Når virkeligheten kommer i bakgrunnen

Jeg hadde aldri hatt noe med Strømmestiftelsen å gjøre da jeg sist høst varslet stiftelsen om det jeg oppfattet som seksuelt misbruk, aldersforfalskning og økonomiske misligheter i MYSA. Jeg bor og jobber i Kenya på det femte året og bruker mye av min fritid i Nairobis slumområder. Jeg har for øvrig vært engasjert i frivillig barne- og ungdomsarbeid i hele mitt liv. På bakgrunn av en relativt stor kontaktflate fikk jeg kontakt med noen som ville fortelle vonde historier om noe som hadde forbindelse til Norge. De ville ha voksne som lyttet. De som fortalte sine historier har ikke tilknytning til slumområdene jeg til daglig er i kontakt med.

Ukultur

Jeg skrev til Strømmestiftelsen som privatperson og forklarte hva jeg var blitt fortalt. Jeg dristet meg til å antyde at det de fortalte om overgrep og aldersforfalskning for å komme til Norge ikke bare så ut som enkelttilfeller. Det kunne være noe som preget organisasjonen på en mer omfattende måte. Det er vanskelig å forstå at noen kritiserer Strømmestiftelsen for beslutningen om å suspendere støtten til MYSA inntil undersøkelsen var gjennomført, så lenge varslingen gikk på en mulig ukultur i organisasjonen som sådan. Mitt motiv for å skrive var lojaliteten til de unge menneskene som strever med å leve i verdighet og selvrespekt. Senere ble innholdet i varslingen bekreftet gjennom en undersøkelse gjennomført av fire personer oppnevnt i enighet mellom Strømmestiftelsen og MYSA. Lederen var en canadisk rådgiver til Norges olympiske komité og ett av medlemmene var en kenyansk universitetsprofessor.

Svake argumenter

MYSA aksepterte funnene i undersøkelsen, og var villig til å jobbe for endringer i organisasjonen slik at de skulle stå bedre rustet til å møte tilsvarende utfordringer i fremtiden. Jeg var svært tilfreds med hva partene kom frem til, spesielt med tanke på hva mine kilder hadde måttet gjennomgå som ofre tidligere. Men, så snudde det. MYSA ville ikke komme med noen ny strategi. De var fornøyd med den de hadde. De argumenterte med at det alltid ville skje misbruk i slike miljøer – også i speiderbevegelsen og i Kirken. Som om det skulle beskytte MYSA mot kritikk for ikke å gjøre nok. Hvis alt var så vel, hvorfor måtte det et varslingsbrev til før en ansatt leder i MYSA ble avskjediget, eller rettere sagt fikk anledning til å si opp jobben for å ha besvangret to mindreårige fotballspillere. Organisasjonen visste jo om forholdene fra før. Den aktuelle lederen hadde nemlig tidligere blitt suspendert for deretter å bli tatt inn igjen. Så kom altså et varslingsbrev som fikk dem til å reagere. De har jo nulltoleranse og kunne da ikke ha en overgriper i staben.

"Likhet for alle"

Organisasjonen ble oppfordret til å støtte overgrepsofrene, men i det tilfellet jeg refererte til i varslingsbrevet ble støtten formidlet som "ingen tro på at det nyttet å saksøke barnefaren for å få støtte til oppfostring av barnet. Han hadde jo ingen penger, og det ville ikke hjelpe kvinnen om mannen havnet i fengsel". Kvinnen ble i stedet tilbudt å jobbe for MYSA for å tjene til livets opphold. Som de fortalte: De gir aldri midler til dem som ikke gjør en innsats for MYSA og lokalsamfunnet. Det måtte være likhet for alle. Hun måtte altså komme tilbake til den organisasjonen hun forlot i avsky for å fortjene støtte. Nå har hun i stedet fått bistand av andre og har reist sivil sak for domstolen for å få den tidligere MYSA-lederen til å betale bidrag.

En nåtidsbeskrivelse

Når undersøkelsen sier at 70 prosent av de spurte mener at det foregår seksuell trakassering i MYSA, og at nesten ingen av de spurte foreldre ville sende deres døtre til MYSA, dreier ikke dette seg om fortid, men om nåtid. Det er også en nåtidsbeskrivelse når 79 prosent av de spurte har en klar oppfatning om at det foregår korrupsjon i organisasjonen. Da er det spesielt at det ikke er noen interesse for å endre strategiene i MYSA. Alt sies å være ryddet opp i.

Hvis alt er ryddet opp i, skulle det jo også være lenge siden noen kom til Norway Cup med uekte papirer for å spille under falsk alder. Hadde MYSA tatt innholdet i varslingsbrevet på alvor, og det de senere fikk innsyn i av opplysninger, ville de oppdaget at aldersforfalskning skjedde så sent som Norway Cup i 2011. Når jeg sier aldersforfalskning dreier det seg også om tilfeller av "stjålet" identitet, med det til følge at den som er blitt frastjålet sin identitet får store vanskeligheter med å få ID og pass. Man lurer hele visumregimet i Schengen. De unge læres opp til at slikt er tillatt så lenge man ikke blir oppdaget.

Livet ble fattigere

Mange forteller også om brutte forhåpninger ved hjemkomsten til Nairobi etter norgesoppholdet. Oppfølgingen uteble. Livet ble fattigere etter å ha opplevd rikdommen. Hjemme i Norge sitter vi og tror vi har gjort en stor innsats ved å vise dem vår gjestfrihet. Vi har jo så mye å by på. Vi vil jo gjerne dele vår rikdom. Jeg synes det er trist at MYSA ikke ville la seg støtte av Strømmestiftelsen lenger. Ved sin opptreden er det etter mitt syn de som har fjernet seg fra Strømmestiftelsen ved ikke å ville følge opp det partene ble enige om etter undersøkelsen. Nå angripes undersøkelsen og Strømmestiftelsen for manglende profesjonalitet og uredelighet.

Det minner meg om at MYSAs styreleder sendte et ekstrakt av mitt varslingsbrev til mange av sine kontakter og forsvarte seg med alt de hadde gjort for å unngå slike ting som var varslet. Hans kontakter ble fortalt hvem varsleren var. Varslingsbrevet hadde han fått fortrolig i kopi samtidig som det gikk til Strømmestiftelsen. Før jeg sendte brevet hadde jeg invitert MYSAs styreleder til et møte for å gjøre ham oppmerksom på hva jeg ville rapportere. Da jeg oppdaget med hvilken intensitet den valgte lederen, som også er grunnleggeren av organisasjonen, jobbet for å begrense undersøkelsen, bestemte jeg meg for å anbefale Strømmestiftelsen å gjøre undersøkelsen uten at MYSA selv fikk legge premissene. Senere har mitt inntrykk av MYSAs intense påvirkning forsterket seg.

Vanskelig å skjønne

Det er til å få forstand av at Strømmestiftelsen ikke lenger kan støtte MYSA, så lenge MYSA ikke selv vil la seg støtte. At NORAD ikke vil overta der Strømmestiftelsen slapp, forstår jeg også godt. Det er vanskeligere fra mitt ståsted å skjønne at utviklingsministeren gir støtte. Statsråden verner seg imidlertid mot kritikk fordi støtten går til Norway Cup, og det er opp til arrangementet selv å bestemme hvem de vil ha til Norge, men saklig sett vet vi jo hva som ligger bak. Selvfølgelig vil alle, som utviklingsministeren, støtte fattige barn i Afrika. Begrunnelsen for støtte må ikke ligge i vårt ønske om få lov til å være snille. Det er hverken våre følelser eller god reklame for Norway Cup som skal premieres.

Hva med ofrene i MYSA? Ofrene føler at diskusjonen som har pågått i mediene ikke dreier seg om å hindre at andre barn og unge skal oppleve det samme som det de gjorde. Enda mer føler de at MYSA-ledelsens skriverier er styrelederens og grunnleggerens eget forsvar for hva han og MYSA har gjort av gode ting opp gjennom årene. Organisasjonens historie er blitt viktigere enn menneskenes historier.