SKØYTEFORBUNDET skal ha honnør for at de viste enstemmig nulltoleranse for det som er blitt oppfattet som grov trakassering.

Peter Muellers verbale kanonade mot Maren Haugli i det åpne rom i Berlin var så pinlig og så uforenlig med idrettens eget sett av verdier og etiske kjøreregler at treneren måtte sparkes.

Alle tungt meningsberettigede i toppen av norsk idrett som har hatt noe med denne saken å gjøre mente det, og det er sjelden kost.

Her handlet det om idretten som rollemodell i samfunnet, toppidrettens troverdighet og en bajasoppførsel fra en grovkornet skøytetrener som ikke sto i stil til dette.

Ferdig for alltid.

Da hadde det til slutt ikke noe å si at det var gullhåpet Håvard Bøkkos nærmeste samarbeidspartner som måtte vike. Menneskeverdet var viktigere enn resultatene.

Fornuftig nok.

Derfor vil det ikke bare være underlig hvis Mueller skulle dukke opp i teamet rundt Bøkko før OL. Det vil sprenge i fillebiter alle ordene om etikk som toppidrettssjef Jarle Aambø og skøytepresident Vibecke Sørensen serverte under pressekonferansen på Olympiatoppen i går.

For er det nulltoleranse mot slik oppførsel den ene dagen, så må det også være slik dagen etterpå. Uansett om det bare har med treninger å gjøre.

Hvis ikke blir avskjeden med Mueller bare patetisk.

Elendig kombinasjon.

Det er sikkert mange rundt omkring i Skøyte-Norge som nå er glad for at den 55 år gamle amerikaneren ikke lenger er landslagssjef. Mueller er en type som enten elskes eller hates.

Sarte sjeler og breikjeften fra Madison i Wisconsin er en elendig kombinasjon. Men det visste Norges Skøyteforbund da de hentet ham til Norge i 2003.

Spesielt forholdet mellom Mueller og den såkalte Borgersen-klanen og Haugli-familien har vært betent. I et Skøyte-Norge som altfor lenge har vært preget av uenighet, sutring, intriger og familier med egne interesser, må det være en sterk, tydelig, inkluderende og diplomatisk leder på toppen.

Mueller var ikke en slik sjef, selv om han helt åpenbart er en av verdens beste skøytetrenere.

Men en god teknikktrener er ikke det samme som en god leder.

Skøytesportens Kojonkoski.

Ja, han var respektert innad i landslagsgruppen, men ikke like spiselig rundt omkring. Oppførselen hans i mediene har heller ikke alltid vært en kommunikasjonsmessig innertier.

Nå trengs et skøytesportens svar på Mika Kojonkoski, finnen som greide å forene alle utskuddene i Hopp-Norge.

En som får alle til å dra i samme retning.

En som gjør sitt til at Håvard Bøkkos OL-plan ikke forkludres enda mer.

Og sist, men viktigst av alt:

En som ikke tråkker med klappskøyter over grenser for normal folkeskikk.