Hjemmearbeidende blir nedvurdert og straffet økonomisk

A FTENPOSTENhar trykket en artikkelserie om tidsklemmen i barnefamilier. En klemme som gjerne oppstår der begge foreldre er utearbeidende på heltid. Denne klemmen er et produkt av en politisk villet utvikling der hjemmearbeidende diskrimineres.Arbeid ute verdsettes med respekt, anerkjennelse og kroner i lønningsposen. Arbeid hjemme verdsettes hverken med respekt, anerkjennelse eller kroner. Det er den rådende samfunnsholdningen i dag. For det som foregår hjemme, blir ikke sett på som arbeid, men kos. Selv om man oppdrar barn, tar seg av gamle foreldre, steller hus og hjem og fungerer som familiens lim.Denne nedvurderingen av hjemmearbeid kommer blant annet godt til syne i bruttonasjonalproduktet (BNP). BNP er et samfunnsøkonomisk mål som skal si noe om verdiskapingen i vårt land. Dette målet tar ikke med noe av det arbeidet som foregår hjemme. Målet fokuserer kun på utearbeid.I DAGer det ca. 300 000 barn i Norge i alderen ett til fem år. 200 000 av disse har plass i barnehage. I 2003 var nær 56 000 voksne ansatt i norske barnehager, ifølge de nyeste talloppgaver fra Statistisk sentralbyrå. Ut fra rapporter som er lagt frem om fullstendig kostnadsnivå er en heldagsplass i en offentlig barnehage i realiteten beregnet å koste gjennomsnittlig ca. 160 000 kroner pr. år for ett barn under tre år. Barnets foreldre betaler gjennomsnittlig ca. 30 000 kr. i året. Foreldre som har barn i heldagsbarnehage blir dermed subsidiert med ca. 130 000 kroner pr. år fra det offentlige.De foreldrene som tar seg av barnet hjemme på heltid, i stedet for å ha det i barnehage, mottar 36 000 kroner pr. år i kontantstøtte. Det er en stor forskjellsbehandling. Og jo flere barn du har, jo større blir forskjellen. Når barnet fyller tre år, mister de som har barnet hjemme, kontantstøtten. De som har barnet i barnehage, får derimot fortsatt subsidiert barnehageplassen.Forskjellsbehandlingen mellom hjemmearbeidende og utearbeidende foreldre med barn under skolealder er kun én av en lang rekke med offentlige ordninger som går i utearbeidendes klare favør. For eksempel blir foreldre som har barn i skolefritidsordning subsidiert, mens foreldre som velger å ta imot barnet hjemme etter endt skoledag, får ingenting.Velger du å ta deg av dine gamle foreldre i en periode på deltid eller heltid, får du lite og ingenting for det. Mens en helårs aldershjemsplass blir kraftig subsidiert. Arbeider du ute i hele din yrkesaktive periode, får du en vesentlig høyere pensjon enn om du har prioritert hjemmearbeid i deler av ditt liv, osv., osv. Hjemmearbeidende går på betydelige økonomiske tap på alle fronter.M ANGE POLITIKEREfra ulike partier snakker varmt om å minske forskjellene blant folk. I så måte er det merkbart at de som gjerne taler varmest for mindre forskjeller, er de samme som sterkest ønsker å øke diskrimineringen av hjemmearbeidende. Til dels ved å fjerne den beskjedne kontantstøtten som hjemmearbeidende mottar. Særlig Arbeiderpartiet og SV ivrer sterkt for dette. Og til dels ved å øke favoriseringen av utearbeidende foreldre med heldags barnehageplass ytterligere. Det barnehageforliket som ble vedtatt i fjor, sier i klartekst at dagens klare subsidievinnere, altså utearbeidende med heldags barnehageplass, skal motta enda mer i subsidier.Subsidieøkningen skal forseres i årene som kommer. Samtidig er man på vei til å avvikle ordningen med skatteklasse 2, en ordning som har tilgodesett alenemødre og -fedre, eninntektsfamilier og familier der den ene kun har en beskjeden inntekt.I 2002 ble det innført skattesatser som kraftig reduserte skattefordelen av ligning i skatteklasse 2. I fjor la et skatteutvalg, med tidligere finansminister Arne Skauge i spissen, frem forslag om å fjerne hele ordningen. Et nytt skattesystem skal trolig vedtas i løpet av 2004, og slik det ser ut nå, henger hele ordningen i en meget tynn tråd. De som har mye, skal altså få mer, mens de som får lite, skal fratas det lille de har.Oppfordringen fra det offentlige er så klar at den ikke er til å misforstå: Kom deg ut av hjemmet! Får du barn, send dem fortest mulig i heldagsbarnehager frem til de begynner på skolen! Send dem deretter på heldagsplass i skolefritidsordningen! Har du foreldre som sliter litt med helsen, send dem på aldershjem fortest mulig! Og velger du noe annet, så straffer vi degøkonomisk.Denne meldingen har de fleste foreldre fått med seg. De økonomiske sanksjonene fra det offentlige er selvsagt noe de færreste hverken vil eller har råd til å bli utsatt for. Noen føler seg nok mer eller mindre presset til utearbeid i hundre prosents stillinger, og resultatet er gjerne som en småbarnsmor skrev i Aftenposten 3. februar: "Jeg lever med følelsen av ikke å strekke til, hverken hjemme eller på jobb. Dette går ut over barn og mann og meg selv - føler meg helt utslitt".Det blir en kamp mot klokken, om å få alle de ulike kabalene til å gå opp. En kamp mange må gi opp, fordi det ikke går. Noe må velges bort. Enten av hensyn til utearbeidet eller av hensyn til seg selv, av hensyn til ektemaken, av hensyn til barna eller av hensyn til familien.O FTE ER DET KVINNER som utfører det nedvurderte hjemmearbeidet. En skulle kanskje tro at bekjempelse av denne nedverdigelsen som en del kvinner daglig utsettes for, burde være en kampsak for et likestillingsombud. Men nei, i et innlegg i Dagsavisen i november i fjor fremholdt likestillingsombud Kristin Mile at "Det finnes kvinner som er godt gift, og som av bekvemmelighetsgrunner velger å prioritere tiden på andre ting enn lønnsarbeid".Budskapet er klart: De kvinner og menn som arbeider hjemme, gjør dette av bekvemmelighetsgrunner. . . Men Mile er langtfra den eneste av våre samfunnstopper som regelrett mobber hjemmearbeidende. I en kronikk i Dagbladet 3. oktober 2000 skrev daværende barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim at "dersom flere enn i dag ønsker å være hjemmearbeidende, har vi et problem"."Vi" er i dette tilfellet samfunnet. Altså i klartekst: Hjemmearbeidende er et samfunnsproblem. Bekkemellem Orheims uttalelse kan ses som en oppfølging av Thorbjørn Jaglands tale til Arbeiderpartiets kvinnebevegelse 12. september 1998, hvor han hevdet at "Vi kan ikke ha et system som i forhold til alle velferdsordninger sidestiller yrkesaktive og hjemmearbeidende. Vi må holde orden på tingene her i landet".Man holder altså orden på tingene ved å diskriminere alle hjemmearbeidende. Talen til Jagland kom rett etter at Sveriges statsminister Göran Persson i en partilederutspørring sa at "de som har barn i barnehage, jobber og gjør en innsats for samfunnet. Når de jobber, betaler de skatt og bidrar til at samfunnet utvikles". Den implisitte ringeakten for de hjemmearbeidende var så åpenlys at han følte seg tvunget til å beklage uttalelsen litt senere.N OEN OG HVER HAR ERFART DET: To gamle medstudenter møtes ti år etter studiene. Et spørsmål dukker opp: Hva jobber du med? Du ser kanskje litt beskjemmet ned i bakken, og så kommer det litt tynt: - Nei, jeg er bare hjemme med ungene, jeg. For det er jo flaut at man "bare er hjemme". Og det er jo ikke noe rart, med tanke på de ovennevnte samfunnsholdningene til hjemmearbeid.Tenk om man i stedet, med løftet hode og stolthet, kunne si: - Jeg arbeider hjemme, jeg. Tanken er besnærende. Men akk, en drøm. For veien til likestilling mellom hjemmearbeidende og utearbeidende synes uoverstigelig lang. Og våre politikere gjør den bare lengre og lengre.