DENNE UKEN har tre tilsynelatende forskjellige oljesaker dukket opp i nyhetsbildet. Men egentlig henger de tett sammen. Tilsammen forteller de en god del om utsiktene og konfliktene som både norsk og internasjonal økonomi står overfor.

Statsminister Jens Stoltenberg forsøkte i går å skape inntrykk av at Regjeringen var i ferd med å arbeide seg skrittvis fremover mot en omforent løsning i spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Men det virker som SVs leder Kristin Halvorsen alt er fremme ved konklusjonen: Det skal ikke bores hvis den rødgrønne Regjeringen skal styre i en ny stortingsperiode. Dette er en strid SV vil gjøre alt for å vinne, sa Halvorsen i går.

Melkekua svikter.

Noen få timer tidligere la StatoilHydro frem et nokså begredelig økonomisk resultat – på nøyaktig null kroner. Hvert øre selskapet tjente i de tre siste månedene frem til sommerferien forsvant i skatt. Kanskje viktigere: Det blir ikke så mye skatt heller. Statens skatteinntekter svikter dramatisk sammenlignet med samme periode i fjor vår, da oljeprisen satte ny rekord med over 140 dollar fatet.

Likevel var konsernsjef Helge Lund mer opptatt av noe annet: StatoilHydros oljeproduksjon faller. Norsk oljeproduksjon passerte toppen for flere år siden.

«Skal vi opprettholde en langsiktig utvikling på norsk sokkel, er vi avhengig av tilgang på nye arealer», sa Lund. For sikkerhets skyld, for å plassere seg selv midt i valgkampen, føyde han til: De beste letearealene befinner seg utenfor Nordland.

Internasjonal svikt.

Det er ikke bare Norge som opplever sviktende oljeproduksjon.

Mandag lekket IEAs sjeføkonom Fatih Birol, noen av hovedresultatene i IEAs nye analyse av utsiktene for verdens oljeproduksjon i et intervju med den britiske avisen The Independent.

Verdens oljeproduksjon vil ifølge IEA passere toppen allerede om 10 år, minst et tiår tidligere enn hva myndighetene i de fleste land har regnet med.

IEA har i mange år hørt til pessimistene når det gjelder fremtidens oljeproduksjon.

Allerede i 2004 advarte organisasjonen om at det ble stadig vanskeligere å se hvor produksjonen skal komme fra i årene fremover. Konsekvensen kunne bli en oljepris som kom ut av kontroll.

I 2007 skjerpet IEA budskapet. Oljeproduksjonen, ikke minst i Nordsjøen, kan komme til å synke raskere enn ventet. Og de land som har reserver – dvs. de arabiske OPEC-medlemmene – mangler tilsynelatende enten evne eller vilje til å investere tilstrekkelig i ny kapasitet.

Sannspådd.

Spådommene slo som kjent til. I fjor nådde oljeprisen 147 dollar pr. fat og var med å dra verdensøkonomien overende.

Nå tar IEA enda hardere i. Sekretariatet har foretatt en detaljert vurdering av mer enn 8000 oljefelt som tilsammen står for tre fjerdedeler av den samlede oljeproduksjonen i verden. De fleste av de største feltene har oljeproduksjonen passert toppen og er på vei utfor bakke dobbelt så raskt som IEA anslo for to år siden.

Vendepunkt.

For StatoilHydro og andre tilhengere av oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen kan IEAs analyse virke som en lissepasning. IEA er de vestlige forbrukerlandenes organisasjon, og det hører med til jobben å advare mot avhengighet av importert olje, særlig fra Midtøsten.

Men budskapet fra IEA har de siste årene egentlig vært bredere. Økningen i oljeforbruket presser naturens grenser, øker klimaproblemet samtidig som det blir vanskeligere å trygge tilgangen på energi. Vi har med andre ord både et klimaproblem og et energiproblem.

For å si det med IEAs sjeføkonom: «Vi må forlate oljen før oljen forlater oss», sier Birol.

IEA-økonomene maner frem bildet av et historisk vendepunkt. Birol minner i intervjuet med Independent om at vår sivilisasjon er basert på olje – og at oljen tappes ut raskere enn de fleste lands regjeringer har tatt inn over seg. Energisparing og fornybar energi, inkludert atomkraft, må være en del av løsningen.

Men foreløpig trenges det ifølge IEA større investeringer i oljeutvinning.

Norge og verden.

Det er nesten for godt til å være sant. Tilsynelatende er Norges oljerikdom i hele verdens interesse.

For halvannet år siden sa daværende olje- og energiminister Åslaug Haga i et intervju med Aftenposten at Norge trenger å redusere forbruket av energi fordi vi sløser. Men «tanken på at vi (Norge) skulle skru igjen olje- og gasskranene ut fra et klimaperspektiv er med respekt å melde en usolidarisk tanke. Verden trenger mer energi».

Nå sier IEA at tilgangen på olje vil bli knappere enn noen har forestilt seg for få år siden. Både fysisk knapphet og politiske ustabilitet kan sende oljeprisen i taket og utløse nye økonomisk tilbakeslag, kanskje allerede i 2011 eller 2012.

Veien ut av oljealderen vil med andre ord bli særdeles humpete. Til slutt kanskje også for Norge.