Jøder har svakt vern

Klapp på skulderen. Den som sier "hæstkuk" til en politimann, får 10.000 i bot eller tre uker i fengsel - iallfall utenfor Nord-Norge.Den som sier: "Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere, de er ikke mennesker, men parasitter som skal renskes ut," eller "Hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene, som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker" - den får et klapp på skulderen i Borgarting lagmannsrett og Høyesterett av ytringsfriheten.

Rett til å håne og true.

Jeg er overrasket over at Norge ikke gjenkjenner antisemittismen og griper fatt i den når den dukker opp. Når det oppfordres til vold mot jøder, og norsk rettsvesen synes det er i orden, da betyr det at vi ikke nyter den samme beskyttelse som andre mennesker i dette landet.Vi har rett til å føle oss trygge, vi har, som andre mennesker, rett til ikke å bli hånet og truet. Men nazistenes rett til å håne og true meg, er åpenbart sterkere enn min lovfestede rett til ikke å bli det. Utsagn som oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser er ikke lov. I tillegg rammes utsagn som innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd. Etter disse dommene er det allikevel lov å uttale seg rasistisk, grovt nedvurderende og integritetskrenkende om jøder, og å oppfordre til vold - til tross for at rasisme er ulovlig og oppfordring til vold etter norsk lov er kriminelt.

Ikke tilstrekkelig vern.

Borgarting frikjenner en som oppfordrer til utrenskning av jøder, uten tanke for at organisasjoner og partier som Tvedt liker å sammenligne seg med, har gjort kraftige forsøk på akkurat det, og i stor grad har lykkes, også i Norge.Det er helt i tråd med Høyesteretts dom i Sjølie-saken, som ble den til liten ære i 2002. Den ble innklaget for FNs rasediskrimineringskomité som kom med kraftig korreks til norsk høyesterett. Dessuten skrev Europarådet i en rapport i 2004 at norsk lovgivning ikke gir privatpersoner tilstrekkelig vern mot rasistiske ytringer.

Ytringer med frie rammer.

Advokat John Christian Elden, som i Borgarting i mai i år forsvarte Vigrid-grunnleggeren Tore W. Tvedt - en mann som tidligere er dømt for vold og våpenbruk - noterte seg nemlig at lagmannsretten med dette har gitt ytringene frie rammer, og reserverer bruk av straff til de tilfeller der det "trues med vold eller fysisk overgrep". Hvordan er det Tvedt sa, ikke en oppfordring til vold? Og hvem skal definere det? Ingen vet bedre enn jøder hvor kort veien er fra rop til handling, og hvilke konsekvenser det kan få. Internasjonale konvensjoner bygger på at det kan være sammenhenger mellom nazistisk retorikk og alvorlige rasistisk motiverte voldshandlinger.Dette tar åpenbart ikke norsk rettsvesen innover seg. Er jus og sunn fornuft uforenlige størrelser?

Hvem er MAN?

Høyesterettsdommer Ingse Stabel sa følgende om Terje Sjølies uttalelser om jøder: "Såpass får man tåle." Og jeg, som tilhører Norges minste og mest utsatte minoritet, spør "Hvem er MAN?"Fru Stabell er det iallfall ikke. Hun og de høyesterettsdommerne som var i majoritet, de er ikke "man". De er pene og trygge borgere i verdens beste land, der man riktignok ikke lenger har lov til å snakke om "norske verdier", men altså gjerne godtar rasistiske ytringer om jøder.Landets to jødiske menigheter, ca. 800 jøder i Oslo, 160 i Trondheim, samt de ca. 500 uten menighetstilhørighet - i alle aldere fra gamle som har ulegelige sår etter Auschwitz, til barn som mobbes på skoleveien - vi er "man", og vi må nå tåle inderlig vel å jages av ytringsfriheten.En bitte liten minoritet skal altså betale prisen for en frihet som ble til som forsvar for minoriteter. Såpass må man tåle.

Hvem tar ansvaret?

Ingen ting av dette synes norsk rettsvesen å ha lært noe av. Ikke av historien, ikke av vår samtid, ikke engang av skuddene mot synagogen i Oslo ifjor.Og hvem tar ansvaret den dagen noen med disse domsavsigelsene på sin side, slår meg ned eller skyter på meg? Stabel? Elden? Eller Georg Rieber-Mohn som bedriver apologi for Knut Rød, politimannen som var med å organisere arrestasjonen av jødene i Oslo i 1942? Neppe.

Levende påminnelser.

Dette strider, er jeg overbevist om, mot den alminnelige rettsoppfatning. Dette handler om juridiske spissfindigheter mer enn om lov og rett, om ansvarsfraskrivelse, om å gjemme seg bak paragrafer, om en total mangel på empati, og en like total mangel på interesse for en liten gruppe norske borgere.Vi blir marginalisert i mange sammenhenger - det være seg ved frigjøringsjubileer, ved det kommende Wergelands-jubileet, i gamle og nye skolebøker. Vi er en brysom liten gruppe i kraft av våre nedarvede eller selvopplevde erfaringer. Vi er levende påminnelser om hva våre familier ble utsatt for i dette landet for bare noen tiår siden, og majoriteten blir irritert når vi påpeker dette.

Er vi paranoide?

Jeg har vært med i en rekke radio- og TV-programmer om forskjellige sider av denne problematikken, og i et av dem, samme dag som Tvedt ble frikjent for å ha sagt at jeg er en parasitt som bør utrenskes, spurte programlederen til slutt om ikke vi jøder er veldig paranoide. Jeg ble først stum, men stotret noe om at jeg, som parasitt betraktet, har god grunn til det. Woody Allen har sagt at det å være paranoid ikke nødvendigvis betyr at man ikke er forfulgt. En annen og mer oppegående programleder spurte med et ubehag jeg fullt ut deler, om ikke Tvedt bare er en bygdetulling vi ikke burde bry oss om? Jo da, men det ble ikke stipulert i hverken Sjølie-dommen eller Tvedt-dommen. Hvis de blir sertifisert som landsbyidioter er det greit for meg, og selv om jeg ikke anser noen av dem å ha injurierende kraft, forhindrer ikke det at dommene kan oppfattes som en godkjennelse og tilslutning til deres utsagn. Hvilke signaler sender dette ut til majoritetsbefolkningen, og til adskillig større minoriteter enn vår? Hvordan plasserer dette det fredselskende menneskerettsforkjempende Norge i verdens øyne? Og hvilket signal sendes til norske jøder?

Rasende og skuffet.

Det er moderne å bli krenket for tiden. Personlig er jeg ikke krenket, jeg er rasende og skuffet. Jeg håper inderlig at statsadvokat Tor-Aksel Busch' anke i Tvedt-saken tas til følge, og at dette blir utgangspunkt for en bred debatt i Norge. Det kan ikke være slik at 1400 norske jøder skal være fritt vilt for resten av befolkningen. Ytringsfriheten i Norge bør redefineres og lovverket styrkes for nettopp å beskytte minoriteter. Det burde være tilstrekkelig å ta en titt på den Internett-baserte antisemittismen.
Kronikken bygger på en innledning ved seminaret "Er vi jøder allikevel av mindre verdi?" ved Norsk Hjemmefrontmuseum i Oslo i september.