• Av det beløpet som ikke går til gevinster, går hele 42,5 prosent til spilleselskapets drift og reklame, skriver Hans Olav Fekjær.

    FOTO: Cornelius Poppe/Scanpix

Gamblinglandet Norge

Pengespill. Norsk Tipping uttaler seg gjerne som om selskapet var en snill og gavmild onkel, men snakker sjelden om at det meste av regningen sendes til lavinntektsgrupper og spilleavhengige.

For noen tiår siden var pengespill en marginal aktivitet i Norge. Nå har omsetningen eksplodert (26,5 milliarder i 2011) og er blitt en samfunnsøkonomisk faktor med mange konsekvenser. Forandringen skyldes neppe mutasjon av nordmenns gener, men snarere den enorme reklamen og økningen i tilgjengelige spill.

Hans Olav Fekjær
 

Innbyggernes tap på pengespill gir oss for tiden en fjerdeplass blant de 50 europeiske landene, ifølge et internasjonalt konsulentfirma (H2 Gambling Capital). Men hvis politikerne nå vil tillate Norsk Tipping å foreta en gigantisk liberalisering av norsk spillepolitikk, vil Norge innta førsteplassen. En lang rekke nye spill skal introduseres: E-kasino (kasino på Internett), E-bingo, E-skrapespill, EuroJackpot, utvidelse av Joker og Flax, nye oddsspill av typen «livebetting» og Goal, samt underholdnings- og kunnskapsspill. «Vi står ved et veiskille», sa tippedirektøren til Aftenposten. Det er neppe noen overdrivelse, når han skal gjøre Norge til gamblingland nummer én i Europa.

Én promille

Alle land har selvsagt stort behov for penger til gode formål, og pengespill er en enkel metode: Befolkningen teppebombes med reklame for enorme pengegevinster med minimal opplysning om de reelle sjansene. Deretter foretas en kraftig skattlegging av drømmene man har skapt, som verdens tredje rikeste mann (Warren Buffett) uttrykker det. Færre enn én promille kan noen gang få drømmen oppfylt.

Er det uvitenhet som gjør at ikke andre land samler inn like store beløp ved pengespill, eller er det tungtveiende grunner til å begrense spillet? Er pengespillpolitikken uttrykk for etiske veivalg?

Selv om alle spilleselskaper hevder de tilbyr «ansvarlig spill», skaper omfattende pengespill alltid to typer problemer. Derfor er spillene lovregulert i alle land.

Spillavhengige

De som er spilleavhengige eller har spilleproblemer, utgjør bare noen få prosent av befolkningen, men de står for en stor andel av omsetningen og tapene. Spilleavhengighet er oftest blitt utløst av en pen gevinst som ga overdreven selvtillit. Senere tap tolkes som midlertidig uflaks. Når en ikke lenger kan betale nødvendige utgifter, er eneste håp å vinne tilbake det tapte, og spillet blir stadig mer desperat.

Statistikkene viser at blant Norsk Tippings spill er det Oddsen som skaper mest spilleavhengighet, men likevel vil Norsk Tipping nå introdusere enda flere Odds-spill. Norsk Tipping har en øvre grense for tap på 10 000 kroner pr. dag. Det er en mager trøst for dem som får ødelagt familieøkonomien på grunn av spilleproblemer.

Lavtlønnede

Det andre problemet ved pengespillene er hvem som betaler regningen. Internasjonal forskning viser til overmål at lavtlønnede bruker mange ganger så mye av sine penger på pengespill som de høytlønnede. Innbyggerne i Bærum tjener gjennomsnittlig nesten dobbelt så mye som innbyggerne i Nesseby i Finnmark, men likevel spiller de som bor i Nesseby fire ganger så mye hos Norsk Tipping. Det betyr at de som bor i Nesseby bruker 7–8 ganger så mye av pengene sine til å finansiere Norsk Tipping. Professor i samfunnsøkonomi Tore Nilssen sier at «Norsk Tippings spill kan sees på som pengeoverføringer fra lavtlønnede til barneidrett».

Etisk forsvarlig?

Hvis vi medregner verdien av gratisreklamen på NRK, er Norsk Tipping vår største annonsør. Selskapet vil nå innføre EuroJackpot, hvor toppgevinsten skal bli ca. 100 millioner kroner. Vi vil alle bli overøst med reklame for å skape drømmer om denne gevinsten, som tippedirektøren anslår vil havne i Norge omtrent hvert tredje år. Med middels flaks vil en måtte levere en full kupong i mer enn 100 000 år for å få en førstegevinst. Det bør reises spørsmål om det er etisk forsvarlig å bruke store ressurser for å plante denne drømmen inn i oss alle, når vi vet at det særlig er de som har lav inntekt og utdanning som lar seg friste.

Argumentet for den dramatiske liberaliseringen som Norsk Tipping nå ønsker, er «å hindre de private og utenlandske aktørene på Internett i å ta en større del av pengespillmarkedet.» En mener at ca. 14 prosent av nordmenns pengespill foregår hos utenlandsk baserte aktører. Men de private aktørene fortviler ikke over liberaliseringen. Sjefen for et privat selskap (Norgesautomaten) uttaler: «Det vil rekruttere spillere, også til de andre nettspillselskapene. Vi burde egentlig sende blomster til Norsk Tipping på Hamar.» Det samme var reaksjonen fra private selskaper da Norsk Tipping innførte Keno: De er trygge på at det vil rekruttere flere spillere også til dem. Norsk Tippings enorme markedsføring, som skaper drømmene om rask rikdom, kommer selvsagt også de private selskapene til gode.

Men hvis politikerne nå vil tillate Norsk Tipping å foreta en gigantisk liberalisering av norsk spillepolitikk, vil Norge innta førsteplassen i Europa

Fordi Norsk Tipping skal skaffe overskudd til gode formål, vil de private selskapene alltid by bedre vinnersjanser – større og/eller hyppigere gevinster. Derfor går svært mange over til private selskaper etter å ha lært spill hos Norsk Tipping. Bjarte Baasland sa: «Det var Norsk Tipping som gjorde meg til spiller.»

Lite til gode formål

Selv vurdert som innsamlingsmetode for gode formål, kommer de norske pengespillene dårlig ut. Av det beløpet som ikke går til gevinster, går hele 42,5 prosent til spilleselskapets drift og reklame. Når vi gir penger til gode formål, forventer vi vanligvis at mer enn 57,5 prosent går til formålene. Det er selvsagt fullt mulig å finansiere de gode formålene på annen måte. Alle pengene spillene gir til de gode formålene, tilsvarer bare ca. 1/6 av de skattelettelsene Bondevik II-regjeringen innførte. Ved skatt kan midlene tas fra dem som har mest, istedenfor å ta dem fra dem som har minst.

Norsk Tipping uttaler seg gjerne som om selskapet var en snill og gavmild onkel, men snakker sjelden om at det meste av regningen sendes til lavinntektsgrupper og spilleavhengige. Til syvende og sist er det politikerne som har til oppgave å regulere spillepolitikken ut fra et helhetssyn, hvor ikke minst sosialpolitiske og etiske veivalg bør inngå i beslutningsgrunnlaget.

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Avskaff påska no!

Det einaste gode religion har gitt oss, er fridagar. Og ikkje eingong det får dei til.

Et kanonbra telt

Skal du bare bruke ett telt innendørs i år, bør du prøve dette.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer