• De olympiske vinterleker i Oslo. Siste konkurransedag bød på 4x10 km. stafett og spesielt hopprenn i Holmenkollen. Over 100.000 tilskuere i Holmenkollanlegget.

    FOTO: AFTENPOSTEN ARKIV

Oslo-OL betyr penger i IOCs kasse

IOC er et kommersielt foretagende som har vært dyktige til å selge inn sitt konsept til ulike land. IOC lever jo av dette salget.

Harald Biong

Hans Mathias Thjømøe
Rykter tilsier at i 2022 kan det bli mangel på søkere. Om man skulle stå igjen med bare èn søker, som kan bli Davos/St.Morris, kan de stille betingelser som man ellers ikke kan stille om det er flere som konkurrerer om arrangementet. Ikke rart at Heiberg argumenterer for at Oslo bør søke samtidig som han stadig gjentar at vi har ”store sjanser”.

Selvfølgelig er det i IOCs interesse å ha flere konkurrerende søkere fordi det betyr mer penger i IOCs kasse.

I Aftenposten fra 23. januar  får spaltisten Lars Tjærnås en hel side for å fortelle hvor festlig OL var og kommer til å bli. Ja, det var festlig fordi norske utøver vant. Ville det vært like festlig om italienere, franskmenn, tyskere, østerrikere, svensker, finner stakk av med medaljene og nordmenn havnet nede på listene?

Gerhard Heiberg
Entusiasmen for vinter-OL er stor fordi norske utøvere for tiden gjør det bra i langrenn, skiskyting og hopp, alle marginale idretter i verden. Så kan vi vifte med norske flagg, si til alle "se så flinke vi er" og ha det moro. Men hva vil moroa koste? For den antatte pris på 30 milliarder kroner for OL i Oslo 2012, kan man få ganske mye underholdning eller andre goder som kanskje er viktigere.  

Nedenfor har vi kommentert idrettspresident Børre Rognliens fem punkter :

 

1. OL vil gi et løft for hele landet

Vi har i andre sammenhenger flere ganger påpekt at det er gjennomført en rekke studier rundt omkring i verden om hvilke ringvirkninger et større arrangement som OL har for landet der lekene arrangeres. Resultatene er nedslående.

Studier gjennomført av blant andre professor Geir Gripsrud ved BI som har sett på både Lillehammer-OL og OL i Torino, professor John Madden ved Monash University i Australia som har sett på sommer-OL i Sydney i 2000, viser små om noen ettervirkninger utover bedret infrastruktur som likevel måtte iverksettes, på statens bekostning. Forskerne Rose og Spiegel konkluderte i sin studie fra 2008 med at OL hadde en viss innflytelse på eksporten til de land som hadde søkt, men de fant at det ikke var noen forskjell på effekten for de som søkte og det landet som faktisk fikk lekene.

Problemet med OL er at det rett og slett er blitt for stort.

Så kanskje vi skal søke, men sørge for at vi sliper unna å arrangere? Sun og Passwan gjennomførte en studie i USA før og etter OL i Beijing. Studien viste at oppfatningen av Kina ble mer positiv etter OL, men dette var jo et land som i utgangspunktet hadde et ganske frynsete rykte. Dick og Wang fant i en studie fra 2010 der de undersøkte effekten fra 15 forskjellige Olympiske leker. Resultatene viste  at de land som var vertskap for sommerleker fikk et oppsving målt som oppgang i aksjemarkedet, mens ingen resultater kunne spores for de som var vertskap for vinterleker.

 I studien til Dansero og Puttilli (2010) tok de for seg Torino-OL’s  innvirkning på turismen. De fant positive effekter, men effektene kom først og fremst fra bedret infrastruktur samt utvikling av nye turistområder. Så ønsker man flere turister, kan man jo bare forbedre infrastrukturen og utvikle nye områder – man trenger ikke et OL for å få til det. Disse studier er lett tilgjengelige for de som gidder å lese dem.

 

2.  Oslo og nabokommunene kan bruke anleggene etter OL

Hvis det er slik at Oslo by trenger anlegg til sine innbyggere, er jo svaret veldig klart – da bygges anlegget. Man trenger ikke et OL for å få det til.

Tvert i mot, et OL er bare i veien og fordyrende. Samtidig er det listet opp en rekke anlegg som Oslo trenger til OL, som et nytt skiskytteranlegg. Skiskyting er ingen folkesport når det gjelder antall utøvere. Byen har allerede et skiskytteranlegg i Holmenkollen. Det brukes én gang   i året. Effekten av et OL-arrangement er at det blir investert i anlegg breddeidretten ikke trenger, anlegg som blir feil dimensjonert og feil lokalisert for breddeidrettens behov.

 

3.  Deltagerlandsbyen kan gjøres om til studenthybler

Oslo trenger studenthybler. Igjen blir svaret at om man trenger det, kan de bygges i morgen  - med statlige midler, om det er slik at disse hyblene skal prioriteres fremfor andre samfunnsoppgaver.

 

4.  TV- og mediesentrene skal bygges i Groruddalen – som trenger opprustning

Det blir samme svaret som pkt 4 – hvis et TV-og mediesenter er et prioritert satsningsområde for Groruddalens utvikling, er det bare å gå i gang. 

 

5.  Andre effekter

For å underbygge søknaden nevnes også andre effekter som øket turisme og styrket næringsutvikling. Ingen av undersøkelsene som er referert i punkt 1 viser slike effekter. Lillehammer har ikke opplevd varig økning i turistbesøk. Hvem besøker vel Sarajevo, Lake Placid eller Calgary for å se på gamle hoppbakker og ishaller?  

Børre Rognlien
I OL debatten viser man gjerne til VM i nordiske grener i 2011. VM i de nordiske grener inneholdt imidlertid bare hopp, kombinert og langrenn. Kostnadene til dette arrangementet er anslått til 2.4 milliarder kroner. Et OL vil i tillegg ha hovedgruppene bob, aking, curling, ishockey, kunstløp, kortbane skøyter, lengdeløp skøyter, alpint, freestyle, hopp, skiskyting og snowboard.

Kostnadene til et OL i Oslo er anslått til ca 30 milliarder kroner. Det blir ca kr 15.000 pr husstand i Norge. Beløpet inneholder riktig nok investeringer i nye arenaer, men det er ikke sikkert at disse investeringer burde prioriteres når vi samtidig har en jernbane som ikke har plass til folk, pasienter som fortsatt ligger i korridorer på norske sykehus og vi har en veistandard der vi ligger an til å bli slått av Albania.

Rognlien sier imidlertid at finansieringen er et spleiselag mellom stat, kommunen, idretten og næringslivet. I denne sammenheng er stat og kommune det samme, det er skattebetalernes penger, og idretten får de fleste av sine midler fra staten. Som nevnt under punkt 1, er det ikke sikkert at OL-anleggene vil dekke breddeidrettens behov.  Da står vi igjen med næringslivet. Det kan nok bli noen kroner derfra, men erfaringer fra andre leker er at dette ikke blir store summene i forhold til de totale kostnadene.

Problemet med OL er at det rett og slett er blitt for stort.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest kommentert siste døgn