ER JUS OG MORAL i ferd med å skille lag? Kjell Inge Røkke aksepterte før helgen dommen på 30 dagers ubetinget fengsel for å ha skaffet seg båtsertifikat ved hjelp av bestikkelser - 100 000 kroner i kontanter, stappet ned i en konvolutt.Noen dager før var han i nyhetsbildet som en mulig kandidat til vervet som leder av Norges Idrettsforbund. Han sa nei, men mange mener han er mannen som kunne rydde opp både i økonomisk rot og intriger. Noen vil minnes Jens P. Heyerdahls gamle karakteristikk av Røkke: - En mann lagd av hel ved. I fjor fikk Røkke æresbevisningen Årets Peer Gynt.Røkke er med andre ord både helt og forbryter.

Hvilken skyld?

Nå har han akseptert at bruddet på straffeloven var så grovt at konsekvensen blir ubetinget fengsel. Det vil si: Røkke mener at verden ikke er så enkel. Han ber å bli ansett som en uskyldig mann. Mens rettssaken i tingretten pågikk sommeren 2005 erklærte Røkke at han ikke komme til å anke selv om han ble funnet skyldig. Senere ombestemte han seg, men nå er han tilbake til sitt gamle jeg: Et slikt sirkus i retten hadde han ikke tid til å være med på en gang til. Slik Røkke ser det, ødelegges ikke hans liv og rykte om han må spikre paller som andre folk. Og han kan ha rett. Noen vil nok vemmes ved Røkke som en straffedømt person, men andre vil sjarmeres av og respektere at han har sagt seg så klar til å behandles, til å spikre, nettopp som "andre folk".

Et ikon.

Kjell Inge Røkke er noe for seg selv, en slags Espen Askeladd. Men samtidig er han tidstypisk, et slags forstørret bilde på tendenser i tiden. For all sin folkelighet er det er nært slektskap mellom uskyldserklæringene fremført av Røkke og hans forsvarer, Ellen Holager Andenæs, og holdninger i andre deler av næringslivet. Jusen, særlig i forretningslivet, blir relativ, forsøkt løsrevet fra spørsmålet om skyld.

Statoil og Odfjell.

Statoil satte et dårlig eksempel for snaue tre år siden, i den såkalte Iranskandalen. Selskapets styre vedtok boten fra Økokrim for brudd på korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven. Men den nye styrelederen, Jannik Lindbæk, forklarte at selskapets advokater hadde forklart at det var OK å betale og samtidig si at selskapet ikke innrømmet straffskyld. Omtrent samtidig ble Odfjellrederiet tatt for ulovlig prissamarbeid av amerikanske myndigheter. Selskapets styre, som insisterte på sin uskyld, ga administrerende direktør, Bjørn Sjaastad, permisjon med lønn for å ta støyten i form av fire måneders fengsel i USA!

Hva er nytt?

Det er ikke noe nytt at ledere i næringslivet kommer i konflikt med straffeloven. Et nærliggende eksempel her i avisen er Schibsteds hovedaksjonær, Tinius Nagell-Erichsen, som på 1980-tallet måtte sone etter en skattesak. Men det er noe nytt når det blir et rent hensiktsmessighetsspørsmål om man skal anke eller gå i fengsel. Sin skyld, eller uskyld, vil man uansett bestemme selv. Hva har skjedd?

Finanslogikk.

Jeg tror finansverdenens logikk har fått en økende innflytelse på holdningen til rett og galt. Når penger skal plasseres, finnes det bare en grense: Loven. Det er gråsonene i den umiddelbare nærhet av streken at de største fortjenestemulighetene noen ganger finnes. Noen ganger er selve forretningsideen å finne smutthull i loven. Dette har bred aksept i næringslivet og blant forretningsadvokater. Da blir det naturlig å fremstille et lovbrudd som et "uhell", et kjedelig overtramp som må aksepteres. Forretningsadvokatens rolle er ikke å holde selskapet på god avstand fra lover og regler, men å gi presise råd for hvor nær lovens grense man kan gå. Derfor heter det ikke lenger skatteunndragelse, men uenighet om bedriftens "skattekostnad".

Røkkes regnestykke.

Utviklingen er gått gradvis, og absoluttene er forsvunnet. For Kjell Inge Røkke er det naturlig å veie dager i retten mot dager i fengsel, omtrent som i en økonomisk kalkyle. Gamle æresbegreper duger dårlig når Røkkes valg skal forklares. Så hvor stor synd er det da at Røkke fant den letteste veien til et båtsertifikat for båter over 50 fot? Hans forsvarer bygde sin prosedyre på at kravene for svenske båtsertifikater var nokså uklare. Konvolutten med 100 000 kroner ble nærmest irrelevant. Røkke gjorde bare som han har gjort hele sitt liv: Han tok en snarvei, selv der det kanskje ikke var nødvendig.

Forbryter og helt.

Men i møte med straffeloven duger ikke forretningslivets tankesett. Slik burde det i hvert fall være. Derfor fortjener Røkke å bli sett på som en forbryter - inntil han har sonet sin straff. Men det er en sikrere spådom at Røkkes tid som helt ikke er over. Hvis han vil, og valget ikke kolliderer med pallespikringen på Ilseng, kan han kanskje fortsatt bli leder for Norges Idrettsforbund.