• Det er jødiskheten i seg selv som forarger, skriver Sara Azmeh Rasmussen. Her fra Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo.

    FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN

Det muslimske jødehatet

Hvorfor er hatet mot muslimer selvforklarende, mens hatet mot jøder alltid bortforklares?

Sara Azmeh Rasmussen.
"Vi blir trakassert og vi blir fysisk angrepet. Det er ingen tvil om hvem som står bak, nemlig personer som har bakgrunn i Midtøsten". Dette var svaret fra informasjonsansvarlige i den jødiske menigheten i Malmø på spørsmålet fra Aftenposten om hvorfor jøder rømte byen. Ett år har gått siden saken sto på trykk. Svenske myndigheter har lovet å ta tak i problemet, men antall anmeldelser av antisemittisk vold har likevel økt.

Mange barnefamilier har sett seg nødt til å forlate sin fødeby for å gi barna en tryggere hverdag på skolegårder der "jøde" ikke er et hyppig brukt skjellsord. Den eneste rabbineren i Malmøs lille menighet på omtrent syv hundre medlemmer, Shneur Kesselman, forteller om trakassering på vei til og fra synagogen. I mars kjørte en bil opp på fortauet der han gikk sammen med to menighetsmedlemmer for å skremme ham.

Tydelig mønster

Slik er forholdene nå i nabolandet Sverige, men mønsteret er tydelig også i Norge. Vårt Land melder om elleve antisemittiske handlinger mot medlemmer i Det Mosaiske Trossamfunn bare den siste måneden. Når dette rammer et trossamfunn på om lag ett tusen individer, og hatet som blir kanalisert gjennom hærverk, sjikane og trusler er rettet mot en jødisk minoritet på omtrent to tusen individer i hele riket, er det underlig at det ikke blir ropt varsko.

Kan noe av svaret ligge i at mye av denne typen hatkriminalitet begås av en større minoritet, norske muslimer med røtter i Midtøsten og Nord-Afrika, mot en mindre minoritet? Er dette en ubehagelig sannhet i de politiske salene og vanskelig håndterbar i sivilsamfunnet? Antisemittisk hatkriminalitet fra et segment i den etnisk-norske befolkningen forekommer, og kan være med i disse ferske tallene. Den er alvorlig nok. Men klassisk antisemittisme blir grundig behandlet i forskningsinstitusjonene, godt kommunisert i norsk offentlighet og bredt fordømt. Nynazister og andre antisemitter blir sett på som bærende på en forskrudd virkelighetsforståelse og med rette marginalisert. Når det gjelder muslimsk antisemittisme er bildet ganske annerledes.

Ikke tolerert av muslimer

Det finnes i dag nok av bevis på at den jødiske religiøse og kulturelle tilstedeværelse ikke blir tolerert i byer hvor det finnes muslimer. En gruppe ungdommer som går med Davidsstjerner og kalotter på gaten blir oppfattet som provoserende, og kan risikere å bli utsatt for voldsomme reaksjoner. Det er jødiskheten i seg selv som forarger. Men de mange muslimer og filantroper som ikke øyner noen andre former for rasisme i vårt samfunn enn det de kaller "islamfobi", har et annet syn på saken.

Spør man hva det sterke mishaget mot jøder bunner i, kommer det en lang strøm av politisk analyse av konflikten i Midtøsten. Får man endelig komme til orde og lykkes med å tvinge diskusjonen tilbake til innenriksarenaen, hører man om en angivelig kobling mellom jøder og høyreekstreme grupper. Hvordan da? spør man forbløffet. I den minst konspiratoriske utgaven går dette argumentet ut på at muslimsk jødehat brukes for å rettferdiggjøre muslimhat. Konklusjonen er med andre ord at jøden er "skyldig". Hatet mot muslimer er selvforklarende, mens hatet mot jøder alltid kan bortforklares. Hvorfor?

Skremmende antisemittisme

I mars 2010 gransket Vårt Land en bok som var til salgs i Det Islamske Forbundets Bokhandel. Da forstander, Basim Ghozlan ble spurt om boken skulle fjernes fra hyllen, på grunn av grovt antisemittisk innhold, svarte han blant annet med at boken handler om konflikten i Midtøsten, ikke om jøder ellers i verden. Ghozlan kan ikke ha merket seg passasjer i boken som: "Ondskapens og aggresjonens ånd blir pumpet ut av deres hjerter og renner i deres blodårer" og hvor "Alle land skyr jøder som den syke skyr sin sykdom. Å utvise dem i rettferdighetens navn er en nødvendig handling og en legitim, forebyggende behandling".

Den "politiske" boken er stappfull av slike sitater side ved side med Koranvers og oppfordringer til hellig krig og martyrdom. Men det handler dessverre ikke om denne ene boken. Tidligere forskning på undervisningsmateriale som blir benyttet ved islamske moskeer og læresentre i Storbritannia har avdekket skremmende antisemittisme. Ser muslimske ledere ikke skillet mellom politisk analyse og dehumanisering av mennesker?

Lære leksen

Tariq Ramadan fremstår for mange som ansiktet på moderat islam. Leser man hans siste artikkel, blir man nødt til å konkludere med at problemet stikker dypt, og ikke minst når høyt i de intellektuelle islamske kretsene. De tragiske drapene på tre små jødiske skolebarn og en far i franske Toulouse nylig må ifølge denne islamske forskeren bli sett "med et korrekt perspektiv". Den selverklærte salafisten Muhamed Merah, som hadde oppholdt seg på jihadistenes treningsleir i Pakistan og Afghanistan og som selv forklarte sin makabre handling som et politisk svar på vestlig og jødisk penetrasjon av muslimenes land, er i Ramadans øyne en fransk borger som ikke hadde funnet sin plass i samfunnet.

"Religion var ikke Muhamed Merahs problem, heller ikke politikk … la oss i det minste håpe at Frankrike kan lære leksen", skriver Ramadan på sin hjemmeside. Det store spørsmålet denne analysen vekker er når muslimske miljøer i Norge og andre vestlige land kommer til å lære leksen og kalle hatet som florerer i sin midte ved sitt navn.

Sivilisasjonstesten

Bak mobbing av jødiske skolebarn, trakassering av jøder og vandalisering av deres bygg og synagoger finnes tankegods muslimer er nødt til å ta et grundig oppgjør med. Så lenge man lukker øynene for det, vil man skåre lavt på sivilisasjonstesten. Muslimer må forstå at kravet om respekt for deres religiøse og kulturelle eksistens og identitet, både i Vesten og i Midtøsten, må ledsages av en genuin anerkjennelse av andre minoriteters og folks rett til det samme. Å fjerne antisemittisk litteratur fra muslimske bokhandlere vil være en god start.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Les også:

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest kommentert siste døgn