svikter boligmarkedet. Bankene taper store beløp, og får dessuten problemer med å refinansiere sin egen gjeld.

Skjulte bomber.

Fordi risikoen for tapene er blitt spredd på så mange låntagere i mange land, burde det finansielle systemet kunne bære tapene på disse lånene med letthet. Men enkelte av låntagerne som har kjøpt lånene, kan gå overende. Og fordi ingen vet hvem som nå sitter med de råtne lånene, og som kan havne i trøbbel, har motviljen blant banker mot å låne til andre banker økt voldsomt.

Gjeldseksplosjonen.

Utslagene er blitt så sterke fordi lånegaloppen i det amerikanske boligmarkedet er del av en mye bredere trend de siste årene - spekulasjon med lånte penger. Mange fond har lånt 10 dollar for hver dollar kundene har skutt inn, og så kjøpt alt fra aksjer til råvarer. De kom i en voldsom skvis da den lange oppgangen i aksjekursene snudde til bratt nedoverbakke. Det er samme mekanismen som når et hus er belånt til pipen. Når prisen faller noen få prosent, forsvinner hele egenkapitalen. Og nå opplever mange fond i tillegg at manglende lånemuligheter tvinger dem til å innskrenke virksomheten i høyt tempo. Stadig kommer det meldinger om høyrisikofond i krise, og en del av regningen havner igjen hos bankene.

Tillitskrise.

Dypest sett handler krisen om tillit. Det finansielle systemet fungerer ikke uten tillit. Men det er ikke lett å gjenreise tilliten til et system som er blitt så komplisert at ingen helt vet hvordan det fungerer. Derfor virker sentralbankene foreløpig maktesløse.