I SØR-NORGE har fellesferien druknet i regn. Trøsten er at vannmagasinene fylles opp og enkelte dager presser strømprisen under 20 øre kilowattimen. Ren, fornybar energi på billigsalg, altså.Det siste halvåret har klimaproblemene nådd helt til topps på den politiske agendaen, både i Norge og i resten av verden. Den våte norske sommeren kan virke som en solidaritetshandling fra høyere makter. Norge fremstår som et vasstrukkent flakslodd.

To kriser.

Men den siste uken er vi også blitt minnet om at vi ikke bare har et klimaproblem. Verden har også et energiproblem. Det internasjonale energibyrået, IEA, har offentliggjort en omfattende, ny analyse som har vakt oppsikt. Organisasjonens eksperter frykter at mangel på olje de nærmeste årene kan sende oljeprisen til himmels. Her er dilemmaet:Verdens store utfordring er å kvitte seg med sin avhengighet av fossile brensler. Men det nærmeste tiåret kan problemstillingen bli stilt på hodet, særlig når det gjelder olje. Hvordan kan verden skaffe nok olje? Olje er sort gull for økonomien. Men fra et miljøsynspunkt ligner oljen mer på narkotika, som skaper en farlig avhengighet. Olje er vanskeligere å erstatte enn noen annen energibærer. Tross Think og andre elbiler er bensin og diesel nesten enerådende i biler, båter og fly.

Tomme kilder.

Spørsmålet, slik IEA ser det, er hvor oljen skal komme fra. De største oljeressursene i verden finnes i medlemslandene i Organisasjonen av oljeeksporterende land, OPEC, og da først og fremst i MidtØsten. Men paradoksalt nok har nesten hele økningen i oljeforbruket i verden de siste 35 årene vært dekket gjennom økt produksjon i land utenom OPEC. Allerede for tre år siden advarte IEA om at produksjonen i landene utenfor OPEC snart ville flate ut. Det er denne advarselen IEA nå gjentar, men med mye større tyngde. Og i mellomtiden har den raske økonomiske veksten i Kina og India ført forbruket av olje i verden opp på en høyere og brattere bane. Derfor er også oljeprisen dobbelt så høy som for fire år siden.

Norges nedtur.

IEA er spesielt opptatt av at produksjon faller i Nordsjøen og Mexico.Norge lever fremdeles høyt på noen få kjempefelt som ble oppdaget på 1970-tallet, men oljeproduksjonen har falt med 15 prosent siden toppen i begynnelsen av dette århundret. Nye felt som Ormen Lange vil gi et visst pusterom. Men IEA venter videre og raskere nedgang i Norges samlede produksjon enn norske myndigheter har lagt til grunn. Fordi det er så vanskelig å spå den videre utviklingen når produksjonen på gamle felter først begynner å falle, er det vanskelig å avvise IEAs fremtidsbilde.

100 dollar fatet.

IEAs eksperter har liten tro på at OPEC-landene plutselig vil greie å treffe de investeringsbeslutningene som er nødvendig for å dekke opp svikten i andre land. Derfor spår IEA at oljemarkedet vil møte sannhetens time i løpet av de neste fem årene, med høyere oljepriser enn noen gang før. Hvor høye sier ikke IEA. Men det er sikker erfaring for at når oljemarkedet først er ute av balanse, kan prisutslagene bli store. Derfor bør vi være forberedt på at oljeprisen kan passere 100 dollar fatet.

Alle priser opp.

Med slike priser vil oljefondet fortsette å vokse i rast tempo på tross av at oljeproduksjonen faller. Men for forbrukerne blir det ingen nåde. Da høres det plutselig ut som en trøst at rikelig sommerregn fyller opp vannmagasinene i god tid før høsten. Men strømprisene påvirkes ikke bare av norske nedbørsforhold. Høyere pris på olje vil delvis smitte over på andre energibærere som gass og kull. Høyere strømpris fra kull- og gasskraftverkene på kontinentet vil nå Norge via overføringskablene mellom Skandinavia og kontinentet. Klimapolitikken vil også gi et bidrag. Fra 1. januar neste år, når varmekraftverkene i EU pålegges plikt til å kjøpe utslippskvoter for CO2, blir det temmelig sikkert et påslag også på de norske strømprisene. Denne uken, mens sommerflommen presset strømprisen ned mot 20 øre pr. kilowattime, ble strøm for levering til vinteren solgt for 47 øre på kraftbørsen, ifølge en reportasje i Dagsavisen.

Energi eller miljø.

Med slike utsikter blir spørsmålet om høye priser og energiknapphet kan underminere støtten til en ny og strengere internasjonal klimaavtale, med langt færre og mye dyrere utslippstillatelser. Klima og energiforsyning trenger ikke å stå i motstrid til hverandre. Høyere energipriser og lavere forbruk av energi må være en viktig del av løsningen av klimaproblemet. Høye priser vil dessuten hjelpe til å gjøre nye, mer miljøvennlige teknologier som vind og solkraft lønnsomme. Men ting tar tid. I alle land er det langt frem til sol- og vindkraft vil få stor betydning for den samlede energiforsyningen. Potensialet for kjernekraft er større, men byggetiden er lang og den politiske motstanden er fremdeles stor i de fleste land.

Energikappløp.

Derfor er sikker tilgang på energi blitt en topp-prioritet i alle land. Noen snakker om et globalt kappløp for å sikre kontroll med energiressursene, med store geopolitiske konsekvenser. Irakkrigen kan ses i et slikt perspektiv. Kina satser i Afrika, på jakt både etter energi og råvarer. Frankrikes tørst etter mer gass var en medvirkende faktor da Total, i samforstand med den nyvalgte franske presidenten, Nicolas Sarkozy, denne uken aksepterte de russiske kravene for å få tilgang til gass fra Stockmanfeltet.

Kamp eller samarbeid.

Kanskje er det dypeste dilemmaet dette: Klimaproblemet krever et vidtgående internasjonalt samarbeid og vilje til å påta seg bindende forpliktelser.Spørsmålet er om dette er mulig i en verden hvor frykt for fremtidig energiknapphet skaper nasjonalistisk kappestrid om ressursene. Da er det i hvert fall ikke nok med regnvær i Norge.