• "Kulturrådet er vårt viktigste kulturstyre", sa kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) da Yngve Slettholm ble utnevnt til ny leder for Kulturrådet.

    FOTO: THOMAS WINJE ØIJORD

På armlengdes avstand

Kunst og politikk. Kulturfondet trenger større handlingsrom og flere frie midler til forsøks- og utviklingsvirksomhet, skriver Yngve Slettholm etter 100 dager som leder av Kulturrådet.

Yngve Slettholm
Da Kulturrådet og Norsk kulturfond ble opprettet i 1965, var formålet å stimulere skapende åndsliv i litteratur og kunst, verne den norske kulturarven og arbeide for at flest mulig kan få del i kulturgodene. En hovedtanke var å gjøre profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig, spesielt aktiviteten på det såkalt frie feltet - altså utenfor de etablerte institusjonene. Ansvaret for det nye og ukjente ble spesielt fremhevet. En av rådets viktige oppgaver var dessuten å være rådgiver for myndighetene i kulturpolitiske spørsmål.

Viktig avstand

I hele rådets virksomhet har det såkalte armlengdes avstand-prinsippet stått sentralt. Man har sett seg tjent med et organ som kunne fordele tilskudd på kunst- og kulturfaglig grunnlag, frigjort fra politiske beslutningsprosesser. I et moderne demokrati må ytringsfrihet og ytringsmangfold ikke bare prinsipielt tillates, men aktivt stimuleres. På samme måte har samfunnskritisk, utfordrende og politisk ukorrekt kunst en viktig funksjon som del av et kunstnerisk mangfold. Etter at Stortinget har bevilget midlene, er idealet armlengdes avstand: ingen styring av kunstens innhold, egenart eller utøvelse, og dermed ingen styring av enkeltsaker i Kulturrådet. Slik sikres ikke bare kunstens frihet fra politisk innblanding, men også politikernes ansvarsfrihet for kontroversielle kunstneriske ytringer.

Opphavsrett under press

Siden Kulturrådet ble opprettet, er virkeområdet utvidet betraktelig, og nye oppgaver overføres stadig fra Kulturdepartementet. Inneværende år er blant annet ansvaret for ca. 90 tiltak på totalt 219 millioner kroner (den såkalte 74-posten) overført i tillegg til fondsbevilgningen. Samtidig har kunst- og kulturfeltet endret seg sterkt, både i innhold og omfang. Kunstområdet er mer profesjonalisert, organisert og internasjonalisert, nye arenaer og kunstformer vokser frem, ny teknologi bringer opphavsretten og tradisjonelle forretningsmodeller under press, og begrepet kulturarv har fått et annet og utvidet innhold. Samfunnsendringene har også vært store, og har blant annet ført til en meget sterk økning i det generelle forbruket av kultur.

I 1965 var bevilgningen til Kulturfondet 10 millioner kroner. I år er bevilgningen vokst til 540 millioner kroner, hvorav det meste fordeles til kulturlivet gjennom ulike søknadsbaserte ordninger. Kulturfondet har utviklet seg til å bli spesialist i søknadsbehandling; årlig vurderes ca. 7000 søknader av ett eller flere av rådets 27 underliggende fagutvalg. Utvalgene er sammensatt av kunstnere og kulturarbeidere fra hele landet med solid kompetanse og forankring i de respektive fagfeltene. Prioriteringene skjer ut fra kunst- og kulturfaglig skjønn, og med kvalitet, profesjonalitet, tilgjengelighet, mangfold og utvikling som sentrale begreper. I siste instans er det kollegiale rådsorganet på ti medlemmer ansvarlig for alle tilskudd.

Tre prioriterte områder

Rådet ønsker å tydeliggjøre sin rolle som premiss- og utviklingsaktør i kunst- og kulturlivet. I Kulturfondets budsjettsøknad for neste år har vi derfor valgt å prioritere tre viktige områder: Det visuelle kunstfeltet, styrking av arena- og arrangørfeltet og frie midler til særskilte satsinger.

På det visuelle feltet har vi de senere årene sett en sterkt økende profesjonalisering. Samtidig ligger statlige tilskudd langt lavere enn på de andre kunstområdene. Over tid har det utviklet seg en underfinansiering av den prosjektbaserte delen av det visuelle kunstfeltet, noe som gir behov for økonomisk styrking.

Rådet mener at det er avgjørende at kunsten - både den visuelle og andre former - når ut til langt flere. Derfor prioriterer vi ulike tiltak innenfor arenautvikling og arrangørfeltet som skal bidra til profesjonelle betingelser for produksjon og formidling på alle kunstområder.

Trenger større handlingsrom

Kulturrådet ønsker å spille en sentral rolle når det gjelder å utfordre og utvikle kunst- og kulturlivet. For å kunne være en innovativ og offensiv utviklingsaktør, trenger Kulturfondet et større handlingsrom og flere frie midler til forsøks- og utviklingsvirksomhet.

I 2015 runder Kulturrådet 50 år. I stedet for en tilbakeskuende feiring, vil vi benytte jubileet til en fornyet gjennomtenkning av rådets rolle og oppgaver. Vi har satt i gang et strategiarbeid og tar sikte på en bred prosess der alle relevante aktører medvirker.

Et mektig organ

Hva Kulturrådet skal være i fremtiden, hvilket samfunnsoppdrag vi skal fylle, er ikke gitt. Utviklingstendensene og politiske signaler er langt fra entydige. I den siste tiden har Kulturrådet som "maktbastion" vært gjenstand for offentlig debatt. Det er riktig at vi er et mektig organ med et stort nasjonalt ansvar, særlig for det frie kunstfeltet. Samtidig utgjør bevilgningen til Kulturfondet kun 6 prosent av det totale statlige kulturbudsjettet, mot 25 prosent da fondet ble opprettet. Siden starten har også en rekke øremerkede ordninger flettet seg inn, mange av dem med politiske føringer for tilskuddsforvaltningen til det frie kunstfeltet. Rådets selvstendighet utfordres stadig.

Selvstendighet

Det er imidlertid vanskelig å se at behovet for et kollegialt organ med armlengdes avstand fra politikerne skulle være mindre i dag enn i 1965, tvert imot. For at denne viktige rollen skal kunne ivaretas i fremtiden, må rådets faglige selvstendighet tydeliggjøres. Et nytt lovforslag om Norsk kulturråd er varslet og vil snart sendes ut på høring. Dette vil gi god anledning til en slik tydeliggjøring.

Kulturrådets årskonferanse til høsten vil ha temaet kvalitet og skjønnsutøvelse. Kvalitetsbegrepet er i dag under press, både fra søkere til rådets ordninger og mht. styring fra politisk hold. Hvor ligger skjæringspunktet mellom skjønnsutøvelse og politisk vurdering, og hvordan kan kvalitet drøftes i relasjon til maktperspektivet? Hvilke parametere kan benyttes når kvalitet diskuteres, og hvordan utøves kunstnerisk og faglig skjønn?

Spørsmålene går til hjertet av Kulturrådets virksomhet og vil være sentrale når vår fremtidige rolle skal settes på dagsorden. Vi ønsker å være en premissleverandør for kulturlivet og kulturpolitikken og imøteser et bredt engasjement frem mot 2015.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Les også:

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Yngve Slettholm

  • Yngve Slettholm (født 1955, bosatt i Oslo) leder Kulturrådet fra 2012 til 2015.
  • Slettholm er komponist med diplomeksamen fra Norges musikkhøgskole og med senere studier i USA. Slettholm har vært administrerende direktør i Kopinor. Han var statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet under Bondeviks andre regjering 2001-2005. Slettholm ledet arbeidet med NOU 2010: 14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt - en moderne mediestøtte.

Kilde: Regjeringen.no

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn