I MINUSGRADENE på Alfheim stadion var det glisne tribuner.

Heller ikke i snøballkampen på Røkkeløkka var det fullt hus da erkerival Rosenborg kom på besøk til rundens storkamp.

Til og med i fotballgale Bergen slet de lørdag med å trekke 15000 tilskuere til Brann stadion.

Bare på én av syv arenaer var det flere tilskuere i serieåpningen enn hva gjennomsnittet var i fjor. Publikumsfraværet talte sitt klare språk:

Termosfotball lokker ikke.

Lunken holdning.

Fotball den samme helgen som Marit Bjørgen og Petter Northug lager folkefest i Nye Kollen blir feil. Helt feil.

Men det er ikke den rekordtidlige seriestarten og publikums lunke holdning som det bør brukes mest krefter på akkurat nå. Det er mye viktigere å sette i gang en diskusjon om fjorårets utvidelse fra 14 til 16 lag har vært en suksess.

Mitt klare svar er nei.

Da Fotballtinget i 2008 vedtok at eliteserien skulle økes fra 14 til 16 lag, var det ikke mange som hadde innvendinger. 16-lagsserien var egentlig bare tenkt som et steg på veien mot 18 lag.

Det var en slags hallelujastemning i Fotball-Norge. Alle så muligheter, ingen så begrensninger.

Som Allsvenskan.

Men i fjor kom de første faresignalene. Akkurat som det gjorde i Sverige også da våre naboer utvidet Allsvenskan.

Publikumstallene her hjemme sank.

Som i Sverige.

Interessen kjølnet.

Som i Sverige.

Jeg er redd utviklingen fortsetter i år.

Det er VM-år. Sannsynligvis blir det flere uinteressante kamper. Dessuten er publikumslaget Fredrikstad erstattet med lag som Haugesund, Kongsvinger og Hønefoss. Denne trioen vil vel samle omtrent like mange folk tilsammen som det Fredrikstad gjorde alene.

Å strekke sesongen noen uker i forkant og bakkant var et middel på veien for å utvikle norsk fotball både her hjemme og internasjonalt. Matching til langt ut i november er en nødvendighet hvis norske lag henger med i en av europacupene utpå senhøsten. Seriestart i midten av, eller aller helst i slutten av mars, er også av betydning for å kunne tilpasse seg den internasjonale terminlisten.

Nivåheving.

Men er det for eksempel utviklende for Rosenborg å spille flere kamper mot dårlige norske eliteserielag?

Hadde det ikke vært bedre at eliteserien spisses?

Hvis Fotballtinget om to år går inn for 12 lag, kunne man hatt trippel serie, brukt sommerpausen til å spille og økt antall kamper fra 30 til 33. I Danmark har de en lignende modell.

Sannsynligvis ville et slikt grep ha gjort norske klubblag sterkere internasjonalt. Landslaget kunne også ha fått et lite løft.

De beste spillerne hadde vært samlet i færre klubber. Nivået ville økt. Og vi ville ganske sikkert fått mange flere fengende toppkamper.

Det er tross alt bedre med 12 gode lag enn 16 middels gode.