Lav trygd fører til aborter?

FORELDREPENGER. Folketrygdens utbetalinger ved barnefødsel er knyttet til morens arbeidsinntekt før nedkomst og er tenkt som kompensasjon for arbeidsfravær i spedbarnstiden.En forutsetning for fødselspenger - fra 1. januar i år heter det foreldrepenger - er lønnet arbeid i minst seks av graviditetens ni måneder. Folketrygden utbetaler i 44 uker det kvinnen ville hatt som inntekt om hun ikke hadde fått barn.

Morens inntekt er grunnlaget.

Tiden for lønnet permisjon kan deles mellom barnets mor og far, men minst seks uker for hver av dem. Det er morens opptjeningstid i Folketrygden som gir grunnlag for fødselspenger. Folketrygdens maksimale utbetaling til fødselspenger er i dag årslønn tilsvarende seks ganger Folketrygdens grunnbeløp, 376 732 kroner.I tillegg har mange med høy inntekt avtalefestet rett til full lønn under svangerskapspermisjon slik at arbeidsgiver betaler den delen som måtte overstige Folketrygdens maksimale ramme. For noen høylønnsgrupper vil dette gjelde staten som arbeidsgiver.Den offentlige støtten ved fødsel vil derfor kunne variere mellom en engangsstønad på 33 584 til over en halv million kroner, avhengig av hvilke rettigheter kvinnen har.

Studenter får minst.

For kvinner som er selvstendig næringsdrivende eller frilansere, utbetaler Folketrygden 65 % av full lønn. For å få full lønn i fødselspermisjonen, må disse kvinnene ha betalt tilleggspremie i minst ti måneder før nedkomst. Studenter kan få utbetalt et stipend ved nedkomst som tilsvarer ett semesters studielån.Støtten som studenter får ved nedkomst, er dermed langt mindre enn den støtten hun ville ha fått dersom hun hadde ventet med å få barn til hun var i lønnet arbeid.

Støtten styrer valgene.

Dagens velferdsordninger oppmuntrer ikke kvinner uten opptjente rettigheter i Folketrygden til å planlegge svangerskap eller til å gjennomføre et uplanlagt svangerskap.Vår forskning tyder på at både utdanning og alder har stor betydning for reproduksjonsmønsteret. Begge faktorene er nært knyttet til inntekt og dermed til størrelsen på utbetalingen man får ved nedkomst.

Over halvparten tar abort.

I en undersøkelse fra Oslo for perioden 2000-2002 endte over halvparten av påbegynte svangerskap blant etnisk norske kvinner under 25 år i provosert abort. I aldersgruppen 30-39 år var det mer enn dobbelt så mange barnefødsler og halvparten så mange aborter som blant kvinner under 30 år. Kvinner med høy utdanning ble oftere gravide og tok sjeldnere abort enn kvinner med lav utdanning. Lav utdanning økte sannsynligheten for abort også når man tok hensyn til forskjeller i alder mellom kvinner med høy og lav utdanning.

Samme mønster i hele Norge.

Resultatene fra en annen studie av unge voksne fra hele landet tyder på at dette gjelder generelt, og ikke er et isolert Oslo-fenomen. Også lav sosial status blant foreldre ser ut til å ha betydning for om døtrene velger abort.Disse studiene kan ikke si noe om utdanning har betydning for det totale antall barn kvinner har født ved slutten av sin reproduksjonsperiode.

Innvandrere i flertall.

Halvparten av kvinnene i Oslo som er 25 år eller yngre når de føder, er fremmedkulturelle, og totalt fødes en firedel av alle barn i Oslo av fremmedkulturelle, til tross for at de bare utgjør omtrent femten prosent av kvinnene i fruktbar alder.Siden stønad ved fødsel tilsvarer en god årslønn i mange av landene som de fremmedkulturelle kvinner kommer fra, er det mulig at Folketrygdens engangsstønad utgjør et incitament til barnefødsler også for disse kvinnene. De har lave utsikter til egen lønnsinntekt, men mange har muligheter til å oppholde seg i lavkostland i lengre perioder. Kvinnens alder når hun føder, påvirker ikke bare inntekten i spedbarnstiden. Også mange biologiske forhold er nært knyttet til alder ved fødsel. I Oslo er førstegangsfødende i gjennomsnitt rundt 30 år, og man antar at kvinners fruktbarhet reduseres ved 35-årsalderen.Det betyr at reproduksjonen er økonomisk og biologisk mulig innenfor et mye snevrere tidsrom enn tidligere, og dette bidrar til redusert barnetall i befolkningen.Høy alder blant gravide bidrar også til økt forekomst av spontanaborter, dødfødsler, svangerskapsforgiftning og forløsningsskader. Høy alder ved første fødsel øker også risikoen for å få brystkreft senere i livet.

Selvbestemt rett til barn?

Kvinner har rett til selvbestemt abort i Norge. Men har de selvbestemt rett til å få barn? For mange kvinner er det praktisk og økonomisk vanskelig å få barn før endt utdanning og etablering i arbeidslivet. Dermed bidrar dagens fødselspengeordning til høy kvinnelig yrkesaktivitet, men også til manglende kontinuitet i
arbeidslivet. Kvinner som har god utdanning og er vel etablert i arbeidslivet får mangedoblet utbetaling fra Folketrygden ved fødsel sammenlignet med den støtten de ville ha fått som studenter.

Økonomisk betinget abort.

Man kan spørre seg om dette er rimelig, og om det er en tiltenkt effekt av denne velferdsordningen. Kan det tenkes at virkningen av velferdsordningene er slik at en gravid som studerer medisin, for eksempel, velger å ta abort og heller føder barn noen år senere - når hun kan få en halv million i fødselspenger?Og hennes nabo, som er på attføring, ser seg ikke råd til å bli gravid så lenge hun ikke har rett til fødselspenger.Den andre naboen hennes, som er i fødselspermisjon og som gjerne vil ha flere barn, må tilbake i arbeid for å opparbeide rettigheter til fødselspenger og dermed råd til å være hjemme i neste spedbarnsperiode.

Tilpasset støtteordninger.

Våre resultater tyder på at voksne kvinner med høy utdanning og dermed sannsynligvis også størst økonomisk uttelling i spedbarnstiden, velger å få barn.På den annen side ser det ut som om de som har minst økonomisk uttelling, velger ikke å bli gravide. Men dersom de blir gravide, vil de tendere til å velge abort. Det ser derfor ut til at fødselsmønsteret er tilpasset de trygdeordningene som gjelder, og at fødselsmønsteret, i hvert fall delvis, kan være en konsekvens av dette. Det er fristende å spørre om det er rettferdig at Folketrygden gir høyere støtte til dem med høy inntekt enn dem med lav - for samme arbeid - å ta hånd om sitt spedbarn.