Au pair: En billig hushjelp

STERK ØKNING. Norge er et av flere europeiske land som nå opplever en sterk økning i antall au pairer. Mens det tidligere var vanlig for norske jenter å ta et års "pause" som au pair etter endt videregående skole, er trenden nå blitt snudd på hodet. Stadig færre norske jenter har interesse for å reise til utlandet på denne måten.

Hos velstående familier.

Norske småbarnsfamilier som befinner seg i "tidsklemmen", syntes derimot for alvor å ha oppdaget au pair-ordningen. De aller fleste au pairene som kommer til Norge i dag, er fra land som er blant verdens fattigste - og de jobber hos velstående norske familier.Au pair-ordningen er ment å være en form for kulturutveksling - og den har også i lang tid fungert slik - der unge mennesker skal få sjansen til å oppleve et fremmed land ved å bo trygt i en vennlig og åpen vertsfamilie. Au pair betyr for øvrig "på like fot".Men i Norge i dag fungerer ordningen noe annerledes.Mens au pairer tidligere typisk reiste fra et vestlig, industrialisert land til et annet, kommer au pairene i dag fra fattige land i øst til rike i nord. Mange au pairers bakgrunn er preget av arbeidsledighet og fattigdom. I stedet for et ønske om opplevelser og spenning, kommer de med et sterkt ønske om å forbedre sin egen, og ofte sin families, livssituasjon.

Eneste alternativ.

Strenge immigrasjonsregler gjør det nær umulig for fattige å få innpass i vestlige land, og mye tyder på at mangelen på lovlige alternativer gjør det å reise som au pair mer attraktivt.Den økte populariteten har dessverre ført til at en del formidlingsbyråer tar seg mer enn godt betalt for å formidle au pair-søkere til Vesten. Det er ikke uvanlig at au pairer har betalt summer som tilsvarer flere månedslønner i hjemlandet for å komme hit.

Bare lov i to år.

Enkelte av au pairene kommer for å lære seg norsk, i håp om å oppnå oppholdstillatelse på annet grunnlag etter endt tid som au pair er over - en kan bare være au pair i to år. Å være au pair er for dem bare et steg på veien, ikke målet i seg selv.For andre handler det å være au pair først og fremst om å tjene penger for å overleve. Det er situasjonen for den filippinske Emmalyn, som vi møtte i TV 2-dokumentaren "Mammaranet" i går kveld. Den unge alenemoren reiste til Norge som au pair i et desperat forsøk på å forsørge sin datter på ett år og resten av familien, som var tynget av gjeld og fattigdom.

Gammelt avtaleverk.

Au pair-ordningen er unik, og har spesielle regler. En au pair har ikke status hverken som student eller arbeidstager. Norge følger Europarådets avtaleverk fra 1969. Dette avtaleverket setter internasjonale rammer for og prøver i en viss grad å beskytte au pairene. Det høres bra ut, men ikke bare er det gammelt, det er også få andre land som følger det - Norge har bare følge av Danmark, Frankrike, Italia og Spania.Årsaken til det er blant annet at avtaleverket anses som utilstrekkelig av andre lands regjeringer, blant annet Tyskland og Luxembourg. Fremtiden til avtaleverket er nå usikker, og er for tiden under vurdering.

Billig arbeidskraft.

Min mastergradsforskning viser at au pair-ordningen i all hovedsak fungerer som en måte for Norge å importere billig arbeidskraft på til å gjøre det arbeidet vi enten ikke har lyst eller tid til å gjøre. Slik ordningen fungerer i dag, er sjelden slik den er ment å fungere: Au pairene er ikke au pair, men billige hushjelper.Som ikke-statsborgere er au pairer en tilnærmet gratis arbeidskraft for mottagerlandet, det følger ingen utgifter med dem. Au pairen på sin side betaler skatt av verdien på den kost og losji de mottar - noe som fører til at de fleste ikke får utbetalt mer enn rundt 2500 kroner i måneden.

Erstatter kvinnenes arbeid.

Au pairene erstatter de norske kvinnenes arbeid i hjemmet, og sørger derfor for å lappe sammen hullene i noe som syntes som et mislykket forsøk fra det offentlige med hensyn til å fremme adekvat omsorg for barn og likestilling mellom kjønnene.At ofte høyt utdannede norske kvinner vender tilbake til arbeidsmarkedet, i stedet for å være hjemme med barn, er ikke bare bra for den enkelte familiens økonomi, men det vil også styrke norsk økonomi. En svakhet ved au pair-ordningen som virkelig kommer til uttrykk når ordningen blir misbrukt, er at det ikke er noen form for kontroll med au pairenes bo- og arbeidsforhold. Videre er au pairenes oppholdstillatelse knyttet til vertsfamilien, noe som i praksis betyr at dersom vertsfamilien er misfornøyd, er sjansen stor for at de blir sendt ut av landet.De fleste au pairer, særlig de som befinner seg i desperate situasjoner, går utrolig langt i forsøket på å sikre sitt opphold i Norge.Slikt er det lett å utnytte, og dessverre skjer dette oftere enn en kanskje skulle tro.

Mye arbeid, lav lønn.

I 1997 innførte filippinske myndigheter et forbud mot å være au pair i Europa. Forbudet kom etter at den filippinske ambassadøren i Stockholm fikk inn flere klager fra au pairer i Skandinavia, blant annet på lange arbeidsdager og lav lønn. Filippinske myndigheter mener au pairene blir utnyttet - at de fungerer som hushjelper og derfor bør ha rettigheter som andre arbeidstagere.Tross dette forbudet, og klagene som lå til grunn for det, gjorde det norske Utlendingsdirektoratet ingenting - det fortsatte å ta imot filippinske au pairer uten å bedre forholdene deres. Norske formidlingsbyråer, derimot, sluttet å formidle dem, for ikke å gå imot filippinske myndigheters vilje.

Hver tredje fra Filippinene.

Tross disse "problemene" har antallet au pairer fra Filippinene økt dramatisk de siste årene. I 2005 var hver tredje au pair i Norge fra Filippinene. Filippinske au pairer er svært populære blant norske vertsfamilier, og formidlingsbyråer melder om folk som spesifikt etterspør au pairer av denne nasjonaliteten. Samtidig er det meldt om, fra flere hold, at det er særlig filippinske jenter som blir utnyttet.Utlendingsdirektoratet offentliggjorde i februar i år sin utredning om au pair-ordningen. Den kom som et resultat av mediepress forrige sommer. En av "løsningene" de kom frem til, var at det kanskje kunne være en idé å forby filippinske au pairer å være au pairer i Norge - inntil forbudet i hjemlandet oppheves.

Vi misbruker ordningen.

Årsaken til problemene ligger helt klart i Norge, i vårt misbruk av au pair-ordningen, og derfor vil en slik politikk ikke være annet enn ren ansvarsfraskrivelse. Dersom Norge innrømmer at det her er lite kulturutveksling som finner sted, at au pairene faktisk er hushjelper, og skaffer dem rettigheter som andre arbeidere har - da hadde med all sannsynlighet Filippinene ikke hatt noe imot at unge kvinner reiste hit for å arbeide. Da hadde vi løst i hvert fall noen av problemene for de filippinske "au pairene".