Forsiktig eller gjerrig

REVIDERT nasjonalbudsjett er ofte den kjedeligste dagen i årets politiske kalender. Slik kan det bli i morgen også, når regjeringen Stoltenberg presenterer sine forslag til endringer av det vedtatte budsjettet for 2006. Men noe er på gang i norsk politikk. Drivkraften er en ny og langt mer optimistisk vurdering av våre fremtidige oljeinntekter. I et intervju med Dagens Næringsliv i går skrøt tidligere finansminister Per-Kristian Foss (h) av Kristin Halvorsen (sv) som en ansvarlig finansminister. Halvorsen ble sint. Hun vet nok at selv i Høyre kan finansministere som blir kjent for å telle penger, bli upopulære.

Morgendagen.

I morgen er det hennes tur. Finansministeren må forklare hvorfor det må kuttes på andre budsjettposter med over 2 milliarder kroner for å dekke inn en uventet vekst i utgiftene til sykepenger. Revidert nasjonalbudsjett kommer til å bli preget av at Regjeringen allerede i fjor høst gjorde et fundamentalt økonomisk veivalg: Den vil, som regjeringen Bondevik, at avkastningen av oljefondet, men heller ikke mer, hvert år skal brukes over statsbudsjettet. Det er dette som kalles handlingsregelen. Morgendagen vil bli preget av at Kristin Halvorsen derfor er dømt til å fremstå i rollen som en nøyeregnende bokholder. Det er ikke lett i et rikt land. Oppgaven er å gjenopprette balansen på årets statsbudsjett. Det gjelder selv når utgiftene øker på grunn av økt sykefravær.

Slappere år for år.

Det er ingen overraskelse at regjeringen Stoltenberg holder fast ved handlingsregelen. Stoltenberg var selv arkitekten bak regelen forrige gang han var statsminister. Men Halvorsens entusiasme har nok også en annen, mer politisk begrunnelse. Hun ser at handlingsregelen er i ferd med å endre karakter på grunn av den enorme påfyllingen som nå skjer på oljefondet. Når fondet årlig fylles på med oljeinntekter på 400 milliarder kroner, kan den økte avkastningen finansiere en ekstra økning i utgiftene på statsbudsjettet på 16 ekstra milliarder kroner hvert eneste år. Kristin Halvorsen har plutselig sett muligheten for å kombinere en merkbar økning i bruken av oljepenger med at hun holder minst like god orden i statens finanser som Foss gjorde. Halvorsen har til og med gått til det uvanlige skritt å advare om at det i en periode kan bli nødvendig å bruke litt mindreoljepenger enn handlingsregelen foreskriver. Slik kan Regjeringen hjelpe Norges Bank med å holde norske økonomi på stø kurs, uten at det blir nødvendig med store renteøkninger. Den vakre tanken er at hjertesaker kan tilgodeses samtidig som SV kan bli kvitt sitt gamle rykte for økonomisk uansvarlighet.

Forventningene.

Statsbudsjettet for 2007 kan bli tøft, men, som Halvorsen har regnet ut, vil handlingsregelen senere i stortingsperioden kunne gi en sterkere økning i bruken av oljepenger enn under noen tidligere finansminister. Problemet er at folks forventninger kan øke enda raskere. Det er lov til å minne om at det er lenge siden noen norsk regjering har overlevd et stortingsvalg her i landet. Det viktige, kanskje revolusjonerende, er at de fleste eksperter i løpet av et drøyt år har endret sitt syn på oljeprisen langt inn i fremtiden. De venter nå dobbelt så høy pris som tidligere, og langt høyere oljepris enn Finansdepartementet foreløpig har lagt inn i budsjettene.

Ny debatt.

Debatten om konsekvensene av en varig høy oljepris har knapt begynt. I fjor gikk analyseselskapet ECON bombastisk ut og hevdet at med en varig oljepris på 50 dollar, så forsvinner det norske pensjonsproblemet. To forskere ved Statistisk sentralbyrå, Erling Holmøy og Kim Massey Heide, tar i en ny artikkel ECON i skole. Økt oljepris betyr også økte lønninger og økte pensjoner, som begge deler øker statens utgifter. Men også de to økonomene kommer til at behovet for store skatteøkninger i fremtiden, for å møte eldrebølgen, nesten forsvinner.

Svimlende stort.

Handlingsregelen forblir en fornuftig regel for å dele oljeformuen mellom generasjonene. Men den politiske utfordringen ved å følge den vil kunne øke i takt med oljeprisen og oljefondets størrelse. Oljefondet vil på det største kunne bli fem-seks ganger så stort som i dag. Et av de mest spennende spørsmålene i den økonomisk-politiske debatten er derfor når finansminister Kristin Halvorsen vil gi sin vurdering av Norges økonomiske utsikter i en verden med varig høye oljepriser. Hvis vi får en smaksprøve allerede i morgen, vil fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett plutselig bli en spennende forestilling.