Artikkelen «Nye murer vil falle», skrevet av Den Norske Nobelkomités leder Thorbjørn Jagland i Aftenposten 2. januar, fremstår som en tydelig fotnote til fredsprisen for 2010, som ble tildelt Liu Xiaobo – en kinesisk kriminell som soner i fengsel i Kina, og avslører en mentalitet fra den kalde krigen og en forutinntatt ideologi.

Et overblikk på verden

I 2011 var vi, i tillegg til opprøret i flere land i Vest-Asia og Nord-Afrika, også vitne til at USA og europeiske land ble hjemsøkt av en gjeldskrise som bare vokste i omfang

Det avdekket påfallende mangler ved styringen av den globale økonomien og skyggesider ved de respektive landenes institusjonelle systemer, politiske tenkning samt utviklingsmodell. Vi så også bølger av protester i disse landene, 22. juli-tragedien i Norge, den skandaleombruste telefonhackingen i Storbritannia osv.

Fortsatt ser vi ingen global økonomisk oppgang. Hele tiden er det saker som brenner. Folk er mer bekymret for ikke-konvensjonelle sikkerhetsspørsmål som terrorisme, energi- og ressurssikkerhet og større naturkatastrofer. Asia og Stillehavsregionens strategiske betydning blir stadig mer viktig. De voksende økonomiene i regionen bidrar enormt til verdensøkonomien, og som et resultat av det er interessen for, og investeringen i denne regionen økende. Samtidig oppnådde Kina en rask vekst i brutto nasjonalprodukt på ni prosent og sto for nærmere 42 prosent av veksten i verdensøkonomien – og gjorde nye innsatser for å bevare verdensfreden og sørge for stabilitet og utvikling.

Folk burde observere og analysere situasjonen i verden på en objektiv og helhetlig måte. Det er uheldig å betrakte verden som «en frosk på bunnen av en tørr brønn» (et gammelt kinesisk ordtak) og se andre som «blinde menn som forsøker å taksere en elefant» (et indisk buddhistisk ordtak). Det eneste som vil komme ut av det, er forutinntatte dommer og ekstreme konklusjoner.

En såkalt «ny mur»

Thorbjørn Jagland hevdet i artikkelen sin at det er en «mur mellom kommunistpartiet og folket i Kina». Det viser at han mangler basiskunnskaper om historien og det faktum at det er det kinesiske folk som velger det kinesiske kommunistpartiet til å lede landet og som velger landets sosialistiske system.

Kommunistpartiet ivaretar interessene til 1,3 milliarder kinesere. Det er nettopp under kommunistpartiets lederskap at Kina i løpet av de siste seks tiårene etter at det nye Kina ble grunnlagt, har gjort bemerkelsesverdige fremskritt – særlig etter at vi for mer enn 30 år siden startet reformen og åpningen mot omverdenen. Ifølge en undersøkelse gjort av Pew Research Center er 87 prosent av kineserne fornøyde med utviklingen i Kina. Og ifølge meningsmålingen fra Reuters/Ipsos er 78 prosent av de spurte optimistiske til landets fremtid.

Ytre seg fritt på Internett

Som i mange andre land, er ikke menneskerettighetene i Kina perfekte. Men vi gjør fremskritt tilpasset de nasjonale forholdene. Nå nyter folk godt av menneskerettigheter og ytringsfrihet slik loven tilsier. I 2011 utgjorde for eksempel brukere av mobilt Internett i Kina 430 millioner, og registrerte mikrobloggere oversteg 300 millioner. Internett er blitt en viktig plattform der folk kan ytre seg fritt og delta i diskusjonen og håndteringen av statlige anliggender. Undersøkelser viser at folk i Kina vet mer om omverdenen enn andre folk vet om Kina. Selv om Kina fremdeles er et utviklingsland og de fleste av landets befolkning ikke er velstående, er vi i besittelse av selvtillit og evne til å bygge opp landet vårt etter klare målsetninger.

Alle som nærer et ekte ønske om å se en fredelig og fremskrittsvennlig verden, burde respektere Kinas veivalg, som er tilpasset landets egne forutsetninger og fremmer Kinas utvikling. Den «nye muren» i Kina eksisterer ikke og er ganske enkelt et fantasifoster.

Velte statsmakten

Thorbjørn Jagland er svært utålmodig etter å se en «brå forandring» i Kina, «kanskje allerede nå i 2012», slik han uttrykte det. Slik avslører han den egentlige grunnen til at Nobelkomiteen delte ut fredsprisen for 2010 til en kriminell i Kina. I flere år deltok Liu Xiaobo i aktiviteter som hadde til hensikt å velte statsmakten, og Kinas juridiske myndigheter stilte ham for retten i henhold til loven.

Medlemmer av Nobelkomiteen har både offentlig og privat uttalt at å gi fredsprisen til Liu var en politisk avgjørelse for å presse frem et «regimeskifte» i Kina.

Igjen forteller det oss, og ikke minst de som fremdeles har forvirrede tanker om prisen, at den egentlige hensikten med prisen var å fremprovosere og oppmuntre til kriminelle handlinger i Kina for å styrte regjeringen – som også blir ansett som en forbrytelse i flere andre land, blant annet Norge.

Stø kurs fremover

Hva vil så skje i Kina i 2012? Hvordan andre folk enn måtte oppfatte Kina, vil Kina holde fast ved en fredelig utvikling, videreføre reformen og åpningen mot omverdenen og strebe etter uavhengighet og fredelig diplomati. Det kinesiske folk vet utmerket godt at det beste Kina kan gjøre for verden, er å sørge for utvikling og stabilitet, sikre mer demokrati og bedre levestandard for 1,3 milliarder mennesker, forbedre landets økologiske miljø og bygge opp et mer sivilisert samfunn.

Kinas regjering vil i 2012 konsentrere seg om økonomisk utvikling, bedring av folks levekår, fortsette med den politiske reformen og utvide demokratiet. I 2012 vil kommunistpartiet holde sin 18. nasjonalkongress, og en ny plan for Kinas fremtidige økonomi og sosiale utvikling vil bli utarbeidet.

Selv om Kina fremdeles er et utviklingsland og de fleste av landets befolkning ikke er velstående, er vi i besittelse av selvtillit og evne til å bygge opp landet vårt etter klare målsetninger

 

 

 

 

Reelle virkemidler

Thorbjørn Jaglands artikkel gjør det klart at å gi fredsprisen for 2010 til Liu Xiaobo var en innblanding i Kinas indre anliggender – og at det var en gal beslutning. På samme måte er det galt å støtte en slik beslutning. Det er det samme som å blande seg inn i Kinas indre anliggender og på den måten forårsake at forholdet mellom Kina og Norge og befolkningens interesser i de to landene blir sterkt skadelidende.

Jeg håper at man på norsk side vil ta i bruk reelle og effektive virkemidler for å eliminere de negative følgene.

For mer enn 20 år siden feilbedømte Nobelkomiteen situasjonen i Kina og tok en feilaktig avgjørelse. Forventningen ble ikke innfridd. Nå fortsetter Thorbjørn Jagland i det gamle sporet. Det er dømt til å mislykkes.


Oversatt fra engelsk av 
Unni Wenche Grønvold