FINANSMINISTER Kristin Halvorsen presenterte i går et budsjett hvor statens pengebruk gir norsk økonomi en liten, forsiktig stimulans neste år. Det er et budsjettopplegg som det i utgangspunktet er vanskelig å kritisere. Økningen i arbeidsledigheten neste år gjør det snarere logisk å sprøyte litt mer penger ut i økonomien.
Likevel var det noe som skurret.
Regjeringens doble utfordring i går var å bruke nok penger i 2010 til at oppgangen i norsk økonomi får ordentlig feste, samtidig som den skulle anvise hvordan bruken av oljepenger igjen kunne bringes under kontroll, i samsvar med handlingsregelen. Regjeringen lyktes på det første punktet, men ble svar skyldig på det andre.
Året etter finanskrisen.
I fjor høst var det krise, ja en avgrunn var i ferd med å åpne seg. Oppgaven for finansministeriene i Europa og Amerika var å hindre en ny depresjon som på 1930-tallet.
Derfor har Halvorsen det siste året forsynt seg av Oljefondet som ingen tidligere finansminister. Bruken av oljepenger er økt med 80 prosent fra i fjor til i år, til 130 milliarder kroner. En sjettedel av utgiftene på statsbudsjettet, som dessuten har økt kraftig, er blitt betalt med oljepenger.
Det brukes førti milliarder mer enn etter en mekanisk tolkning av den såkalte handlingsregelen. Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger normalt skal tilsvare avkastningen av oljefondet, anslagsvis fire prosent av det Norge har stående på bok i utlandet. I gode år bør man greie seg med litt mindre, i dårlige år kan man bruke litt mer.
To utfordringer.
I går gjentok Kristin Halvorsen gang på gang budskapet om at den årlige bruken av oljepenger må reduseres til fire prosent av oljefondet så snart veksten er tilbake i norsk økonomi. Men hun hadde lite å si om hvordan det skulle gå til.
For Regjeringen kunne en naturlig måte å møte sin doble utfordring være å bruke ganske mye oljepenger også neste år, men likevel litt mindre enn i år. Slik kunne det angis en retning.
I stedet legger Regjeringen frem et budsjett for 2010 som setter ny rekord i bruk av oljepenger, med 149 milliarder kroner.
Eldrebølgen.
Dette var desto mer påfallende fordi finansministeren selv understreket at de fleste av det siste års store krisebevilgninger ikke vil bli videreført neste år.
Det er andre forhold som nå driver utgiftsveksten. Fremst blant dem er folketrygdens utgifter, som etter fire-fem års pause skyter ny fart. Vi ser begynnelsen på eldrebølgen, utvilsomt den mest dramatiske utfordringen som velferdsstaten noen gang er blitt stilt overfor. Det kan se ut som om bruken av oljepenger allerede har fått et varig løft.
Dette skjer samtidig som nedturen i olje- og gassproduksjonen virkelig begynner å bli merkbar.
Godværsregel.
I løpet av de ni årene siden handlingsregelen ble innført, har regelen vært overskredet i syv år (inkludert 2010). I de årene man holdt seg innenfor fireprosentgrensen, 2006-08, var det et samlet underforbruk på 29 milliarder kroner.
Det er mindre enn overforbruket i hvert av årene 2009 og 2010.
Det er selvsagt og riktig at fireprosentregelen ble fraveket i 2009 og også i 2010. Likevel er det et ubehagelig totalbilde som avtegner seg: Handlingsregelen er en godværsregel. Den blir bare overholdt når det er ekstremt gode forhold i økonomien, når det hverken har krevd politiske eller økonomiske ofre.
I dag er det umulig å si når regelen igjen vil bli overholdt.
Det mest konkrete man kan finne i budsjettet er et regnestykke som sier at hvis man fra 2011 greier å fryse fast oljepengebruken, vil man være tilbake på handlingsregelen i 2018. I så fall har vi nå i den hittil lengste perioden med sammenhengende overforbruk.
Toppen er alt nådd.
Budskapet kan spisses ytterligere: Den ekstraordinære pengebruken i 2009 og 2010 gjør at innfasingen av oljepenger i norsk økonomi plutselig er nesten over. I år etter år har finansministere kunnet glede seg selv og andre medlemmer av Regjeringen med et jevnt økende tilskudd fra Oljefondet til statens finanser. Fremtidsbildet har vært at slik ville det fortsette til minst 2025.
Men i gårsdagens budsjettdokumenter lyser den nye virkeligheten mot oss. Bruken av oljepenger i 2010 vil praktisk talt komme opp mot det toppnivået som tidligere var forespeilet for 2025.
En ny politisk virkelighet er underveis. Finansdepartementet gir denne beskrivelsen av hva konsekvensen vil være de neste årene, hvis bruken av oljeinntekter skal bringes tilbake til fire prosent av innestående på oljefondet: «Det innebærer at det vil bli svært krevende å følge opp de politiske målsetningene om økt innsats på ulike områder i perioden 2011-2013».
«Svært krevende» er kodeord. Budskapet er at Finansdepartementet ikke skjønner hvordan regjeringspartiene både kan oppfylle sine politiske løfter og overholde handlingsregelen.
Uten reformer som sparer penger.
Selv om handlingsregelen i praksis nå synes død, betyr ikke det at staten eller norsk økonomi på noen måte er på vei mot bankerott. Dagens velgere kan snarere ha grunn til å glede seg. For de kommende generasjoner er det verre. Ideen om et evigvarende oljefond, hvor vi bare bruker avkastningen, krever kostnadssparende reformer som vi foreløpig ikke ser spor av.
Lottoregel.
Alle prognoser for norsk økonomi er notorisk usikre. Spesielt kan det skje et varig, voldsomt løft i oljeprisen, som i så fall vil skape nytt handlingsrom i den økonomiske politikken. I så fall kan handlingsregelen få et forlenget liv. Men i så fall blir det som en slags lottoregel, som forteller hva vi skal gjøre med en uventet gevinst.
Og det er vel faktisk slik det alltid har vært. Handlingsregelen har aldri vært oppfylt gjennom slit og forsakelser.
Kommentarer