OPSJON ELLER AKSJEOPSJON er finansiell fagterminologi, men heldigvis ikke så vanskelig å forstå. Historien om Thorleif Engers opsjonsavtale som konsernsjef i Yara er dessuten en spennende historie.En opsjonsavtale gir en leder en opsjon, eller rett, til å kjøpe en aksje i selskapet på et fremtidig tidspunkt til en pris som blir fastsatt på forhånd, når avtalen inngås. Hvis prisen eller kursen stiger, kan lederen skaffe seg aksjer til en pris som nå vil fremstå som billig, og deretter selge aksjene med gevinst.

Ren papirflytting.

Det hele er et enkelt regnestykke. Lederens gevinst er forskjellen mellom den fremtidige børskursen, som han selger sine aksjer til, og den lavere, forhåndsavtalte prisen som han kjøper aksjene for. Egentlig er det derfor unødig papirflytting at lederen kjøper aksjer og deretter selger aksjer. Selskapet kunne i stedet regne ut gevinsten og gi ham pengene rett i hånden. Det er akkurat det styret i Yara har bestemt seg for å gjøre i tilfellet Thorleif Enger og flere andre ledere i Yara. Yara kaller regnestykket "aksjebasert incentivprogram". I realiteten er det en opsjonsavtale, hvor den beregnede gevinsten utbetales direkte i kontanter.

Tåkeslør.

Men å gjøre opsjonsprogrammet om til et regnestykke har noen konsekvenser, likevel. Yara slapp på denne måten å be generalforsamlingen om fullmakt til å trykke nye aksjer til bruk i et vanlig opsjonsprogram. Dermed mistet eierne muligheten til å stanse avtalen, hvis de skulle ha ønsket det. Først ett år senere, våren 2005, får alle aksjonærene beskjed fra selskapet om hva som er skjedd, gjennom konsernregnskapet for 2004. Der kan de danne seg et bilde av incentivprogrammet, i hvert fall hvis de greier å koble sammen informasjonen i to fotnoter til regnskapet. I 2005- regnskapet er fremstillingen heldigvis ryddigere. Det var noe viktig som manglet i 2004-regnskapet. Regnskapet forteller ikke hvor kursen som Enger og andre ledere i fremtiden kan "kjøpe" aksjer til, 46 kroner pr. aksje, kommer fra.

Nøkkelen.

Det vanlige er at lederen får rett til å kjøpe aksjer i fremtiden til en kurs som er lik børskursen så tett opp til inngåelsen av opsjonsavtalen som mulig. Denne oppskriften fulgte Enger selv da han i vår, som styreleder i Telenor, lagde et nytt opsjonsprogram for konsernsjef Baksaas. Poenget er jo at lederen skal få et incentiv til å gjøre en god innsats i fremtiden; ikke høste fordeler av en tidligere kursoppgang. Men årvåkne eiere som leste en melding som Yara sendte til Oslo Børs fredag 18. juni 2004, ble kjent med en litt annen historie. 46 kroner er ikke børskursen rett før avtalen mellom Enger og Yara ble inngått, men børskursen en drøy måned tidligere. Hvis de, som Aftenpostens reportere, også hentet frem børsstatistikken, ville de ha kommet frem til følgende konklusjon: Yaras styre lovet Enger aksjer til den laveste kursen som noen gang var notert.

Ingen baktanker.

Yara sier selv at det lå ingen baktanker bak da selskapet bestemte at Enger skulle få rett til å kjøpe aksjer til kursen fra midten av mai. Professor Thore Johnsen støtter Yara; slikt skjer. Men konsekvensen er klar: Thorleif Enger får en ekstra gevinst på 4 millioner kroner den dagen det skal settes to streker under hans opsjonsregnestykke.