Barn kan bidra

Les også:

FOTO: PRIVAT

FOTO: Privat

Hør på barna

Om kunden vil ha et praktbygg med store flerbruksrom eller åpent kjøkken, må arkitekten uansett gi drømmene og behovene konkrete former. En familie trenger noe annet en enn en enslig, en voksen har andre behov enn et barn. Men det er sjelden barna selv blir spurt. Barnas stemme har lett for å drukne, og de er avhengig av at voksne ivaretar deres interesser.

I utstillingen Building Blocks er barna bestillere. Utstillingen viser hvordan steder og hus blir når barna bestemmer. Arkitektene har i samtaler med barna undersøkt deres egenuttalte behov og ønsker. Sammen har de kommet frem til konkrete byggverk. Utstillingen er et eksperiment som belyser at svarene og informasjonen man får avhenger av hvem man spør.

Barn liker ikke nødvendigvis det vi tror

Viktige innspill

Alle har rett til å bli hørt, ikke bare de pengesterke, de snakkesalige eller de som skriker høyest. Retten til å påvirke nærmiljøet er nedfelt i lover og regler. Når byen bygges, er vi alle kunder. Byen bygges for alle som bruker den, enten de bor der, er på besøk eller reiser igjennom. Byen er for unge og gamle, friske og syke, sjenerte og utadvendte. Planleggerne skal dekke behovene til alle. Det krever inngående kunnskap om preferanser, ønsker og behov. Du må stille de riktige spørsmålene – til de rette personene.

Når vi spør barn hva som er viktig for dem, får vi overraskelser. Barn liker ikke nødvendigvis det vi tror. Lekeplasser kan være kjedelig. Barn leker vel så gjerne på de «grå» arealene i byen, de rotete stedene som ikke har noe klart formål. Steder som vi voksne ofte synes er stygge eller farlige. I barnas øyne er de spennende. Om de får lov til å leke der er en annen sak.

Steder som gir rom for utfordringer og kreativitet har en lang tradisjon i Norge, men utfordres stadig av krav til sikkerhet, drift og vedlikehold. Barn selv gir uttrykk for at de ønsker plass rundt seg. Lys og luft, steder å spille ball, sykle i åttetall, klatre i trærne eller slenge seg i tau. Aller, aller best er det om det finnes vann tilgjengelig. Flytende i formen om sommeren, krystallklart og frossent om vinteren – perfekt for en nyslipt skøyteegg.

Parkeringsplassen kan fungere som fotballbane når bilene er borte. Promenaden langs havnefronten egner seg dårlig for noe annet enn å sykle fra A-B. Den har kanskje mer å by de voksne enn barna. Bakgårder preget av variasjon appellerer til barn i alle aldre og sjenerøse parker, der man kan tråkke på gresset, er gull verdt for den oppvoksende generasjon. Det viser kartlegginger Norsk Form har gjort sammen med barn og unge i flere norske kommuner, såkalte Barnetråkkregistreringer.

Utfordrer pengejaget

Norske byer ønsker å tiltrekke seg barn og barnefamilier. Samtidig er det, paradoksalt nok, de kvaliteter barn setter pris på, som først kuttes i mange nye boligprosjekter. I pressområdene rundt de store byene er behovet for mange boenheter i stadig konflikt med behovet for uteområder. Resultatet er gjerne mange leiligheter rundt trange, skyggefulle gårdsrom med noen ensomme lekeapparater. Mens man under byfornyelsen slo sammen bakgårder og åpnet opp for mer aktiv lek, preges byplanleggingen i dag av trange rom inne og ute.

Å få barna i tale og hente frem relevant kunnskaper er krevende for planleggere så vel som politikere. Det tar tid å oppnå kontakt, det fordrer gjennomføring for at tilliten fra barna skal vare og det er sjelden svarene man får er umiddelbart forenlige med ønsket om maksimering av profitt. I de største byene finner vi flere eksempler på uterom der barn hverken har kommet til orde eller blitt tilgodesett.

Samarbeid om byen

Barnas innspill må behandles med respekt og realisme. Barnas perspektiver er verdifulle, men barn skal ikke være byplanleggere. Det må skje i samråd med voksne. Det er en finstilt balanse mellom ikke å overkjøre barna, men heller ikke love at byen helt og holdent kan skapes i deres bilde. Det handler om en gjensidig nysgjerrighet. Dette, og samrådet, er kjernen i medvirkning. Til syvende og sist er det vi voksne som er ansvarlige for den byen vi tilbyr barna. Det ansvaret hverken kan eller bør vi skyve over på dem.

Gevinsten ved å involvere mange i planleggingen av bygg og byer veier likevel opp for bryderiet med en sammensatt medvirkningsprosess. Det gir mer kunnskap hos planleggerne. Samtidig skaper det sterkere eierskap til og deltagelse i nærmiljøet for barn og voksne. Resultatet er bedre bygg og byer for alle.