Hvordan vi kan få "alle med"

STØRES NYE NORSKE VI. Arbeiderpartiet har nylig avsluttet sitt landsmøte med slagordet "Alle skal med". Dette ble også formidlet i Jonas Gahr Støres Aftenposten-kronikk 29. april med tittelen "Det nye norske vi".

Et begrensende vi.

Den endrede sammensetningen i befolkningen krever at det nye norske vi også måtte inkludere våre nye landsmenn, eller med Støres ord: "Et begrensende vi reduserer det norske og hindrer det norske fra den naturlige endring og vekst som skjer for at begrepet norsk skal høre til Norge." Inkludering er et meget viktig mål i dagens samfunn, men det er stykke igjen før vi har nådd dette målet.

Mindre arbeidsløshet.

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at ledigheten er på vei ned. I befolkningen utenom innvandrergruppen gikk den registrerte ledigheten ned fra 2,6 til 1,8 prosent, alt beregnet i prosent av arbeidsstyrken. Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned fra 8,3 prosent i 4. kvartal 2005 til 6,1 prosent i 4. kvartal 2006.Ledigheten blant personer med innvandrerbakgrunn er tre ganger så høy som i befolkningen for øvrig, og en del av dette kan utvilsomt forklares med etnisk diskriminering. Hvem har ikke hørt om toppkvalifiserte innvandrere som etter å ha sendt hundrevis av søknader fremdeles er uten jobb?

Sparket pga. hijab.

Det siste eksemplet i mediene (Dagsavisen 22. april) handlet om en ung kvinne som hadde utdanning som designer fra den franske skolen Esmod, men som ble sparket i jobben som butikkselger som følge av at hun brukte hijab. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen gikk da også ut og mente at denne praksisen var uholdbar.I en tid da norske selskaper er villig til å gjøre nesten hva som helst for tiltrekke seg arbeidskraft, og sogar villig til å importere den, overser man den arbeidskraften som bokstavelig talt er under
nesetippen.I enda høyere grad enn det private næringslivet, må det offentlige vise vei. Beklageligvis har ikke det offentlige vært seg sitt ansvar bevisst. Sjefene i arbeidslivet må nå kjenne sin besøkelsestid!

Exit Europa.

I England har man den senere tid registrert en ny trend i forholdet mellom minoritet og majoritet. Vel-integrerte og velutdannende muslimer flytter til Midtøsten på grunn av mistenkeliggjøring og diskriminering i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.Der får disse personene meget gode jobber og god mulighet for religiøs utfoldelse. De og barna deres unnslipper mistenkeliggjøring og diskriminering på grunn av sin etniske og religiøse bakgrunn.

Exit Norge?

I en globalisert verden er det ingen selvfølge at personer som behersker tre til fire språk og har en topputdannelse skal finne seg i å bli diskriminert når andre land kan tilby alt Norge har og mer til. Man kan med få tastetrykk undersøke jobbmuligheter i andre deler av verden og se hvordan egen kompetanse blir verdsatt. Disse individene har innsyn i flere kulturtradisjoner og evner å sjonglere flere identiteter.De er ikke endimensjonale, men har på samme tid identitet som norsk, muslim, revisor, småbarnsfar, urbanisert, kultur-interessert osv. I den grad noen forsøker å presse disse individene til å forkaste deler av sin identitet, vil disse ressurssterke personene bare flytte videre.

Flytter fra Norge.

Klarer ikke samfunnet i samarbeid med minoritetene å løse utfordringene med mistenkeliggjøring og diskriminering, kan vi, i en tid da vi faktisk hungrer etter arbeidskraft, risikere at de vi har investert igjennom lange utdanningsløp velger å flytte til andre verdensdeler. Dramatiske begivenheter som tilskrives islam, kombinert med stigmatiserende uttalelser fra majoriteten, legger forholdene til rette for et sterkt konformitetspress.I et så lite religiøst land som Norge betyr det ofte forrang for sekulære verdier - uten at man virker nevneverdig opptatt av de prinsipielle sidene av sakene. Dette er problematisk.

Sikre religiøs praksis.

Det er viktig for Islamsk Råd Norge at mulighetene for religiøs praksis sikres. Det at etniske nordmenn i liten grad er religiøse, bør ikke føre til at samfunnet blir forsøkt sekularisert. En praksis der majoritetsbefolkningen i annenhver setning krever at de religiøse prinsippene må endres for å oppnå statsstøtte, er ikke et tillitskapende tiltak.Snarere tvert om. Slikt inviterer til skyttergravene, og hva dette fører til, kunne man se i Danmark under karikaturstriden. Trosfrihet forplikter utover festtalene: Man må legge forholdene til rette for den religiøse dimensjonen i menneskenes liv.

Femtekolonnister eller nordmenn?

Karikaturstriden i fjor vinter var tankevekkende. Da mobben gikk til angrep på danske og norske interesser i Midtøsten og Asia, valgte muslimene i disse to landene to helt ulike veier. Muslimene i Danmark levde i en atmosfære av gjensidig mistillit og mistenkeliggjøring i det danske samfunnet. Reaksjonen på karikaturene ble også deretter.

Rundreise i Midtøsten.

I Norge tok muslimene initiativ til en rundreise i Midtøsten for å informere om situasjonen samt skape forståelse for det norske synet. Muslimene følte angrepet på norske interesser som et angrep på dem.På besøkslisten til den tre mann store delegasjonen sto personer med innflytelse i Midtøsten. Muslimenes kunnskap om hvem man burde snakke med for å roe ned forholdene, var helt avgjørende for suksessen.Det samme skjedde da det ble arrangert en reise til Pakistan i samme øyemed. Der var Telenor gjenstand for angrep fra mobben. Også der klarte man etter hvert å roe ned forholdene og formidle Norges syn.

Tillitstiltak gir resultater.

Skal karikaturstriden oppsummeres, må det være at tillitskapende og tillitsbyggende tiltak over lang tid gir resultater. Det er sannsynligvis der man vil finne fruktbare forklaringer på hvorfor muslimer i Norge og Danmark håndterte saken ulikt. Utfordringer må løses i en tillitsfull dialog mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. Om partene velger en konfrontasjonslinje, kan man risikere å skade seg selv, enten man er muslim, majoritet eller arbeidsgiver.

Det nye norske vi.

Et steg videre i forbedringen av det norske samfunnet vil være å integrere minoritetene i arbeidsmarkedet, i politikken, i kulturlivet, i idretten osv. Men dette må skje i en tillitsfull atmosfære der majoritetens mål ikke kan være assimilering. Einar Gerhardsen ble en gang spurt om det viktigste arbeiderbevegelsen hadde oppnådd. Etter en tenkepause var svaret at arbeidsfolk ikke lenger måtte stå med bøyet nakke og med lua i hånden. Når Jens Stoltenberg en gang i fremtiden blir spurt om det viktigste resultatet av Soria Moria, håper Islamsk Råd Norge at han svarer:"Det viktigste var at vi i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig klarte å viske ut forskjellene mellom det å ha etnisk norsk bakgrunn og det å komme fra Kairo eller Punjab. Vi klarte i begynnelsen av dette århundret å få absolutt alle med!"