Digitalt

Digitalteknologien sprer seg som ild i tørt gress og etterlater både fruktbar mark og store ødeleggelser. Den har en voldsom gjennomslagskraft. World Wide Web (WWW) har på kort tid blitt et dominerende medium. På verdensveven kan enhver skaffe seg et kikkhull inn i en verden hvor det meste av menneskeskapt informasjon er tilgjengelig for alle på godt og vondt.

Personlige datamaskiner bygger på Douglas C. Engelbarts tenkning og arbeid. Hans store tanke var å lage datamaskiner som kunne utvide menneskenes evne til å forstå og løse de store problemene man hadde skapt. Han ville bruke digitalteknologien til å forøke («augment») menneskers intellektuelle kapasitet.

Det evig ekspanderende byråkratiet

De fleste andre ville automatisere bort menneskene slik noen smålige politikere nå vil spare penger på å automatisere alders- og sykehjemmene. Det synes vi er en dårlig ide. Vi foreslår heller å starte med en mye enklere oppgave, nemlig å automatisere politikken. Jevnlig demonstrerer politikere at de mangler både hjerne og hjerte, så her vil selv enkle roboter kunne overta. Arbeidsledige politikere kan settes i attføring på sykehjem, og man slår to fluer i en smekk.

Teknologi kan brukes på godt og vondt. Mange fabulerer om å bruke IT til effektivisering av administrasjon. Dette er fåfengt. Data betyr «Dobbelt Arbeid Til Alle», og av Parkinsons lov følger at effektivisering av byråkratiet kun fører til mer byråkrati. Dette kan man selv observere på universitetene og i andre offentlige institusjoner, eller i flommen av forskrifter og regelverk fra departementer, direktorater og tilsyn.

Oscar Wilde har sagt: «Byråkratiet vokser for å møte behovene til det voksende byråkrati». Effektivt byråkrati er kun det byråkrati som ikke eksisterer.

Skandaler i kø

Mens det kommer stadig mer krampaktig skyts i form av ambisiøse IKT-prosjekter, står skandalene i kø. Utgangspunktet er ofte en presset etatsledelse som tror at IKT er et middel til reduserte utgifter og økt produktivitet. De eneste som får fet gevinst er konsulenter og IT-bedrifter.

Kevin Kelly skrev i boken New Rules for the New Economy: «Problemet med å måle produktivitet er at man kun måler hvor fort folk kan gjøre helt feil oppgaver. Enhver oppgave som kan produktivitetsmåles bør ikke være blant de oppgaver som mennesker skal utføre. Produktivitet er noe man ikke bør bry seg om i den nye økonomien».

Enkelt sagt betyr dette at alle byråkrater som kun slavisk følger regler og kontrollerer at rubrikker er riktig krysset av, bør erstattes av datamaskiner. Produktivitet handler kun om kvantitet, mens det sentrale i kunnskapsarbeid er kvalitet.

Skrot kopimaskinene

Det er ikke dermed sagt at IKT ikke kan brukes til besparelser. Organisasjoner kan for eksempel utnytte digitalteknikken til å bli kvitt enhver form for distribusjon av adminstrative dekreter på papir. Med andre ord: Skrot alle printere og kopimaskiner.

Arbeidsgangen vil strømlinjes av seg selv hvis belønning skjer etter informasjonens bruk og ikke dens produksjon (superdistribusjon). Teknisk sett er dette kurant, men det byr på store psykososiale problemer for dem som opplever å se sitt lille kongerike falle i grus når de ikke lenger har noen å herse med.

Man vil se en hastig slutt på strategiplaner, internevalueringer og andre krykker for mentalt lamme ledere. Men når IT-avdelingen skrumper, blir det akutt behov for krisepsykiatri.

Må gjøre menneskene bedre

Sentrale ferdigheter i den digitale verden vil være søking, prioritering, deltagelse og samhandling. Wikipedia er et eksempel på hva frivillig samhandling kan frembringe når mange synes at formålet er sunt og fornuftig. Slikt er umulig med hierarkiske kommandostrukturer der sjefene er de som skjønner minst.

Prioritering dreier seg om oppmerksomhet, og da er det klokt å minnes Ernest Hemingways ord: "Enhver bør ha en automatisk, innebygd pissprat-detektor". Et enkelt råd er alltid å stille seg selv spørsmålet: Hvorfor? Det er ikke nødvendig å gjøre alt som kan gjøres.

Digital informasjon skal være minimal og lenket, det gir effektiv kommunikasjon og dybde. Det digitale mediet kan være mottakerorientert i den forstand at man aktivt henter den informasjon man har behov for. Da vil ikke informasjonsmengden være et problem så lenge man har effektiv filtrering av skitt. Det sentrale  prinsippet må være at digitalteknikken skal gjøre menneskene bedre, ikke erstatte dem.

Inn i det ukjente

Hva kan så fremtiden bringe? Vi tror at digitalteknologien sammen med bio-, nevro-  og nanoteknologi vil bringe noe vi knapt kan fantasere om. Noen tenkere som Ray Kurzweil snakker om singulariteten hvor datamaskiner i nett blir smartere enn mennesker.

Vernor Vinge skrev om singulariteten i 1993: «I løpet av tretti år vil vi ha teknologi for å skape superhuman intelligens. Kort tid etter vil menneskets æra ta slutt». Hvis noe i nærheten av denne spådommen slår til, kan det være lurt å stå på god fot med datamaskinene (eller hva de nå vil kalle seg). Ray Kurzweil rapporterer forøvrig fra forskningsfronten på nettstedet Kurzweil AI («Accelerating Intelligence»).

Hvis man skal spå om fremtiden er kun en ting helt sikkert: Ekspertene tar feil. De er eksperter på det som har vært og er derfor mentalt blokkert for det som blir helt annerledes. Den beste kilden til fremtiden er science fiction.

Ordet «Cyberspace» ble første gang brukt av William Gibson i romanen Neuromancer i 1984 der han ganske presist beskrev det som skulle komme. I 1991 kom WWW og i 1993 kom den grafiske nettleseren Mosaic slik at verdensveven ble tilgjengelig for alle. Det gikk fort fra science fiction til virkelighet.

Et paradigmeskifte?

Til sammenligning skrev Jules Verne om en reise til månen i 1865. Vi tror at hypermediet vil føre til samfunnsmessige endringer på linje med hva som skjedde i kjølvannet av boktrykkerkunsten. Vi ser allerede diktaturenes fall og skinndemokratienes krampetrekninger. Det er ikke lenger mulig å kneble tenkende og kreative mennesker med lovforbud. Ser vi konturene av en verden uten nasjonalstater, med fri og uredd kommunikasjon bygget på innsikt og forståelse?