Når verdier blir relative

EKSTREMT OG NORMALT. I hvilken grad noe er ekstremt, avhenger av måten man ser verden på. De fleste av oss vil synes det er ekstremt å gå inn for innføring av islamsk rettspraksis. Med en kulturrelativistisk innstilling, derimot, kan et slikt synspunkt fremstå som normalt. Kulturrelativismen er læren om at kulturer og samfunn må forstås ut fra sin egen logikk.

Fagets viktigste verktøy.

Den amerikanske forskeren Franz Boas regnes som en av grunnleggerne av den moderne antropologien. Han er også opphavsmannen til begrepet kulturrelativisme, som er fagets viktigste verktøy. Metoden innebærer et oppriktig forsøk på å forstå folk på deres egne premisser, med det mål å oppdage forskjeller og likheter i måten å være menneske på. Denne innstillingen er et uvurderlig hjelpemiddel i forståelsen av fremmede samfunn. Derimot er den lite egnet som moralsk rettesnor, fordi tankegangen har som premiss at alle kulturytringer er like verdifulle. Dette gjør det vanskelig for dens tilhengere å foreta moralske valg.

Advarsel å ta alvorlig.

Aftenposten gjengir 4. mars et manifest mot islamisme underskrevet av tolv intellektuelle, deriblant Salman Rushdie. I uttalelsen heter det: "Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen."Underskriverne utpeker "kulturrelativisme" som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter. Dette er en advarsel å ta alvorlig. For mens en verdifri innstilling skaper mulighetene for sammenlignende kulturforskning, gir relativisme ingen beskyttelse mot totalitære ideologier.Forsvar av demokratiet krever nemlig en etisk standard basert på individuelle rettigheter.

Amnesty relativiserer.

At kulturrelativisme-begrepet har gått inn i alminnelig språkbruk, kan henge sammen med at tankemåten etter hvert har fått stor utbredelse. Det har vært påpekt fra flere hold hvordan flere av våre ledende politikere i sin håndtering av krisen rundt profettegningene spilte en tvetydig rolle.Når en pressemelding fra Amnestys norske avdeling stempler utgivelsen av tegningene som "uansvarlig", og dermed overfører iallfall deler av ansvaret for de voldelige aksjonene fra overgriperne til ofrene, kan det virke som om nettopp en relativiserende tankegang har sneket seg inn også hos denne organisasjonen.

Sharia i Norden.

Sharia er den islamske loven. Den innebærer blant annet offentlig pisking, dødsstraff ved halshugging eller steining, og avkutting av hender.Islamister bosatt i Danmark har tatt til orde for å få innført sharialovgivning der i landet. Nylig uttalte Kari Vogt, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo: "Islamisme er (. . .) en ideologi som baserer seg på islam, og som har som mål å begrunne opprettelsen av en islamsk stat der den islamske loven skal være rettesnor for kulturelt og politisk liv. Å slenge det om seg som en slags beskyldning der ordet får betydningen fanatisme og ekstremisme, er å gå for langt." (Vårt Land 22. februar)Det er vanskelig å oppfatte dette utsagnet på annen måte enn at professoren anser det for å være et normalt standpunkt å ville innføre sharialovgivning. På denne bakgrunn er det ønskelig, selvfølgelig forutsatt at hun er sitert korrekt, at Vogt redegjør mer utførlig for sine synspunkter. Hvordan stiller religionsforskeren seg til tanken om innføring av islamsk rett i Norge?

Norsk lov i muslimsk retning.

Spørsmålet er ikke så absurd som det kan høres. I samme Vårt Land-artikkel blir Anne Sofie Roald, en norsk islamkjenner og -konvertitt, spurt om hvilke ambisjoner som finnes om å påvirke norsk lov i muslimsk retning. Hun svarer ifølge avisen: "Å få en islamsk stat i Norge er ikke prioritert".Dette rimer dårlig med hvordan islamske forkynnere som lenge har vært aktive i universitetsmiljøet på Blindern gjerne fremstiller saken. Historikeren Ole Kristian Grimnes vil antakelig erindre hvordan en islamist-representant brøt inn under en av hans forelesninger på nittitallet. Underveis i foredraget reiste en kvinne seg og ba foreleseren avslutte sin redegjørelse for utbredelsen av islam. Ifølge kvinnen hadde nemlig bare muslimer lov til å uttale seg om hennes religion.

Politisk islam på fremmarsj.

For undertegnede var opptrinnet i universitetssammenheng en vekker. Siden har jeg hatt anledning til å betrakte islamistenes arbeidsmetoder på nært hold i Tyrkia, Egypt og Qatar. Disse erfaringene har ikke på noen måte bidratt til å dempe min bekymring over at politisk islam er på fremmarsj, også i vårt eget land. De fleste muslimer er ikke islamister, men anser derimot sin tro som et personlig anliggende. Islamismen, på den annen side, går ut på å opprette en jordisk gudestat hvor et prestestyre har all makt. I dette regimet er staten totalitær. Det betyr at den ikke bare vil kontrollere hvordan folk lever sine liv, men også hvordan de tenker. Sammenlignet med rettsforholdene vi har i dag, er systemet noe av det mest ekstreme man kan forestille seg.

Ingen er ytterliggående.

Men ordet "ekstremt" forutsetter at man forholder seg til et fast punkt. Vogts utsagn til Vårt Land kan derimot tolkes som et uttrykk for kulturrelativisme. Ut fra en slik synsvinkel vil ingen ting kunne ses som ytterliggående, heller ikke holdninger som ut fra en alminnelig målestokk må betegnes som både fanatiske og ekstreme.Makthavere vil oftest fremstille seg som den krenkede part. Det er ikke vanskelig å finne eksempler fra vår egen tid på at kollektive identiteter og sårede følelser brukes i rettferdiggjøringen av forfølgelse og vold.

Forsvar for felles verdier.

Eksempelet med ufarliggjøring av sharia føyer seg inn i et mønster hvor hyper-relativisering lammer forsøkene på å ta avstand fra totalitære bevegelser. Men et oppgjør med politisk islam handler om noe helt annet enn å ta avstand fra muslimer. Spørsmålet er heller hvordan vi skal kunne beskytte alle som bor her i landet mot denne politiske strømningen.Jeg vil oppfordre den tause majoritet blant våre muslimer til å gå sammen med andre nordmenn til forsvar for felles menneskelige verdier.Slik vil vi forhåpentlig også i fremtiden kunne leve side om side i et fritt land.