Det uønskede barnet

Abort og rusmisbruk.Abort øker risikoen for rusmisbruk, meldte Aftenposten 28. september. Undersøkelser viser at kvinner som velger å avbryte et svangerskap, har større sannsynlighet for rusmisbruk enn de kvinnene som ikke har tatt abort.

Traumer, angst og depresjon.

Psykiateren Anne Nordal Broen har gjennomført en undersøkelse om kvinners psykiske helse etter en abort. Kvinner som har tatt abort har større risiko for å få traumereaksjoner, angst og depresjoner. Hun har tidligere gjort en undersøkelse som viser at de kvinnene som ble presset til å ta abort har det verre enn de som valgte friere. I dag besøkte jeg en venninne på en barselavdeling. Hun fikk en liten jente i går, og jeg dro sammen med min fire år gamle datter for å betrakte den vidunderlige, nye skapningen. Hver eneste dag, hver time og hvert minutt fødes et barn.

Stemplet som mor.

Vi lar oss stadig undre over dette fenomenet, for det er så fantastisk at vi ikke kan fatte det. I dette tilfellet ble det født et barn som egentlig ble erklært uønsket ved unnfangelsen. Hennes mor er 21 år og ble uplanlagt gravid. Hun ble stemplet som udugelig mor før hun fikk muligheten til å motbevise det. Mange kvinner som har vært gravide har kjent trangen til å beskytte barnet vi bærer. Fra det minuttet vi vet vi er gravide, starter prosessen der vi modnes og forbereder oss på moderskapet. Vi ønsker å beskytte det lille barnet fordi vi elsker det.Hvordan oppleves det da for de kvinnene som har den samme beskyttertrangen, men som opplever at alle bare vil "fjerne det"?

Et offer å bli mor.

Slik var det i min venninnes tilfelle. Vennene hennes fortalte henne at hun tenkte irrasjonelt. De visste bedre enn henne. Det var et altfor stort offer å bli mor nå. Barnefaren støttet henne 100 prosent inntil hun fortalte ham at hun ønsket å beholde barnet. Da fikk hun følgende beskjed: "Ryk og reis". Til slutt måtte hun krype til korset og ringe foreldrene, som bor i et annet land.Du kan trygt si at da ble det bråk. De nærmest beordret henne til å ta abort. Hun var 21 år og sto midt i sin aller største livskrise. Og hun var alene. Helt alene. Kjenn på følelsen.

Hvem stiller opp?

Er informasjonen den gravide får veiledende eller villedende? Får hun vite at vi lever i et velferdssamfunn der alle kan klare seg? At hun har en fremtid uansett hva hun velger? At hun kan få en utdanning selv om hun velger å beholde barnet? Får hun vite at hun har frihet til å jobbe, studere, reise, lese bøker, engasjere seg og realisere seg selv? Hvis en kvinne blir fortalt at hun ikke har en fremtid dersom hun beholder barnet, utsettes hun for et formidabelt press. Kan man i dette tilfellet snakke om et reelt valg?I dag kan man føde barn som 19-åring, og utdanne seg til advokat etterpå. Det finnes gode ordninger for enslige mødre, og de er heller ikke lenger en stigmatisert gruppe.I dag forventes det at mannen tar like stor del av barneoppdragelsen som kvinnen. Noe annet ville være sosialt uakseptert. Hvorfor har vi da dette overdrevne fokuset på barna som et hinder?

Negativt fra samfunnet.

Hver gang jeg leser om meg selv i avisene, er det negativt. Jeg leser om hvilket økonomisk tap det er å føde barn i ung alder, at jeg kommer senere inn på boligmarkedet og at jeg utsetter karrie`ren min. Hvorfor fokuseres det ikke på hvor heldig jeg er? At barna beriker meg. Former meg. Jeg fikk barn i en identitetssøkende fase, og morsrollen har bidratt til å forme den jeg er i dag.Og vet du hva? Jeg er strålende fornøyd! Jeg klapper i hendene og hopper i været over det landet som gir meg frihet til å føde barn, studere, engasjere meg, diskutere, gå på kafé, ta vare på barn og smashe det hele sammen.

Perfekt tidspunkt.

I debatten om norske kvinners manglende vilje til å føde barn i ung alder, blir permisjonsordningene ofte vektlagt. Jeg leser side opp og side ned om hvor umulig det er å klare seg som student og mor. Både jeg og mannen min har vært under utdanning samtidig som vi har fått to barn. Arbeidslivet kan ikke tilby den friheten og fleksibiliteten studenttilværelsen gir.Jeg kan ikke tenke meg et mer perfekt tidspunkt. Selv om fødselsstipendet godt kunne justeres opp et par hakk. Staten sparer jo masse penger på at jeg føder tidlig. Norge ivaretar kvinners reproduktive helse, og det nyfødte barnet blir nøye kontrollert på nærmeste helsestasjon. Ute i den store verden står vi overfor enorme problemer. Vi hører ofte om barn som lider av underernæring. Noen sulter og dør. Vaksinasjonsprogrammer settes i gang for å redde liv. På verdensbasis er fødsel noe av det farligste en kvinne kan gjøre. I mai 1997 kunne Reuters melde at det da døde en million kvinner under graviditet og fødsel.

Like rettigheter.

I Norge har vi klart det som få andre land klarer. Vi har skapt en universell velferdsstat der alle har like rettigheter. Barnet har rett til skolegang og til veldig mange andre gode velferdsordninger.Norge er i FNs utviklingsrapport flere år på rad rangert som det beste land i verden å vokse opp i. Hvis man ikke kan føde barn i Norge, hvor i verden kan man da føde barn?

Berike og inspirere.

Hva har min venninne på barselavdelingen til felles med en nybakt mor på 28 og en på 35? Hun er privilegert. Barnet kommer til å berike henne, inspirere henne, oppdra henne, gjøre henne til et bedre menneske og forme hennes personlighet.Hun er ikke ferdig med livet, hun får barn i begynnelsen av livet. Heldigvis finnes organisasjonen Amathea for kvinner som henne. Der fikk hun beskjed om at dette var hennes valg, og hun valgte barnet. Hun har forsonet seg med foreldrene og barnefaren. Nå ønskes barnet velkommen av alle. Den nydelige, lille jenta som jeg fikk gleden av å holde i mine armer i dag.

Gi oss selvbestemt rett til barn!

Gi oss den respekten og anerkjennelsen vi fortjener som nybakte mødre! Vi må få et større fokus på det privilegiet det er å sette barn til verden. Et fokus på hva barna gjør med oss som mennesker. At de er en gave og ikke en byrde.Å få barn handler om verdien å ta vare på. Verdien av å være til stede også for andre. Å bruke kunnskapen du tilegner deg som mor i andre sammenhenger. Derfor er vi en ressurs for samfunnet, ikke et hjelpetiltak. Og nei, jeg har ennå ikke kommet inn på boligmarkedet. Min 4-åring og min 1,5-åring reflekterer lite over dette. Jeg tror neppe de må til psykolog om 20 år av denne grunn!

Morskjærlighet og stolthet.

Og til alle dere fossile, navlebeskuende statsfeminister: Moderne feminister føder barn. Også de med Downs syndrom. Vi ønsker å gjenoppdage det dere glemte i kampens hete. Urfeminismen. Trangen til å beskytte. Å være så fylt til randen av morskjærlighet at man holder på å sprekke av stolthet. Derfor trenger vi også kvinner i lederposisjoner, i arbeidslivet generelt, i militæret og så videre. Nettopp derfor er det også viktig at mannen får ta del i privilegiet det er å tilbringe tiden sammen med barna.