Er den nasjonale forskningspolitikken viktig?

N ORGE STÅR FOR fire promille av de samlede forskningsinvesteringene i den europeiske økonomiske samarbeidsorganisasjon OECD, og 99 prosent av produktivitetsveksten i Norge skyldes forskning og utvikling utført i utlandet. Hvordan argumenterer man da for at den nasjonale forskningspolitikken er viktig? Spiller det noen rolle om politikerne ikke holder det de lover?Det er stor usikkerhet om avkastningen på forskningsinvesteringer, men innovasjon og nyskaping er like fullt et kjært mantra blant politikere og i næringslivet. Investeringsnivået holder imidlertid ikke tritt med ambisjonsnivået. I den forrige forskningsmeldingen vedtok Stortinget at norske investeringer i forskning og utvikling minst skulle opp på OECD-gjennomsnitt målt som andel av bruttonasjonalproduktet innen 2005. Selv om bevilgningene til forskning har økt de siste årene, synes få å tro at målet vil bli oppnådd. Mange har vært skeptiske helt fra starten av. Carl I. Hagen uttalte i debatten den gangen at "Stortingets handlinger tidligere har vist at den type løfter i forbindelse med behandlingen av en stortingsmelding ikke er så mye verdt".Spiller det noen rolle om politikerne lar det bli med fagre ord og gode intensjoner? Hvordan argumenterer man for at nasjonal forskningspolitikk er viktig i en liten og åpen økonomi som den norske? Med fire promille av de samlede forskningsinvesteringene i OECD, ifølge de nye tall, sier det seg selv at brorparten av ny kunnskap og ny teknologi ikke vil bli utviklet innenlands. Denne innsikten er empirisk underbygget i to anerkjente internasjonale studier om kunnskapsspredning, den ene publisert av Jonathan Eaton og Samuel Kortum i 1999, og den andre av Wolfgang Keller i 2002. Begge kommer til at 99 prosent av produktivitetsveksten i Norge skyldes forskning og utvikling utført i utlandet. Selv i USA, verdens fremste forskningsnasjon, synes så mye som 40 prosent av produktivitetsveksten å være basert på forskning utført i andre land.I ET SLIKT PERSPEKTIV kan det synes fristende for Norge å rendyrke rollen som "gratispassasjer" ved å la andre land bære kostnadene ved utviklingen av nye produkter, det være seg innenfor industri, medisinsk behandling eller andre næringer. Det vil være et feilgrep. Potensialet for produktivitetsveksten er i hovedsak gitt utenfra, og en stor andel av den realiserte produktivitetsveksten skyldes forskning og utvikling utført i utlandet. Dette medfører ikke at norsk forskningspolitikk er uten betydning for hvilket nivå på produktivitetsveksten vi faktisk oppnår. Profitabel utnyttelse av nye ideer krever rask tilgang til ideene og god implementeringsevne. Et nøkkelspørsmål for et lite land som Norge er derfor hvordan vi sikrer tilgang til den internasjonale kunnskapsfronten og effektiv overføring av teknologi til innenlands bruk og videreføring."Profitabel utnyttelse av nye ideer krever rask tilgang til ideene og god implementeringsevne. Hovedutfordringen for Norge er å sikre tilgang til den internasjonale kunnskapsfronten." De fleste forskere hverken kan eller vil hindre at deres forskningsresultater utnyttes av andre. Det betyr ikke at de vitenskapelige resultatene er kostnadsfritt tilgjengelig. I mange tilfeller må mottageren bruke betydelige ressurser for å forstå og utnytte nye vitenskapelige resultater. Her spiller både det generelle utdannelsesnivået i befolkningen og de løpende forskningsinvesteringene en betydelig rolle for norsk økonomis evne til å overta ny teknologi utviklet i andre land. Vitenskapelig forskning av høy kvalitet er viktig for å få innpass i sentrale forskningsmiljøer i utlandet, og for å kunne vurdere og implementere nye forskningsresultater. Norske universiteter må fungere som en kobling mellom den internasjonale forskningsfronten og praktisk rettet forskning i norsk næringsliv. Dette forutsetter imidlertid at de vitenskapelige miljøene ved universitetene har nær kontakt med den internasjonale forskningsfronten, spesielt i en periode hvor utviklingen innen mange teknologiområder og vitenskapelige disipliner går raskere enn før.E T VIKTIG POENG som knytter an til dette, er at jo mer andre land investerer i forskning, jo flere nye forskningsresultater kommer det som har potensiell verdi for norsk næringsliv. Dersom investeringene til forskning i utlandet øker, vil det føre til at avkastningen av forskning i Norge blir høyere fordi kunnskapsmengden som kan hentes hjem, blir større. Nettopp derfor gir det god mening å ha et mål for nivået på de norske forskningsinvesteringene som gjenspeiler hvor mye forskning som gjøres ellers i verden, slik OECD-målet gjør.Den viktigste formidlingskanalen mellom de vitenskapelige universitetsmiljøene og næringslivet er den kontinuerlige og omfattende strømmen av nye studenter og forskere som kommer fra universitetene. I tillegg er direkte forskningssamarbeid mellom akademia og næringslivet viktig.T IL TROSS FOR at potensialet for teknologisk vekst i hovedsak er bestemt utenfra, finnes det teknologiområder der Norge i større grad styrer utviklingen selv. Dette gjelder særlig vekstpotensialet i våre ressursbaserte næringer petroleum, vannkraft og fisk. Det er naturlig å satse tungt på disse områdene, og et viktig trekk ved norsk forskning er at den vitenskapelige publiseringen er sterkt rettet mot fag som er relevante for disse næringene. Omfanget og kvaliteten på norsk vitenskapelig forskning innenfor brede og mer grunnleggende vitenskapsdisipliner gir imidlertid grunn til bekymring. Tall fra Norges forskningsråd viser eksempelvis at hvis man vekter samlet antall vitenskapelige publikasjoner med siteringshyppigheten ligger Norge 26 prosent bak Finland og betydelig lenger bak Danmark og Sverige."Vitenskapelig forskning av høy kvalitet er viktig for å få innpass i sentrale forskningsmiljøer i utlandet. Kvaliteten på norsk vitenskapelig forskning gir grunn til bekymring." Bedre kontakt med den internasjonale forskningsfronten og økt kompetanse innenfor de store vitenskapelige basisdisiplinene vil øke tilbudet av gode ideer og kvalifisert forskningspersonale til norsk næringsliv. Uten et slikt kunnskapsgrunnlag vil det være vanskelig å skape vekstbedrifter i nye næringer. Bioteknologi og nanoteknologi er eksempler på områder hvor veien fra vitenskapelig forskning til kommersielle utnyttelser er spesielt kort, men mye annen moderne grunnforskning er også anvendelsesmotivert. Norge kan gå glipp av betydelige vekstmuligheter om ikke myndighetene satser aktivt på utdannelse og grunnforskning av høy kvalitet. Å stimulere tilbudet av ideer og kompetente forskere til norsk næringsliv kan være vel så viktig som direkte subsidier til forskningsbedrifter - selv om slike virkemidler også hører hjemme i en velkomponert, nasjonal forskningspolitikk.