Lynkurs om arv og gener

Les også:

Biologi og genetikk. Hjernevask-programmene til Harald Eia har skapt en interesse for arv og biolog som hilses velkommen. Siden de fleste leger har lite kunnskap om genetikkens betydning for sykdom og helse, blir menigmann gjerne overlatt til eget skjønn i møte med genetikken. Min hensikt med denne kronikken er å bedre dette skjønnet – blant annet ved å fjerne to utbredte misforståelser. Økt genetisk innsikt hos folk flest er blant annet nødvendig for å unngå at man kaster bort penger på unyttige genetiske tester som tilbys via Internett og andre kanaler.

1. De fleste genetiske tilstander skyldes tilfeldigheter

Den første misforståelsen er at genetiske egenskaper alltid er nedarvet. Det er slett ikke tilfellet. Alle mennesker har nye og tilfeldige genetiske forandringer i arveanlegget sitt som har oppstått ved egg- eller sædcelledannelsen eller tidlig i fosterutviklingen (altså etter befruktning). Det betyr at genetiske egenskaper som ikke finnes hos noen av foreldrene, kan innføres hos barnet. Hvorfor mennesket har et så ustabilt arveanlegg (eller genom) er ukjent – kanskje det har gitt oss en evolusjonsmessig fordel?

Forandringer

De fleste nyoppståtte forandringer har ingen eller liten betydning for normal utvikling. Noen ganger medfører forandringen et utviklingsavvik forbundet med fostermisdannelser eller endret hjernefunksjon (adferdsavvik, psykiatrisk sykdom, lærevansker eller psykisk utviklingshemning). Psykisk utviklingshemning foreligger hos drøyt én prosent av alle fødte barn. Kun et fåtall (mindre enn ti prosent) av disse har Downs syndrom (trisomi 21), en tilstand som i nesten alle tilfeller også skyldes en nyoppstått genetisk forandring, i dette tilfellet et ekstra kromosom 21.

Aldersgrense

Et særtrekk ved denne kromosomfeilen er at sannsynligheten for at fosteret har Downs syndrom øker med mors alder, særlig fra 35-årsalderen og oppover. Dette var i hovedsak bakgrunnen for at helsedirektør Mork i et rundskriv datert 30. desember 1983 satte aldersgrensen til 38 år for at mor kunne tilbys fosterdiagnostikk for Downs syndrom. Ved den alderen er risikoen for at fosteret har Downs syndrom en halv prosent, dvs. at i gjennomsnitt vil én av 200 gravide 38-åringer ha risiko for å føde et barn med Downs syndrom.

Genfeil

Er det bare eggcellen som kan bidra med nyoppståtte genetiske forandringer hos barnet? Så langt derifra. Mens kromosomfeil av typen Downs syndrom riktignok har klar tendens til å stamme fra mor, er det fars sædcelleproduksjon som er den virkelig store «genfeilfabrikken». Tendensen til å produsere sædceller med nyoppståtte feil øker jevnt og trutt med fars alder. Dette er den viktigste grunnen til at mer tilårskomne fedre har økt risiko for å få barn som utvikler autisme eller schizofreni.

Umulig

Det stadige tilfang av nyoppståtte genetiske forandringer gjør at genetisk sykdommer ikke kan utryddes. En slik idé er ikke bare tåpelig, men rett og slett umulig. Vi har to kopier av alle gener fordi vi arver en kopi (kalles allel) fra hver av foreldrene. Mennesket i har tilsammen ca. 23000 gener, hvilket er noen tusen mindre enn en agurk. Alle mennesker «bærer på» alvorlige feil i noen få av disse genene, og nesten alle er lykkelig uvitende om dette. Fordi den andre genkopien (det andre allelet) er normalt, blir «bærerne» ikke syke. Dette betyr at de fleste sykdomsgener befinner seg i den friske og ikke den genetisk syke del av befolkningen, og likevekten mellom tap og tilfang av sykdomsgener påvirkes i marginal eller ingen grad av reproduksjonsmessige tiltak rettet mot de syke.

2. Genetikk er ikke deterministisk

Den andre misforståelsen er at «fasiten ligger i genene», det vil si at det kun er genene dine som bestemmer hvordan du er eller blir. Samtidig som jeg er enig i at genetikken har stor betydning for eksempelvis adferd og intelligens, vil jeg påpeke at utfallet i det enkelte tilfellet ikke er gitt av en slags enkel biologisk formel med foreldre på den ene og barnet på den andre siden av likhetstegnet.

Uforutsigbar

En årsak til dette er at konsekvensen av nyoppståtte og tilfeldige genetiske forandringer er uforutsigbar. En sannsynligvis viktigere årsak er variasjon i hvordan genene blir brukt. Gener blir avlest, omtrent som at en oppskrift må bli lest «før noe skjer». Hvor ofte et gen blir avlest kan variere ganske mye fra individ til individ. Dette kan skyldes forskjeller i innpakningsgraden, altså hvor lett et gen er å lese av eller ikke. Alle gener har slikt «innpakningspapir» (kalles kromatin) rundt seg, og regulering av innpakningsgraden kalles epigenetisk regulering.

Miljøpåvirkelig

Denne regulering kan i noen tilfeller være miljøpåvirkelig. Et velkjent eksempel er den reduserte gjennomsnittlige fødselsvekt som ble observert hos barn av hollandske mødre som ble født av kvinner som var gravide under den store sultkatastrofen vinteren 1944–45. Dette betyr at bestemødrenes ernæringsmangel under graviditeten påvirket størrelsen til barnebarn født av deres døtre. En har til og med funnet den sannsynlige årsaken til dette: Et vekststimulerende gen ble hemmet via en mekanisme i eggcellene til disse mødrene (husk at mødrenes eggceller blir skapt i fosterlivet).

Eneggede tvillinger

Mer tilfeldige epigenetiske forandringer er hovedårsaken til at eneggede tvillinger, som har like gener, blir mer og mer ulike med alderen. Epigenetisk regulering har nok særlig stor betydning for hjernens funksjon. I tillegg kommer tilfeldig variasjon i hvordan hjernen utvikles i fosterlivet. «Veien blir til når man går» er et begrep som har en grad av gyldighet både når det gjelder hjernes utvikling og hvordan vi bruker de genene vi er utrustet med.

Kjønnsidentitet

De fleste av disse forskjellene skyldes nok biologi og ikke miljø, men mye er likevel tilfeldig. Mannehjernen er ulik kvinnehjernen, både i størrelse og hårfin organisering. Guttefostre produserer testosteron, et hormon som gjør mer enn bare å sørge for at kjønnsorganene får guttefasong. I tillegg synes de genetiske mekanismer som bestemmer om et foster i det hele tatt skal få testikler (en forutsetning for testosteronproduksjon) også å påvirke hjernens utvikling.