Handlingsregelens tvangstrøye

GLEMT FORMÅL. Formålet og intensjonen med handlingsregelen for bruk av petroleumsfondet har jeg ingen problemer med å slutte meg til, dvs. en forsvarlig og fornuftig bruk av penger som ikke skader eller ødelegger norsk økonomi. Å sikre en bærekraftig innenriksøkonomi over tid, med regelens ofte glemte del om "å legge stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet", er også fornuftig. I praksis har derimot handlingsregelen blitt en tvangstrøye. Andre partier har nærmest slavisk abdisert fra vanlig sunn fornuft om ikke å behandle investering og drift ulikt, og bruk av penger innenlands og utenlands ulikt, på tross av at virkningen på økonomien er helt forskjellig på sikt.

Skredder- og veverøkonomenes makt.

Skredderne og veverne fra H.C. Andersens glimrende eventyr "Keiserens nye klær", lever i beste velgående i det politiske Norge. Øvrige partier har som hovedmål for budsjettbehandlingen å holde slavisk den budsjettbalanse som skredder- og veverøkonomene i de lukkede rom har konstruert som det "strukturelle budsjettunderskuddet" eller også kalt det "oljekorrigerte strukturelle budsjettunderskuddet". Dette budsjettunderskudd kan ingen andre kontrollere da formelen og de mange skjønnsmessige modellforutsetninger ikke er kjent for andre enn de anonyme økonomer som aldri blir stilt til ansvar. Enhver krone brukt ut over dette teoretiske og virkelighetsfjerne strukturelle underskudd avvises selv om det er åpenbart til stor nytte og uten noen negativ innvirkning for norsk økonomi, herunder rente, inflasjon og kronekurs. Dette er handlingsregelens tvangstrøye og galskap.

Nye transportfly.

Våre 38 år gamle transportfly detter snart ned. Det trenges massiv rehabilitering for å holde dem på vingene. Kjøp av relativt nye fra utlandet og salg eller skraping av de gamle har null virkninger på økonomien. Det dreier seg kun om bytte av aksjer for ca. 5 milliarder kroner i utenlandske bedrifter for nyere fly som er sikrere og som opprettholder vår forpliktelse overfor NATO. Flyverne har vi, vedlikeholdsmannskaper har vi (nye fly trenger muligens færre), hangarene har vi, nye fly bruker ikke mer drivstoff, etc. Dette har ingen negative virkninger for norsk økonomi. Handlingsregelen stopper denne fornuftige investeringen.

Sykehusutstyr.

Et større innkjøp av moderne utstyr til våre sykehus fra utlandet vil øke effektiviteten, behandlingskapasiteten og kvaliteten ved våre sykehus, samt muligens redusere behovet for arbeidskraft, noe som igjen reduserer presset i økonomien. Dette vil altså virke motsatt av etterspørselpress innenriks som er frykten fra skredder- og veverøkonomene og deres tilhengere i de øvrige partier. Kun positive virkninger for sykehusarbeidere og pasienter, men stoppes av øvrige partier som ikke har mot til å tale skredder- og veverøkonomene midt imot.

Bompengegjeld.

Nedbetale all bompengegjeld for ferdigbygde og vedtatte bomprosjekter. For noen år siden ble det brukt 7 milliarder kroner fra oljefondet til å betale gjelden til Gardermobanen A/S. Fr.p. ba om forklaring på hvorfor slik ekstra bruk av oljepenger ikke ville skape økt etterspørselspress, og derved økt rente, sterk kronekurs og inflasjon. Svaret var at det ikke ville bli økt etterspørselspress, fordi banen var ferdig bygget og togene allerede innkjøpt. Det ble altså ikke noe etterspørsel etter anleggsarbeidere og maskiner og utstyrsbruk og togene var ferdig bygget. Fr.p.s forslag om å slette all bompengegjeld for de anlegg som er ferdigbygget eller allerede godkjent for iverksettelse følger samme begrunnelse. Øvrige partier ler og sier nei, og privatbilister og næringstransport må fortsette dobbeltbetalingen for veiene.

Avansert utstyr.

Andre og fattigere land i Europa har bedre PC-dekning i skolene og bedre utstyr i utdannings- og forskningsinstitusjonene enn oss. De har ingen handlingsregel, men underskudd i statsbudsjettet. Andre land har gjeld. Norge derimot har 1200 milliarder kroner plassert i utenlandske aksjer og obligasjoner! Utdeling av PC-er og annet avansert utstyr fra utlandet til landets skoler og utdanningsinstitusjoner har liten betydning for innenriksøkonomien. Det har derimot stor betydning for vår fremtidige kompetansebygging. Fr.p. mener det vil være fornuftig å flytte noe av vår passive finanskapital til aktiv og fremtidsrettet realkapital i kompetanse og kunnskap. Slik fornuft stoppes av handlingsregelen og dens disipler.

Oppgradering.

Til plattformene på den norske kontinentalsokkelen fraktes arbeidslag ut og jobber tolvtimersdager i 14 dager. Deretter har de velfortjente 14 dagers fri mens et annet lag er ute. Når vi utlyser større samferdselsprosjekter på internasjonalt anbud, mener Fr.p. det er en god idé å bruke plattformmodellen som utgangspunkt for arbeidet. Entreprenører fra andre land kan komme med sine maskiner og arbeidstagere, innkvarteres i brakkebyer og bygge ut vår infrastruktur uten negativ innvirkning på norsk innenriksøkonomi. Vi får byttet noen utenlandske aksjer og obligasjoner med et bedre og sikrere veinett, for eksempel firefelts motorvei på Oslo-Kristiansand, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og diverse nødvendige broer og tunneler på stamveinettet og riksveinettet. Vever- og skredderøkonomene og deres tilbedere i regjering og øvrige partier stopper igjen den sunne fornuft og investering i fremtidig konkurranseevne.

Eldreomsorgsinstitusjoner i utlandet.

Mange frykter de økonomiske konsekvenser av den kommende eldrebølgetoppens behov for omsorgstjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, omsorgsbolig- og sykehjemsplasser. De øvrige partier ler og stemmer imot når vi fremmer fremtidsrettede forslag. Etablering av det norske stats omsorgsselskap A/S (Statomsorg) med en startaksjekapital på ca. 1 mrd. kr. og med tidligere NHO-direktør Karl Glad som styreformann og tidligere LO-leder Yngve Hågensen som nestleder med oppgave å sørge for eldreinstitusjoner med en del tusen plasser i land rundt Middelhavet er løsningen på eldrebølgetoppen. Slike institusjoner vil ha norsk personell for de som arbeider direkte med brukerne, men annet personell vil være lokal arbeidskraft. Store andeler av kostnadene vil redusere etterspørselen av arbeidskraft i forhold til utbygging i Norge av tilsvarende tjenester.

Fornuftig og langsiktig.

Det er behov for fornuftig og langsiktig utbygging og bedring av forholdene for befolkningen. Vi må slutte å behandle økte utgifter likt, enten det er til innenlands drift på et område med eller uten ledig kapasitet, eller til investering, eller om pengene brukes til kjøp fra utlandet eller innenlands. Det er ikke vanskelig å skille mellom utgifter som medfører etterspørsel etter varer og tjenester i Norge, og utgifter som ikke medfører dette. Et mer korrekt oppsatt nasjonalbudsjett, med et grunnlag om virkningen på norsk innenriksøkonomi, og et utenlandsbudsjett for penger brukt i utlandet uten innvirkning på norsk innenriksøkonomi, og derved uten konsekvens for inflasjon, renter og kronekurs, burde vært en utfordring for alle de teoretiske sosialøkonomer som lever på læren fra 1960-årene. Det nåværende budsjettsystem er håpløst foreldet i et land med enorme overskudd i statsbudsjettet. Fornuftig og langsiktig forvaltning til beste for befolkningen bør komme i stedet for en forvaltning basert på foreldede og virkelighetsfjerne teorier.