Kvinner mest utsatt for HIV/AIDS

MAKT. Slagord for seksuell avholdenhet og trofasthet er ikke løsningen på den økte feminiseringen av HIV-epidemien. Skjevt maktforhold mellom kjønnene gjør at mange kvinner har liten kontroll over egen seksualitet. Skal HIV-epidemien bekjempes, må forebyggingstiltakene bygge på kunnskap, og ikke på seksualmoral definert av president Bush.

Kvinner utsatt.

- De siste årene har vi sett et alvorlig mønster tegne seg. Over hele verden er kvinnene i ferd med å bære den tyngste byrden av HIV-epidemien, sa FNs generalsekretær Kofi Annan under åpningen av Verdenskongressen om HIV/AIDS i Bangkok sist sommer. En stadig økende andel av de som smittes med HIV er kvinner, og særlig unge kvinner er utsatt. Tall fra FNs AIDS-program UNAIDS (2003) viser at kvinner nå utgjør 57 % av alle som lever med HIV i Afrika sør for Sahara. For hver HIV-positive gutt i alderen 15 til 24 år er det 3 til 4 smittede jenter i samme aldersgruppe. Statsledere, kirkeledere og helsebyråkrater er alle enige om at HIV-epidemien ikke er under kontroll, og at det er spesielt foruroligende at unge kvinner er utsatt, men der stopper også enigheten. Etter at USA lanserte sin femårs kampanje mot HIV/AIDS i 2003, da Bush lovet 15 milliarder US dollar til 14 av de landene i verden som er hardest rammet av HIV, har debatten om hva som er effektiv forebygging blitt ytterligere aktualisert og polarisert. Den amerikanske støtten blir gitt i tråd med republikanernes kristen-konservative verdier, og informasjon om prevensjon og utdeling av kondomer blir ikke prioritert. Mange fagfolk hevder at kunnskap nå blir nedprioritert i kampen mot AIDS, og at dette får særlig store følger for kvinner og unge jenter.

Kvinners sårbarhet.

Det er både biologiske, sosiale og kulturelle årsaker til at unge kvinner er spesielt utsatt for HIV-smitte. Størst rolle spiller nok de kulturelle og sosiale forhold. Skjevt maktforhold mellom kvinner og menn gjør at mange kvinner har liten kontroll over egen seksualitet. De kan ikke diskutere seksualitet med sine menn, og heller ikke stille krav til bruk av kondom eller HIV-testing. Samfunnsstrukturene og arbeidsmarkedet i utviklingsland gjør det vanskelig for kvinner å være økonomisk uavhengige. Særlig i de fattigste områdene, hvor muligheten for skolegang og utdannelse er liten, gifter jentene seg i svært ung alder, ofte med eldre menn. I land med høy HIV-prevalens, slik som for eksempel i Botswana og Sør-Afrika hvor 25 til 30 % av den voksne befolkningen er HIV-smittet, innebærer slike ekteskap høy risiko for HIV-smitte. I enkelte afrikanske land har en funnet høyere HIV-forekomst hos gifte unge jenter enn hos seksuelt aktive unge jenter som ikke er gift. Også data fra andre regioner viser samme tendens; en studie fra Thailand viste at 75 % av alle HIV-positive kvinner trolig var smittet av sin ektemann, ifølge FNs AIDS-rapport i 2004). Vold og overgrep er en del av virkelighet og hverdag for mange kvinner og unge jenter. Verdens helseorganisasjon WHO rapporterer at så mange som opp til 48 % av jentene i aldersgruppen 10 til 24 år, i enkelte land, oppgir at deres første samleie ikke var frivillig. Seksualisert vold øker risikoen for sår og rifter i slimhinnen, og gir dermed en lettere inngangsport for viruset. Risikoen er høyere jo yngre og mindre utviklet jenta er. Unge jenter som ikke tidligere har hatt samleie, er spesielt utsatt. Det har også vist seg at kvinner som blir misbrukt i barneårene har større risikoadferd i voksen alder; de er tidligere seksuelt aktive, de har flere seksualpartnere, og de har et høyere forbruk av alkohol og narkotiske stoffer. Skadelige og svært risikofylte tradisjoner, slik som kvinnelig omskjæring, "enke-arving" og "tørr" sex, lever fortsatt videre i enkelte samfunn. Tørr sex innebærer at kvinner bruker urter for å tørke ut skjeden - sår og sprekker oppstår lettere og risiko for HIV-smitte øker. Fuktig slimhinne blir sett på som urent og som et tegn på promiskuitet.

Kunnskap og moral.

- Avholdenhet, avholdenhet og mer avholdenhet, er forebyggingsbudskapet fra Malawis president Bingu wa Mutharika. Store plakater henger nå oppe rundt om i Malawi med presidentens formaninger om handling i kampen mot AIDS - og løsningen er seksuell avholdenhet.- Trygghet er gøy, smiler Thailands senator Vigraviaidya. Han er avbildet i en av Thailands største aviser ved siden av en stor plakat med fargerike og fantasifulle kondomer. Vigraviaidya er også kjent under navnet "Onkel kondom", og har vært en ledende figur i utarbeidelsen av Thailands forebyggingsprogram, et program hvor kondomdistribusjon har vært et viktig element. De to ovenstående eksemplene illustrerer godt motpolene i dagens debatt. Langt de fleste som smittes med HIV, smittes seksuelt. Skal HIV-epidemien bekjempes, må derfor folks seksualadferd endres. En rekke forskningsresultater viser at tiltak som gir konkret informasjon og psykologisk støtte på en ikke moraliserende måte, og som samtidig tar utgangspunkt i unge menneskers sosiale virkelighet, har god effekt. Det er mulig å bidra til adferdsendring, men det finnes ingen faglige holdepunkter for at kampanjer som maner til seksuell avholdenhet har effekt. I mange år er den såkalte "ABC-strategien" blitt fremholdt som en rettesnor i HIV-arbeidet i mange afrikanske land. A står for "abstinence", avholdenhet, B står for "be faithful", vær trofast, og C står for "condoms", kondomer. Uganda, som er et av de landene hvor statistikken viser nedgang i nye HIV-tilfeller, blir trukket frem som skoleeksempelet her. Nærmere analyse av tiltakene i Uganda viser imidlertid at en rekke tiltak ble satt inn på mange ulike nivåer. Ikke minst viktig var trolig fokuset på lokalsamfunnene og at befolkningen selv fikk være med på å diskutere problematikken og alternative tiltak. De tre slagordene, avholdenhet, trofasthet og kondombruk, har i seg selv en rekke svakheter. Avholdenhet er ikke et alternativ for en ung jente som blir giftet bort i en alder av fjorten år eller voldtatt når hun er tolv. Trofasthet gir ingen sikkerhet om ikke partneren din også er det. Mange kvinner er i en situasjon hvor det kan være vanskelig for dem å stille krav om bruk av kondom, i tillegg kan det være vanskelig og relativt sett dyrt å få tak i kondomer mange steder i utviklingsland. Omfattende strategier, som kombinerer informasjonstiltak med tiltak som har bredere effekt på et mer overordnet samfunnsplan, har vist seg virkningsfulle. Tiltak som bidrar til bedre økonomisk og sosial utvikling, og som styrker kvinners stilling, virker på sikt også dempende på HIV-epidemien. Studier fra Sør-Afrika viser at kondombruken er høyere i områder hvor den sosiale situasjonen er bedre, og hvor jenter har tilgang til utdanning, ifølge FNs AIDS-rapport.

Samfunnsstrukturer.

Ved inngangen til det nye tusenåret satte FN seg åtte overordnede mål. Et av målene var å oppnå tilbakegang i HIV-epidemien. Skal dette målet nås, må feminiseringen av HIV-epidemien tas på alvor. Søkelyset må rettes mot de underliggende samfunnsmessige strukturer, både fattigdom og kjønnsrelaterte problemstillinger. Tiltak som styrker kvinners stilling i samfunnet må prioriteres, ikke minst er det viktig å fokusere på kvinners rett til utdannelse.