Grensene i Europa består

MEDIER BUNDET AV GRENSER. De ansattes sterke reaksjon på mediemogulen David Montgomerys kjøp av Orkla Media er lett å forstå. Overfor sine norske journalister har Orkla-konsernet tilpasset seg innenlandske tradisjoner og redaktørenes selvstendighet.I det britiske medielandskapet er et slikt utgangspunkt forlengst historie. Rupert Murdoch trakk opp det nye premisset for eierstyre da han overtok The Times, en avis som tradisjonelt har vært inkarnasjonen av redaksjonell uavhengighet. I tunge politiske spørsmål avgjør mediemogulen selv linjen for alle sine aviser. Det avgjørende kriterium i så måte er det forretningsmessige resultatet. Murdoch-konsernets aviser tilpasser seg standpunkter som selger. Montgomerys oppkjøp i Tyskland og Norge kan ses som en reaksjon på et europeisk krisesymptom. I globaliseringens tid opererer toneangivende medier i vesentlig grad i nasjonale rammer. Forretningsmessige hensyn er derimot tjent med at virksomheten drives over landegrensene. Montgomerys løsning blir derfor sannsynligvis en grenseoverskridende mediestruktur med en journalistisk satsing på nasjonale temaer (etter modell av Murdoch). Det forsterker i så krisen for Europaprosjektet. Flere steder på kontinentet pågår diskusjoner som før eller senere kan få gjennomslag på EU-nivå. Politiske holdninger i ett EU-land kan påvirke oss alle, uavhengig av hvor vi bor. Men de nasjonale medienes oppmerksomhet er nesten utelukkende rettet mot EU-bestemmelsenes virkning i deres eget land.Unntaket fra denne regelen er britiske eller amerikanskeide aviser som henvender seg til en forretningsorientert elite. Den som ønsker å forstå maktstrukturer i dagens Europa, har stor nytte av å lese International Herald Tribune (eid av New York Times) og de europeiske utgavene av Wall Street Journal eller Financial Times. De deler ikke opp verden i inn- og utland.

Ensrettede medier.

Den nasjonalt baserte nyhetsjournalistikken anvender derimot et vi- og dem-perspektiv både i forhold til EU og øvrige medlemsland. Store deler av den politiske debatten rundt i Europa ligger i en permanent medietåke - ensrettet i alle EU-land.Den europeiske journalistikkens fokusering på det nasjonale skyldes noen ganger språkbarrièrer. Men det holder ikke som forklaring. Det som står høyt på dagsordenen i ett EU-land, kan fremstå som betydningsløst i nabolandet - uavhengig av språkforståelse. De motsatte holdningene til prostitusjon i Sverige og Danmark og de juridiske skillene i definisjonen av innvandreres vilkår illustrerer den nasjonalt betingede kløften. Takket være broen, er Malmö og København i praksis samme bymiljø. Men når det gjelder symbolsk ladede verdispørsmål, er Øresund bred som et osean. I den grad forskjeller diskuteres, dreier det seg mer om kamp om nasjonal status enn saklig meningsutveksling.Ikke engang i det tyskspråklige området - Tyskland, Østerrike og den tysktalende delen av Sveits - spilles de nasjonale debattene over grensene. Storbritannia og Irland har det engelske språket som forenende faktor, men symbolgrensen er nasjonal. Og svensk opinionsdanning har nesten ingen berøring med den finlandssvenske diskusjonen.

Medier som nasjonsbyggere.

En årsak til journalistikkens fokus på det nasjonale kan spores i mediers historiske rolle som byggere av nasjonen. Europeiske aviser og etermedier er en integrert del av nasjonalstatenes fremvekst. Og 1900-tallets konflikter knyttet til selvstendighet og demokrati - annen verdenskrig, den kalde krigen, konfliktene i det tidligere Jugoslavia, innvandringen av ikke-europeere - har fortløpende ladet journalistikken med nasjonal symbolikk.Sammenlignet med USA er europeiske mediers historie knyttet til politiske kriser. Hitlers fall forandret pressestruktur og etermedier i mange europeiske land. I dagens Tyskland finnes ikke en eneste avis som eksisterte før den annen verdenskrig. I landene som Tyskland hadde okkupert, gikk motstandsbevegelsen ofte hardhendt frem overfor aviseiere og redaktører som hadde valgt å samarbeide med nazistene. Det var svært mange beslag og nedleggelser. Og i noen land ble motstandsaviser nye innslag i etterkrigstidens pressestruktur. Information i Danmark og Verdens Gang i Norge har begge denne bakgrunnen.

Frigjøringens aviser.

I Frankrike ble 649 aviser beslaglagt etter frigjøringen. Motstandsbevegelsen overtok lokaler og teknikk til sine utgivelser. Le Monde oppsto på frigjøringsdagen. Avisen flyttet inn i huset der en av de mest samarbeidsvillige avisene hadde holdt til. Samme rolle som den nasjonale frihetens plattform i forhold til den gamle epoken fikk aviser som El País i Spania da Franco gikk bort og Gazeta Wyborska i Polen da kommunismen gikk i oppløsning.EUs historie har ingen tilsvarende symbolkraft, og språkmangfoldet umuliggjør grenseoverskridende medier - i hvert fall når det gjelder å nå det brede publikum. Det eksisterer ingen forutsetninger for brede aviser på europeisk nivå som setter dagsordenen. Men man trenger ikke være EU-tilhenger for å innse at de nasjonale medienes fokus må utvides.

Ansvarsfraskrivelse.

Uavhengig av hjemland utnytter dagens europeiske politikere at nyhetsformidlingen konsentrerer seg om det nasjonale. Opposisjonspolitikere kan fremstå som patrioter i forhold til det europeiske forhandlingsspillet. Og ministre kan gjemme seg bak EUs maktstrukturer når de ikke vil ta ansvar for beslutninger som de selv har vært med på å fatte i Brussel.Hvordan ser allianser og konflikter mellom Europas regjeringssjefer ut når avgjørelsene tas i EU-maktens kjernegruppe - ministerrådet? Det vet vi sjelden noe om, siden forhandlingene skjer uten innsyn. Av ren selvoppholdelsesdrift burde vi interessere oss for politiske debatter i EUs medlemsland. Det ville gi oss en sjanse til å forstå maktspillet som foranlediger EU-bestemmelsene.

Prosess stanset opp.

Havariet av ideen om en overstatlig europeisk forfatning viser at EU-prosjektet nå må omgjøres fra grunnen av. Hittil har prosjektet gått ut på at territorielt baserte nasjonalstater som har en mangehundreårig historie av blodige konflikter, skal vokse sammen til en union gjennom forhandlinger og overenskomster på toppnivå. Spørsmål om hvordan ulik etnisitet, religion, ideologi og ulike kulturelle tradisjoner - forsterket av språkbarrièrer - skal relateres til disse overnasjonale strukturene, er stilt i bero. Det har i sin tur skapt grobunn for demagoger, som har gjort innvandring og EU-makt til nasjonale symbolspørsmål.Den viktigste eksisterende motkraften til nasjonal isolering er elektroniske og intellektuelle nettverk som Eurozine, Lettre International og Le Monde diplomatique. Men deres gjennomslagskraft er begrenset. Det er fortsatt tradisjonelle medier som setter dagsordenen for flertallet av europeere.Nasjonalt baserte kunnskapsfelt, interesser og tenkesett i Europa må møtes og påvirke hverandre. Temaer som innvandring, flyt av arbeidskraft, kampen mot terrorisme, prostitusjon, miljøtrusler og ressursspørsmål som rovdriften på fisk, kan ikke avgrenses og løses nasjonalt. Fraværet av en grenseoverskridende europeisk offentlighet er EU-prosjektets akilleshæl.Oversatt av Unni Wenche Grønvold