Skitten fremtid

DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON for vel 200 år siden var langt på vei basert på kull. Langt inn i forrige århundre var storbyene i Europa svarte av sot. Den som trodde at kull var gått ut på dato, må tro om igjen. De tre siste årene har forbruket i verden økt like mye som de foregående tyve årene. Langt over halvparten av økningen skyldes Kina.

Opp, opp.

Det internasjonale energibyrået, IEA, som er en samarbeidsorganisasjon for de rike industrilandene, spår at verdens energiforbruk de neste 25 årene vil øke med 50 prosent. Dessverre spås utslippene av klimagassen CO2 å øke enda mer, nemlig med 55 prosent. Utsiktene når det gjelder energi og klima ble oppsummert slik på seminar i Oslo med IEAs sjeføkonom Fatih Birol: "Fremtiden er skitten, usikker og dyr".

Tomhendt.

Verdens miljøministere reiste før helgen nokså tomhendte fra Nairobi, etter å ha kommet sammen for å finne ut hva verden skal gjøre når Kyoto-avtalen om begrensning av utslipp av klimagasser utløper i 2012. I de fleste land er både velgere og politikere mer bekymret for energimangel enn for landets egne utslipp av klimagasser. Men for verden sett under ett, er det miljøet og klimaet som er den store, uløste utfordringen. Verden vil etter hvert få mye mer fornybar energi, som vind og solenergi. Men ifølge IEA monner det ikke. Den aller største økningen i verdens energiforbruk, særlig i Asia, vil komme fra kull.

Kullkraftverk.

Derfor er planene i Rogaland, som Aftenposten fortalte om i går, om bygging av et kullkraftverk med fanging av CO2, spennende. Men virkelig spennende blir det først når kinesere og indere kan overtales til å betale ekstrakostnadene ved å deponere CO2 fra kullkraftverk i bakken. Dessverre er det langt frem dit. Global oppvarming er ikke den største bekymringen for makthaverne i Kina og India. Hvis de ligner på Vesten, må storbyene deres sotes ned først. Det kan ligge en slags trøst i at det allerede er begynt å skje.