Kongen i diktenes univers

Gabi Gleichmann Skribent

FOTO: Privat

Hvorfor utenkelig? Fordi det lenge har vært et faktum at Svenska Akademien ikke kan tillate seg å gi den høyeste litterære utmerkelsen til en svensk forfatter etter den voldsomme kritikken i 1974 mot at Harry Martinson og Eyvind Johnson fikk prisen. De Aderton risikerer nemlig å bli anklaget for provinsialisme og nasjonal sjåvinisme, noe som kan føre til at den største litterære prisens internasjonale anseelse svekkes.

Hvorfor innlysende? Fordi man, i hvert fall i Sverge, lenge har visst at Tomas Tranströmer er verdens kanskje fremste nålevende poet og den eneste svenske forfatter som er en verdig kandidat til Nobelprisen.

Modig beslutning

Derfor har Svenska Akademien fattet en modig beslutning. Men det lærde selskapet har neppe tatt en altfor stor risiko: Tranströmer sitter ikke bare på den poetiske trone i Sverige, han er i dag kongen i diktenes univers. Jeg har med egne ører hørt nobelprisvinnerne Joseph Brodsky, Derek Walcott, Seamus Heaney og de gjentatte kandidatene Bei Dao, Adonis og Adam Zagajewski – diktenes fyrster – andektig konstatere: Poesien er stor, men aller størst er Tranströmer.

Hvor ligger da storheten hos denne 80-åringen, som for 22 år siden ble rammet av slag og fullstendig mistet taleevnen?

For å si det med en gang: Tranströmer fanger de store livsspørsmålene og de høye tankene og lar disse, ved hjelp av sitt utsøkte språk og ikke sjelden utførlige resonnementer, gli inn i vår hverdag slik at de blir begripelige og tilgjengelige for oss alle. Selv den minst litterært dannede. Med sitt avklarte billedspråk og sine overraskende metaforer får han oss til å kjenne igjen noe som vi aldri hadde kommet på selv, men som vi alltid har trodd vi visste.

Tranströmers poesi handler, som hans venn og kollega Lars Gustafsson har formulert det, «om det øyeblikket når tåken letner, når hverdagen et kort øyeblikk sprekker opp.»

Samtidig demonstrerer nobelprisvinneren tydelig at det ikke er filosofi og psykologi og kloke tanker og innsikter som skaper poesi – det er ord. Derfor lader han enkle ord med maksimalt innhold, for å løfte frem det usette og det skjulte i tilværelsen. Det gjør ham både tilgjengelig og gåtefull. Hans diktning – der mystikk bor sammen med humor og der han fra tid til annen ikke nøler med å henvende seg direkte til leseren med en etisk oppfordring – er en slags motstandsbevegelse. Den gir oss et levende og organisk språk fritt for trivialiteter, som er fjernt fra maktens, medienes eller byråkratiets sjargong. Det er et språk som henvender seg direkte til menneskers hjerte. Det er et språk som med sin sanselighet skaper klarsyn hos leseren.

Han er en vanlig mann som skriver uvanlig poesi

Uvanlig fornuftig

Tranströmer er ingen samfunnskritiker. Han byr heller ikke på noen forkynnelse. Han er bare en uvanlig fornuftig dikter som løfter frem virkeligheten slik den er. På den måten forsvarer han livet og advarer mot en katastrofe som truer oss når vi ikke lenger kan se menneskets, kulturens og naturens mangfold.

Slår man på måfå opp i noen av hans diktsamlinger, forstår man raskt at han alltid er like aktuell, frisk og klarøyd – fremfor alt tidløs; hans kommentarer har evig gyldighet. Det er imidlertid ikke det Tranströmer sier som gjør ham unik, men hans tonefall, musikken i hans språk, hans metaforer og fortellerstil.

Årets nobelprisvinner er kanskje den mest elskede svenske forfatteren i hjemlandet siden Selma Lagerlöf. Han er hverken en bohem eller en underholdningsartist. Han deltar ikke på festivaler og sitter aldri i TV-kanalenes kosesofaer. Han er en vanlig mann som skriver uvanlig poesi. En poesi som kan leses av alle. Hos ham finns ingen bitterhet, destruktiv ironi, aggressivitet, selvforakt, selvopptatthet, oppkonstruerte setninger, navlebeskuing – standard rekvisitter i så mye moderne lyrikk. Han har skrelt vekk alt unødvendig og pusser utrettelig sine erfaringsfulle bilder til de blir klare som glass. Han er håndverkeren og visjonæren som skriver om noe vi alle har vært med på. Han har en enestående evne til å kaste nytt lys over velkjente fenomener. For mange lesere fungerer han som veiviseren i den stadig mer uoversiktlige labyrinten som vår hverdag er.

Allerede i sin debutbok var den 23-årige Tranströmer en ferdig poet, med en original stemme og en holdning som skilte ham fra den avantgardistiske tradisjonen. Han ble hyllet som en fornyer i den svenske poesien som hadde havnet i 40-tallsmodernismens bakevje. Men det varte ikke lenge før han ble hardt kritisert, under 60-tallets politiske radikalisme, på grunn av sin uvilje mot å komme med en total, utopisk, venstreorientert løsning på samfunnsproblemene. Til tross for dette fortsatte han ufortrødent skarpt å betrakte hverdagslige situasjoner og de sosiale relasjonene som ofte skaper fremmedfølelse og frustrasjon. Som yrkesutøvende psykolog har han under årenes løp sett det meste av det svenske velferdssamfunnets bakside.

Forbilde i musikken

I likhet med alle store diktere er Tranströmer helt sin egen. Han hermer ikke etter noen, han følger ingen skoleretninger eller ismer. Har han noen forbilder, er det i musikken. Han omgås døde og levende komponister som de var gjester ved hans middagsbord hjemme på Södermalm i Stockholm. I den pianospillende poetens verden utgjør musikken poesiens utopi.

Den svenske naturen er hans andre store inspirasjonskilde. Det finns ingen samtidige diktere som så mesterlig er i stand til å fange mørket og lyset, havet og skogen, sommeren og vinteren i noen komprimerte strofer.

Et annet tema hos Tranströmer – det finns så mange – er døden. I de siste årene har den fått en alt større betydning i hans diktning. Min egen favoritt i hans produksjon er følgende linjer:

Mitt i livet händer det att döden kommer

Och tar mått på människan. Det besöket

Glöms och livet fortsätter. Men kostymen

Sys i det tysta.

Mer energi

I nesten 60 år har Tranströmer skrevet dikt – i gjennomsnitt ett ord om dagen. Omfanget av hans produksjon er altså ikke stort; hans samlede verker rommes i et bind på mindre enn 250 sider. Hans dikt leses i dag på 50 språk. Til tross for at de er dypt forankret i svensk natur, har de en universell dimensjon som gjør at han elskes like høyt av kinesere som argentinere.

Det slår meg at jeg har flyttet en del rundt i mitt liv, men i løpet av de siste 40 årene har jeg ikke bodd i noen leilighet som ikke har inneholdt de fleste av Tranströmers diktsamlinger. Det er vanskelig å liste opp alle de måtene jeg – på samme måte som de fleste svenske forfattere i generasjonene etter ham – står i gjeld til nobelprisvinneren. Jeg får mer energi av å lese ham. Fremfor alt har han vist hva man kan gjøre med det svenske språket.

Årets nobelpris har gått til en mann hvis diktning kan betraktes som en kulturell verdensarv i klasse med Rachmaninovs musikk, Picassos bilder og Giacomettis skulpturer.

Oversatt av Tor Marcussen