Lokker kvinner til Fr.p.

KVINNELIG PARADOKS. En av tre kvinner ville stemt Fremskrittspartiet dersom det var valg i dag, ifølge TV 2. Og Siv Jensen sier hun veldig gjerne vil bidra til at Fr.p. får flere kvinnelige velgere.Det kan oppleves som litt av et paradoks, når hun har brukt 8. mars til å markere sin og Fr.p.s motstand mot all statlig likestillingspolitikk, samt ertet på seg politiske motstandere på å ville omlegge fødselspengeordningen.

Har fått nok.

Men dette sammenfallet er sannsynligvis ingen tilfeldighet. Fr.p. vet jo som kjent hvilken vei vinden blåser og snur kappen deretter. Man kan derfor lese Jensens krasse antifeminisme som et tegn på at norske kvinner har fått nok av likestillingsforkjemperne.Fr.p. har til nå hatt harrymonopolet i norsk politikk, og et mannsdominert velgersegment med lite interesse for såkalt kvinnelige omsorgsverdier. Nå er Fr.p. i ferd med å få like mange kvinnelige som mannlige sympatisører. Etter 28 år med Carl I. Hagen som leder ville det derfor vært enkelt for Siv Jensen å gjøre seg lekker som den unge kvinnen som skal friske opp partiet.

Feministisk metthet.

Den vinklingen kan journalistene bare drømme om. Siv Jensen velger ikke det som gjør henne populær blant journalister og elitister. I stedet går hun i strupen på feministene, og folket trykker henne til sitt bryst.At Jensen med dette lokker kvinnelige velgere til Fr.p., kan være et symptom på en feministisk metthet blant kvinner. Kvinner som mener de klarer seg uten spesialbehandling på grunnlag av kjønn, og synes kvotering er flaut.At mannlige Fr.p.-sympatisører er fornøyd med utspillet, trenger vel ingen forklaring.Kvinnebevegelsen bør imidlertid spørre seg hva de har gjort galt, som er i ferd med å få et dårlig omdømme blant norske, likestilte kvinner. I hverdagssamtalene er det Siv Jensen som blir symbolet på at kvinner kan inneha alle posisjoner. Det er jo først når kvinner går til topps på ledernivå i alle miljøer og kulturer, at kvinner har innflytelse og makt på linje med menn.

Utilslørt arrogant.

Siv Jensens kvinnelige politikertype skiller seg ut, og hun er av flere blitt sammenlignet med Gro Harlem Brundtland. Fellestrekkene ligger ikke bare i stemme og språklige hersketeknikker. Gro og Siv har det til felles at de ikke er redde for å bruke sin egen autoritet i møte med journalister og motdebattanter. Ofte fremstår de utilslørt arrogante når de avviser kritikk og går videre med ubegrenset selvtillit.Denne bruken av autoritet sprenger grensene for hvordan en kvinne er forventet å fremstå i politikken.

Debatt om kvinnelighet.

Man oppnår makten, men "mister" femininiteten. Når en kvinne opptrer som Siv Jensen, oppstår det dermed automatisk en debatt rundt hennes kvinnelighet - eller mangel på det. To menn har karakterisert Siv Jensen på en måte som vitner om temmelig fastgrodde holdninger til kvinner - også i kommunikasjonsbransjen. Kjell Terje Ringdal har uttalt til TV 2 at Jensen gjør det eneste rette: Hun skjuler at hun er kvinne, og hun spiller på å være mann. Han mener hennes problem fremover kan være at hun, som Margaret Thatcher, ikke er feminin nok. Retorikkekspert Jens E. Kjeldsen ga strategiske råd til Jens Stoltenberg før TV-dueller med Siv Jensen, og mente Stoltenberg ville tjene på at Jensen fremsto som en kone som hakker på sin mann.

Venner med gutta.

Siv Jensen vil med sin utilslørte appetitt på politisk makt få kritikk for å være for maskulin, og hun vil få kritikk for sine kvinnelige egenskaper. Men når karakteristikkene hagler, er det til nå ingen profilerte kvinner som har rykket ut og forsvart henne. Hun tilhører ikke det mektige og politisk korrekte kvinnefellesskapet av akademikere, rikssynsere og kvinnelige politikere som støtter hverandre i offentligheten.Men Siv Jensen trenger ikke dem. Hun har gjort seg til venner med gutta, og trenger ingen smålige venninner.Siv Jensen sa på kvinnedagen: "Jeg har lenge vært provosert av de tradisjonelle 8. mars-arrangementene fordi jeg aldri har følt noen identifikasjon med disse kvinnene. Ut fra deres tilnærming til det å være kvinne, skjønner jeg ikke hvordan vi overlever. 8. mars er blitt dagen for syt, syt og klag."

Redusert innflytelse.

Ironisk nok adopterer hun her det som alltid har vært feministenes eget budskap. Feminismen som bevegelse har derimot redusert sin innflytelse fordi man ikke har ønsket å inkludere kvinner med et annet politisk syn enn venstresidens.I denne sammenhengen blir hennes hjertesukk forståelig: Vi kvinner er ingen ensartet gruppe. Vi er forskjellige, med forskjellige meninger, med forskjellige måter vi vil leve våre liv på.Dersom målet er flere kvinnelige stemmer i offentligheten, må kvinnebevegelsen regne med å få markante kvinner som Siv Jensen. Forventer man derimot at alle ledende kvinner skal tilhøre et felles søsterskap, er det som å si at feminisme er noe genuint kvinnelig. Det er det ikke. Det er en politisk ideologi som menn kan være for og kvinner imot. Om vi forventer et feministisk meningsfellesskap blant alle mektige kvinner, spår vi dem i realiteten en fremtid som en marginalisert og konform gruppe.

Feministisk tankegods.

Men samtidig som Siv Jensen kritiserer feminismen, er det mye feministisk tankegods i det hun selv uttaler. Hun lar seg ikke pådytte konvensjoner som familieliv med mann og barn, og forventer aksept som singel kvinne med ambisjoner og makt. Hun har uttalt til Dagbladet at hun mener menn som føler seg truet av en kvinne som er midtpunkt, må gjøre noe med sitt mannsego.Siv Jensen kan snakke som en ekte feminist, men erklærer at hun ikke er det. Den feministiske ideologien er blitt så mainstream i vårt samfunn at man kan ta avstand fra merkelappen mens man fronter selve ideologien.

Har nådd opp.

Mange feminister opplever Siv Jensen som en motstander av alt de står for. Men i realiteten er hun et resultat av alt de kjemper for. Hun har som kvinne nådd opp i et mannsdominert parti som har bestått av i hovedsak mannlige velgere med lav utdannelse og inntekt. Menn som tradisjonelt er skeptisk til nettopp slike urbane kvinner som diplomøkonomen Siv Jensen.Likevel: De skjønner at etter en partiformann som Carl I. Hagen, avhenger partiets fremtidige makt og størrelse av en kvinne som Siv Jensen.Forholdet mellom Siv Jensen og kvinnebevegelsen kan bli et skjebnefellesskap som aldri når innrømmelsesstadiet. Feminister må innse at Siv Jensen er i ferd med å bli en av norsk politikks mektigste skikkelser, og et forbilde for mange kvinner. På den annen side vil Siv Jensen kanskje få økt feministisk bevissthet av det å være kvinnelig toppolitiker i et mannsdominert parti.