Et kaldt produkt
SPEKULASJON. Forlaget kaller "Frognerfitter" for en roman, men de kunne like gjerne ha kalt den for en Frogner-quiz. Og man trenger et utested, ikke en roman til å arrangere det.
AV:
Publisert:
Oppdatert:
Aftenposten har publisert en presisering om denne kommentaren. Les presiseringen til høyre.
FROGNERDOPET. Frognerdritten. Frognerfreaks. Debutanten Alexia Bohwim kunne ha kalt romanen sin ganske mye, men valgte å kalle den for "Frognerfitter". Bokprosjektet lyder like spektakulært som tittelen. I romans form har forfatteren bestemt seg for å avsløre hva som befinner seg av borgerlig galskap i bydelen vest i Oslo. Det handler i hovedsak om venninnene Susy og Billie, to grenseløse outsidere som klarer å sniffe seg frem til bydelens tilbud av dop, sex, vold og utallige menn. Hovedpersonen Billie får diagnosen syfilis, Susy dør. (Det siste åpner boken med, så slutten er ikke avslørt.) Kort oppsummert, på Frogner bor ikke bare forfattere, skuespillere og kjendiser, men også deres barn, og de - ifølge forfatteren - er på den strake vei inn i helvetesilden. Og alt dette gjengis i et følelsesløst språk.Biografisk.
"Det blir heimstaddiktning fra Frogner, og boken handler om mye av det som skjer rett foran øynene på oss," opplyser forlaget. De siste dagers biografidebatt har gjenopplivet våre tanker om hvorvidt kunnskap om en forfatters liv kan være avgjørende for forståelsen av vedkommendes verk. Frode Grytten uttalte nylig i et foredrag at biografiene om Hamsun har ødelagt for hans lesning av forfatteren. I "Frognerfitter" inviterer forlaget, forfatter og den varslede autentisiteten til det motsatte, de vil at vi skal spekulere i hvilken opprinnelse halvoffentlige karakterer og anekdoter har. Bokens agn er først og fremst den saftige tittelen, deretter den iboende spenningen i at levende mennesker med gjennomsiktige dekkhistorier befolker boken. For den indre krets vil de fleste være gjenkjennelige, for resten av Oslo vil flere kunne gjette seg frem - for resten av Norge? Uinteressant.Pornografisk?
Svenske Carina Rydberg har gjort seg kjent ved å ta lignende grep, men hos Rydberg gjennomsyrer disse hele forfatterskapet - og hun bruker ekte navn. I nabolandet har debatten derfor dreid seg om man ikke har moralske forpliktelser, selv om det juridiske er i orden. "Man skal ikke utnytte mennesker man kommer i kontakt med privat, der de er uten vern. Hittil har vi vært forskånet for nedrighetsgenren", uttalte Peter Danowsky i forkant av Rydbergs utgivelse av romanen "Djävulsformeln". Advokaten som har spesialisert seg i opphavsrett, stiller spørsmål ved om romanforfatteres personlige katharsisprosjekt trenger å bli roman. Hvordan skal man for eksempel forholde seg til at Bohwim utleverer en død venninne ved å gjengi hvordan hun ble grovt mishandlet av en kjæreste? Eller vil Bohwim at vi skal forholde oss til det som fiksjon? Ikke lett å si da boken strander ved sin egen biografisk-pornografiske utilstrekkelighet.Demokratisering.
"Frognerfitter"s litterære kvaliteter kan umulig ha forført forlaget, det finnes 19 år gamle bloggere der ute som skriver fletta av Bohwim. Men ser vi bakover i Kagges backlist kan man kanskje se noen forklaringer. De har de siste årene lykkes i sin demokratisering av hvem som får skrive bøker - du skal få være Anonym ("Kongepudler"), tidligere Se og Hør-reporter eller en forfyllet tobarnsmor fra Frogner. Det at du ikke behersker håndverket skal ikke stå i veien for formidlingstrangen.Den avslørende "En helt vanlig dag på jobben" (2007) som viste oss verden i Se og Hørs kulisser, har derfor noe til felles med "Frognerfitter". Begge bøkene er skrevet over samme lest, det vil si korte kapitler, episodiske oppramsinger og gjentatte cliffhangergrep. Men der førstnevnte skapte en viktig debatt om samfunnets grumsete sider, er det vel heller tvilsomt at Bohwims eksempler utløser mer enn et par øyenbrynsløft på Solli plass.Engler.
Toni Morrison sa i et intervju for noen år siden: "Jeg finner musikk i språket. Det finnes forlagsspråk som ikke har noen smak eller lukt." Kagge forlag gir sine debutanter en mal. Skriv kort, tyn ut historier og utstyr deg selv med tro på at samfunnet venter på din historie. I noen tilfeller har de hatt rett. I dette tilfellet luktet det ingenting, det smakte ingenting - vi opplevde kun et kaldt produkt. Dessuten, ingen trodde vel helt seriøst at Frogner var bebodd av engler?Les også
Siste fra seksjon
-
Filmen som beveger massene
En video som Kony 2012 viser hvilke friheter en dokumentarist kan ta seg. Resultatet er ikke en film, men et imponerende «weapon of mass seduction».
09 mars 2012 13:32
I denne kommentaren kom kommentatoren i skade for å formulere seg slik at det kunne oppfattes som om bokens hovedperson er identisk med bokens forfatter. Aftenposten presiserer at hovedpersonen i romanen er oppdiktet, og vi beklager at kommentaren kunne misforstås.


Kommentarer