Også rosverdig journalistikk

SKUP-diplom. Tidligere helsedirektør Anne Alvik ga i februar i år ut boken Min side av saken. Hun har siden fått støtteerklæringer fra en rekke personer som deler hennes oppfatning om at hun i den såkalte Bærum-saken ble utsatt for urettferdig behandling før hun i august 2000 valgte å fratre sin stilling. Flere av støtteerklæringene inneholder sterk kritikk av pressedekningen og av SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse). Kritikken mot SKUP skyldes at Aftenpostens journalist Robert Gjerde ble tildelt SKUP-diplom for arbeidet med saken. Diplomet var en hedersbevisning for det SKUP-juryen vurderte som rosverdig journalistikk utført i 1999.

Aktiv kritiker.

Andreas Skartveit er den mest aktive av kritikerne, med hardt verbalt skyts både mot Aftenposten og SKUP. I et innlegg i Aftenposten mandag 14. juni etterlyser han en beklagelse fra avisens ledelse. Allerede i 2002 oppfordret han SKUP til å tilbakekalle diplomet Robert Gjerde var tildelt. Nå gjentar han dette kravet, blant annet i brev til den nåværende SKUP-juryen.

Professor emeritus Øystein Aagenæs og professor emeritus Jan Ytterborg skriver i et innlegg i Dagens Medisin 11. juni: «Denne tildelingen har for mange kolleger vært vanskelig å svelge, og Skup-prisen ble betydelig devaluert i vårt omdømme på grunn av denne tildelingen.»

Medlem av juryen.

Jeg var medlem av juryen som hedret Robert Gjerde. Fra mitt synspunkt virker kritikken mot SKUP uberettiget og fremsatt på sviktende grunnlag. Det samme gjelder dermed også kritikken av Aftenposten, så langt jeg har oversikt over dekningen av saken. SKUP-juryen vurderte avisens artikler fra mai 1999 til januar 2000.

For det første må det presiseres at Robert Gjerde fikk ett av ni SKUP-diplomer – ikke SKUP-prisen, slik noen skriver. Juryen vurderte 55 arbeider på grunnlag av innsendte metoderapporter og publiserte reportasjer. SKUP-prisen for 1999, utdelt i 2000, gikk til fire andre Aftenposten-medarbeidere for prosjektet «Wiborg og værrapporten om Gardermoen – to historier om hovedflyplass».

Det er også grunn til å påpeke at SKUP-juryen ifølge statuttene premierer journalistiske arbeider «der undersøkende metoder er brukt til å avdekke forhold som tidligere ikke er dokumentert». Det er først og fremst den journalistiske metode som premieres, på grunnlag av kandidatenes metoderapporter sammenholdt med publisert materiale.

Vanskelig arbeid.

Robert Gjerdes metoderapport beskriver arbeidet med Bærum-saken fra februar 1999 til januar 2000. Den forteller om det første tips, innhenting av dokumenter, gjennomgang av norsk og utenlandsk litteratur, og kontakten med medisinske og juridiske fagfolk – tilsammen et meget grundig og til dels vanskelig journalistisk arbeid.

Pressen er blitt kritisert for ubalansert dekning av Bærum-saken. Robert Gjerde gir i sin metoderapport en forklaring på hvorfor det kunne oppfattes slik: «Helsetilsynet låste seg tidlig helt. (¿) Heller ikke den aktuelle overlegen ville bidra med konkrete opplysninger, selv om vi har hatt flere samtaler.»

Offentlighetens lys.

Slik jeg leser metoderapporten og Aftenpostens reportasjer frem til januar 2000, kan jeg ikke se at Robert Gjerde konstaterer at det var begått lovbrudd. Han tar de nødvendige forbehold. Men reportasjene viser at det blant fagfolk var uenighet om disse spørsmålene. Avisen hadde kilder som ga uttrykk for en annen oppfatning enn det som senere ble Riksadvokatens og Justisdepartementets avgjørelse.

Robert Gjerde fikk ikke SKUP-diplom for å avsløre aktiv dødshjelp ved Bærum sykehus, for å påvise at Helsetilsynets saksbehandler og sakkyndige var inhabile, eller for å medvirke til at Anne Alvik valgte å forlate sin stilling. Det rosverdige journalistiske arbeidet besto først og fremst i å bringe påstanden om aktiv dødshjelp og mistanken om inhabilitet frem for offentligheten, slik at myndighetenes vurderinger og avgjørelser om disse spørsmålene kunne skje i størst mulig åpenhet og gjøres til gjenstand for debatt.

Det er lett å forstå at anmeldelsen, politiets etterforskning, mediedekningen og debatten om de omstridte spørsmålene ble en belastning for de personer som var berørt. Men pressen gjorde jobben sin, uten at jeg har grunnlag for å påstå at dette skjedde uten feil og overtramp. Brudd på god presseskikk kunne eventuelt ha vært klaget inn for Pressens faglige utvalg (PFU).

En misforståelse.

Etter min mening er det en misforståelse av premissene for tildelingen når Andreas Skartveit både i 2002, og nå, argumenterer med at hele grunnlaget for SKUP-diplomet til Robert Gjerde falt bort med Riksadvokatens og Justisdepartementets avgjørelser. Riksadvokaten avgjorde at saken om påstått aktiv dødshjelp skulle henlegges etter bevisets stilling. Justisdepartementet konkluderte med at det ikke forelå lovstridig inhabilitet ved Helsetilsynets behandling av saken.

Disse avgjørelsene reduserer ikke verdien av Robert Gjerdes arbeid, slik det ble presentert for SKUP-juryen i hans fire siders metoderapport med tittelen «Bærum-saken». Metoderapporten er datert 17. januar 2000. Dette var åtte måneder før Anne Alvik trakk seg fra sin stilling.

Overraskende standpunkt.

Nå argumenterer Skartveit også med at tre av pressens kilder i 1999-2000, de daværende stortingsrepresentantene Inge Lønning (H) og Olav Gunnar Ballo (SV) og professor Jan Helge Solbakk, offentlig overfor Anne Alvik har beklaget uttalelser de den gang ga til mediene. Det er vanskelig å forstå at vurderingen av et journalistisk gravearbeid i 1999–2000 skal påvirkes av at to politikere og en professor i 2010 angrer sine uttalelser og revurderer sin oppfatning om en omstridt sak.

Metoderapporten er det viktigste dokumentet for å forstå SKUP-juryens begrunnelse for tildeling av SKUP-pris og diplomer. Det er derfor overraskende når Andreas Skartveit i et brev til meg den 25. mai i år (med kopi til fem andre adressater) skriver følgende: «Eg har ikkje lese Robert Gjerdes metoderapport, og har heller ikkje tenkt å gjere det. Men eg har lese reportasjane. Det er dei som tel. The proof of the pudding is in the eating.»

Så kan man spørre: Skulle Aftenposten i februar 1999 ha unnlatt å sette i gang reportasje på grunnlag av anmeldelsen med påstand om aktiv dødshjelp ved Bærum sykehus og tipset om mulig inhabilitet i Helsetilsynets saksbehandling? Det ville ha vært en underlig redaksjonell vurdering. Det ville også ha vært stikk i strid med SKUPs formål, som er «å inspirere til undersøkende journalistikk i norske medier».