• At elevene i en gruppe fører en konsentrert diskusjon om den oppgaven de har fått tildelt, er et av tegnene på at det foregår reell læring, påpeker de to NIFU-forskerne.

    FOTO: Berit Roald, NTB Scanpix

Læreren må ta ledelsen

Gode, lærerike skoletimer oppstår når skoleledelsen har klare mål og læreren er en tydelig sjef, som kan sitt fag og vet å tilpasse undervisningen til elever med ulike forutsetninger.

September 2012. Vi er i en tiende klasse i Oslo. Klassen skal ha norsk. Læreren er på plass. Målene for timen kan leses på klassens smartboard. Elevene kommer inn nesten uten støy. Læreren står stille og ser på dem. De stiller seg opp ved siden av pulten, og læreren sier "God dag. Velkommen til norsktime". Elevene svarer i kor: "God dag". Det er gått ett minutt av timen. Læreren ber elevene hente norskbøkene. Alle reiser seg, går rolig bort til hyllene, henter bøkene og setter seg. Læreren sier at i dag skal de jobbe med litteraturhistorie. Det er gått tre minutter av timen.

Læreren holder en kort introduksjon om Peer Gynt. Han klikker seg inn på YouTube og viser et lite klipp fra en Peer Gynt-oppsetning. Elevene sitter rolige, de aller fleste følger med og virker interesserte. Læreren stiller spørsmål, og elevene svarer. Han følger opp med nye spørsmål og får i gang en dialog. Klassen får beskjed om at de skal jobbe sammen to og to. Elevene plasserer seg raskt i grupper. Elevene får utdelt en avisanmeldelse av en oppsetning av Peer Gynt på Nationaltheatret sammen med noen oppgaver relatert til teksten. Oppgavene skal besvares i form av en PowerPoint-presentasjon. Alle gruppene sitter konsentrert og diskuterer. Etter en stund låser læreren opp døren til datarommet og gruppene flytter seg dit nesten lydløst. Her sitter de konsentrert og jobber. Etter hvert som de er ferdige får de beskjed om å hente litteraturhistorieboken sin, sette seg på plassen sin og lese om Henrik Ibsen og hans samtid.

Tid for å presentere

Eifred Markussen

Idunn Seland
Det er et kvarter igjen av timen, og læreren sier at de kan begynne med de første presentasjonene. Læreren sitter bakerst i klasserommet og ber to elever å gjøre sin presentasjon. Etter at de er ferdige får klassekameratene kommentere presentasjonen, men bare i positive ordelag. Til slutt kommenterer læreren. Kommentarene er tilpasset elevenes ulike ferdigheter og forutsetninger. Etter at to av gruppene har presentert, nærmer økten seg slutten. Læreren oppsummerer timen relatert til læringsmålene og minner eleven om at de skal bruke neste norsktime på å gjøre ferdig alle presentasjonene. Elevene pakker sammen sakene sine og forlater klasserommet nesten lydløst.

Vi har vært vitne til Den Gode Timen. Det har vært gjennomført god undervisning, elevene har utført godt læringsarbeid, og det har foregått reell læring. Timer som denne, observerte vi i et forskningsprosjekt hvor vi fulgte 40 undervisningsøkter i niende og tiende klasse i Oslo høsten 2012.

Hva gjør slike timer mulig, hva skaper den gode timen? Basert på tidligere forskning og observasjonene i vår studie vil vi peke på fem avgjørende forhold:

1: At skolen har en tydelig leder, en rektor som formidler klart og utvetydig hva han forventer av sine lærere i kommunikasjon med elevene i skolegården, i korridorene og i klasserommene. 2: At denne tydelige ledelsen bygger på en pedagogisk grunntanke, noen mål og en plan for hvordan man skal arbeide på denne skolen, som alle – ledelse og lærere – følger. 3: At læreren er sjef i klasserommet. 4: At læreren kan sitt fag. 5: At læreren behersker varierte arbeidsmåter og evner å tilpasse opplæringen til variasjonen i evner og forutsetninger i klassen.

 

Sosial utjevning

Den gode timen bidrar til læringsutbytte for elevene som er til stede. Det er bra. Men om de opplever den gode timen nå og da i noen fag, betyr kanskje ikke det så mye i den store sammenhengen. På skoler hvor det er mange gode timer kan imidlertid virkningen bli mye større.

Les også

Wiktoria Marek (16) og Karsten Ditlev-Simonsen (17) synes Dragonbox er mye morsommere enn vanlig undervisning. Tidligere mattelærer og IT-gründer Jean-Baptiste Huynh har laget en app som vekker oppsikt verden over.

Leker seg gjennom hodebry

Er det mulig å forstå over halvparten av ungdomsskolens mattepensum på åtte timer? En ny, prisbelønnet app gjør det lekende lett.

Vi besøkte en skole som hadde mange av disse kjennetegnene. Denne skolen hadde også svært høy andel elever med minoritetsspråklig bakgrunn og lav andel foreldre med høyere utdanning. Ut fra hva tidligere forskning har vist om hva disse forholdene betyr, oppnådde elevene på denne skolen bedre karakterer enn man kunne vente.

På grunnlag av dette setter vi frem følgende hypotese: På skoler med et gjennomtenkt pedagogisk grunnlag, en tydelig skoleleder og med lærere som er sjef i klassen, kan sitt fag og tilpasser undervisningen, øker muligheten for at de gode lærerne skaper de gode timene, ja til og med magiske øyeblikk, som kan bidra til å løfte elever med et svakt utgangspunkt lenger enn man kunne vente. De gode lærerne i de gode timene gjør en forskjell, og de kan bidra til sosial utjevning.

Når timen går i oppløsning

Men vi så ikke bare gode timer. Vi observerte også det motsatte, til og med små katastrofer. Den arbeidsformen som helt klart ble mest brukt var at læreren hadde en introduksjon til timen før elevene skulle arbeide med oppgaver alene eller i grupper. Læreren gikk rundt og hjalp de som ba om det.

Det som skjedde i mange av timene hvor denne arbeidsformen ble brukt, var at akkurat da, når læreren bøyer seg ned for å hjelpe en eller noen elever, og ikke har oppmerksomheten rettet mot hele klassen, oppstår et frirom som de andre elevene kan utnytte til å gjøre det de ønsker. Og det gjør de. Klassen begynner, ofte tilsynelatende uten at læreren merker det, å leve sitt eget liv bak lærerens bøyde rygg. Dette kan i noen tilfeller foregå stille og rolig, men det kan også utarte til roping, vandring, kasting og knuffing. Og da er det kommet så langt at det ofte er umulig for læreren å ta tilbake kontrollen.

Les også

«Han hadde autoritet og satte tydelige krav»

Slik husker leserne sine beste lærere.

Det alvorlige med dette er at mye potensiell tid til læringsarbeid forsvinner. Mest alvorlig er det for de faglig svakeste elevene som vil slite med å ta igjen det tapte på egen hånd, og som kanskje heller ikke kan få hjelp hjemme. De skoleflinke kan hente seg inn igjen når de kommer hjem, og ofte har de også noen der som kan hjelpe dem med skolearbeidet.

Dominansen av arbeid med oppgaver under de forholdene vi har observert, gjør at vi spør hvor godt denne hyppig brukte arbeidsmåten, slik den praktiseres i mange klasserom, er egnet i læringsarbeid. Kanskje burde arbeid med oppgaver, individuelt eller i gruppe, brukes i mindre grad, og erstattes av andre arbeidsformer? I hvert fall hvis ikke læreren er sjef i klasserommet.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn