Den norske døren til Darwin

Eventyr og vitenskap. Peter Christen Asbjørnsen, kjent for sin innsamling av norske eventyr sammen med Jørgen Moe, introduserte også Darwins evolusjonsteori i Norge.

I år er det 200 år siden Peter Christen Asbjørnsen ble født (15. januar 1812), en nasjonal kulturpersonlighet, som også var en fremstående naturforsker. I februar – marsnummeret av tidsskriftet Budstikken i 1861 var det Asbjørnsen som for første gang introduserte Darwin og hans hovedverk Artenes opprinnelse (først publisert 24. november 1859 i England) for norske lesere gjennom artikkelen "Darwin’s nye Skabningslære". Denne artikkelen kom på trykk mer enn 10 år før medisinerprofessoren Ernst Ferdinand Lochmann forsøkte å sette Darwin og hans utviklingslære på dagsorden under et møte i det som i dag heter Det Norske Videnskaps-Akademi, DNVA; et forsøk som mislyktes på grunn av manglende kunnskap blant tilhørerne.

Thore Lie, Ph.D, Seniorredaktør, Gyldendal Akademisk

FOTO: PRIVAT

Hvordan hadde så Asbjørnsens fått kjennskap til Darwin? Formodentlig gjennom egen lesning av utenlandsk litteratur, men også gjennom venner og bekjente, ikke minst den svenske zoologen Sven Loven (som selv hadde presentert Darwins lære på et møte i Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm bare omkring fire måneder etter at den engelske utgaven hadde kommet ut).

Nils Chr. Stenseth. Professor, Universitetet i Oslo, preses i Det Norske Videnskap-Akademi.

FOTO: AP

Asbjørnsens artikkel "Darwin’s nye Skabningslære" er en omfattende beskrivelse på nesten 13 sider, som ofte er blitt sitert. Den er imidlertid skrevet med gotisk skrift, slik det var vanlig på den tiden, og er derfor vanskelig å tilegne seg for dagens lesere. I mars i år kommer imidlertid artikkelen "oversatt" til vår moderne skriftform (i jubileumsboken En dør til Asbjørnsen og hans verden redigert av Erik H. Edvardsen).

Naturvitenskapelig karrière

Skal vi forstå Asbjørnsens Darwin-artikkel, og hvorfor han skrev den, må vi kjenne til hans naturvitenskapelige karrière. Peter Christen Asbjørnsen tok examen artium i 1833, etterfulgt av examen philosophicum i 1837 der han fikk beste karakter i naturhistorie. Som så mange andre med sterke naturvitenskapelige interesser, startet han først på medisinstudiet, men orienterte seg snart mot zoologien og botanikken.

I denne perioden startet Asbjørnsen også sin populærvitenskapelige aktivitet, og i 1838 kom første av i alt seks bind av hans velkjente Naturhistorie for Ungdommen. I 1840- og 50-årene fulgte en rekke populærvitenskapelige artikler, hovedsakelig i tidsskrifter som Skilling-Magazin og Illustreret Nyhedsblad.

Det var som marinbiolog at Asbjørnsen skulle nå lengst på det naturvitenskapelige området. Alt fra studiedagene hadde han interessert seg for dyrelivet i havet, og i 1846 fikk han et stipend for å drive "zoologiske Undersøgelser og Excursioner" i områdene utenfor Arendal. Som marinbiolog gjorde Asbjørnsen en rekke oppsiktsvekkende funn. Det første kom i 1851, da han fant en sjelden sjøfjærart i Rauerfjorden utenfor Onsøy.

Asbjørnsen selv håpet på å få en fast tilknytning til Universitetet. Han søkte på en stipendiatpost, men da denne isteden gikk til en astronom, måtte Asbjørnsen bare konstatere at han måtte fortsette med zoologiske undersøkelser på amatørbasis.

Oppsiktsvekkende funn

Det mest oppsiktsvekkende av alle Asbjørnsens funn skjedde i august 1853, i Hardangerfjorden like utenfor Hesthammer. Fra en loddrett bergvegg på nesten 400 meters dyp fikk han opp en sjøstjernelignende organisme med en oransjerød skive i midten, og med elleve lange tynne armer festet til denne. Det største eksemplaret han fanget var nesten 70 cm i diameter. Asbjørnsen ga den navnet Brisinga, etter Frøyas halssmykke Brisingamenet, som den norrøne guden Loke hadde kastet i havet. I vår tid brukes gjerne navnet brisingstjerne, med det latinske navnet Brisinga endecacnemos. Dette funnet vakte internasjonal oppmerksomhet, men dessverre har aldri Asbjørnsen fått den kreditt han burde fått -  andre, mer etablerte forskere beskrev arten uten å referere til Asbjørnsen, og fikk æren.

Utnytte naturressurser

Det åpnet seg nye muligheter, som skulle styrke Asbjørnsens naturvitenskapelige interesser. Han hadde lenge vært opptatt av hvordan man best kunne utnytte naturressurser som skog, myr og torv og skrev flere bøker om dette, bl.a. Om Skovene og om et ordnet Skovbrug i Norge, 1855, Om Myrdyrkning, 1856, og Torv og Torvdrift, som utkom i 1868. I 1856 fikk han et toårig stipend, som gjorde ham i stand til å studere ved det anerkjente forstakademiet i Tharand i Sachsen, like ved Dresden. Denne utdannelsen sikret ham en god og sikker inntekt, både som forstmester og senere også som torvmester.

Avventende

Asbjørnsen forsto betydningen av Darwins syn på artenes opprinnelse og utviklingshistorie, men den stort anlagte artikkelen i Budstikken fikk liten respons i 1860-årenes naturvitenskapelige miljø. I motsetning til i andre land, der debatten gikk heftig i vitenskapelige miljøer, fantes det liten eller ingen aktivitet i tilsvarende miljøer her hjemme. Universitetsbiblioteket hadde anskaffet både den engelske og den tyske utgaven av Darwins hovedverk i 1860. Utlånene var imidlertid beskjedne, selv om protokollene viser at flere sentrale universitetsforskere hadde hatt bøkene til låns, og de akademiske diskusjonene uteble.

Moderne tankeretninger og farlige, radikale ideer preget ikke samfunnsdebatten i særlig grad, og hele tiåret var på en måte avventende overfor det som skulle komme senere. Diskusjonene blusset da også opp i 1870- og 80-årene, men det er ganske påfallende ved debatten her hjemme, at stridstemaene i hovedsak skulle dreie seg om livssyn, moral og etikk, og i mindre grad om naturvitenskapelige spørsmål.

Seksuell seleksjon

Darwin, vitenskapen og menneskeheten feires årlig med arrangementet Darwin Day, i tilknytning til Darwins fødselsdag. Ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo avholdes Darwin Day mandag 13. februar, over et tema som ble introdusert av Darwin, men som fremdeles utforskes: Seksuell seleksjon. Peter Christen Asbjørnsen ville nok vært interessert i å delta på det arrangementet.

Les også:

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere bilder

FOTO: TEGNING: ARNE NØST

Mest lest meninger

Lyset som aldri tar slutt

Nini Stoltenberg (1963-2014). Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det.

No har fortida fått nok

Salderingsdebattane i norske kommunestyre kan tyde på at gamlefolket, vi pensjonistane, har vore grådige til det usømmelege, kanskje til det farlege.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer