Rasismens ansikt i dag

En konkret sak. Som juridisk rådgiver ved Senter mot etnisk diskriminering fikk jeg besøk av en klient som så syk ut og trengte tolk. Mario (et fiktivt navn) hadde vært i Norge i to år og hadde jobbet lange arbeidsdager. Dette påvirket hans helse og han ba om å slippe overtidsarbeid, men arbeidsgiveren fortsatte å be ham om å arbeide mye overtid. Mario ble syk, men selv i sykeperioden ble han daglig oppringt av arbeidsgiveren som ville presse ham til å jobbe. Mario ønsket bare å få sykemeldingen respektert, men jeg oppdaget flere aspekter ved hans sak.Han hadde arbeidet langt flere overtidstimer enn de 25 pr. måned arbeidsmiljøloven tillot. Mario hadde vanligvis over 60 timer overtid, og flere måneder oversteg han 140 timer i overtid. Loven sa at Mario skulle få 40 % mer timelønn for overtids-timer, men Mario hadde aldri fått dette.

Møte med arbeidsgiver.

I tillegg var Mario seks måneder tidligere blitt lovet en økning i lønn, men den var aldri blitt utbetalt. Vi ba om et møte med daglig leder. Vi ønsket tre ting - at sykemeldingen måtte respekteres, at Mario ikke skulle arbeide mer enn maks overtid etter loven, og at Mario skulle få utbetalt hans lønnsøkning for de siste seks måneder. Mario ønsket ikke å kreve den høyere timelønnen for overtid.Styreformannen i bedriften tok kontroll over møtet selv om han ikke kjente Mario. Han lot oss ikke komme til orde. Hver gang vi forsøkte å snakke, ble vi stoppet. Jeg skjønte at dette var et maktspill og at styreformannen ønsket at vi bare skulle forsvinne. Jeg ønsket å avbryte møtet - men Mario hadde egentlig få muligheter. Han hadde ingen penger til advokat og var altfor svak til å tåle en lang rettssak. Jeg ba om en pause. Styreformannen gikk ut først, og jeg trakk daglig leder til side. Jeg sa én ting: "Vi har ikke anklaget dere for rasisme eller diskriminering; vi har sagt at dere bryter loven". Daglig leder kjente Mario som hardt arbeidende, og jeg håpet at han ville påvirke styreformannen.Da de kom inn igjen, hadde løven forvandlet seg til et lam. Styreformannen åpnet raskt for en avtale hvor våre tre krav ble innvilget. Avtalen ble undertegnet innen ti minutter.

En sårbar situasjon.

Jeg er ikke i tvil om at Marios utenlandske opprinnelse spilte en sentral rolle i arbeidsgiverens nedverdigende utbytting av ham. Saken illustrerer generelt mange etniske minoriteters sårbare situasjon i arbeidslivet - særlig de som nylig er ankommet landet. Med liten språkferdighet og manglende nettverk, er det mange som ikke kjenner til (og ikke kan forfekte) sine rettigheter. I rasismens moderne form er det ikke ofte man finner uttrykk for en raseoverlegenhetsideologi. Jeg visste av erfaring om den sterke reaksjon mange har til en anklage om diskriminering eller rasisme. I samfunnets øyne er det moralsk skammelig å drive med slikt. De fleste har internalisert dette tabuet, og gir derfor ofte uttrykk for egalitære prinsipper. Konflikten mellom egalitære utsagn og utbyttende handling fører til en fornektelse av realiteten - at handlingen springer ut av et "oss/dem"-grunnlag og dermed er rasistisk. Isteden blir det bortforklart ut fra andre mer sosialt aksepterte faktorer.Styreformannen hadde gått i baklås fordi han ville forsvare seg mot en anklage om diskriminering. Han var ikke rasist fordi han ikke trodde på noen raseoverlegenhetsteori. Da jeg frigjorde ham fra denne anklagen, var han klar til å forhandle om en human behandling av Mario etter arbeidsmiljøloven.Denne fornektelsen og bortforklaringen er viktig for å forstå usynliggjøringen av moderne former for rasisme og diskriminering, og faren med et for snevert ideologibasert rasismebegrep.

En falsk todeling.

Enkelte vil kanskje si at dette kunne skjedd en etnisk nordmann, at penger var motivasjonen og klasseposisjon utbyttingens grunnlag. Og dermed var det hverken rasisme eller diskriminering. Men dette er en falsk todeling.For hverken rasismebegrepet eller diskrimineringsbegrepet krever at etnisitet er det eneste grunnlag for handlingen. At dette kunne skjedd på et annet grunnlag, forhindrer ikke at det er skjedd diskriminering på etnisk grunnlag. De fleste mennesker har mangedimensjonale og overlappende identiteter, flere fordommer spiller ofte på lag. Den grove utbyttingen var mulig både på grunn av Marios utenlandske opprinnelse med liten norsk språkferdighet og hans lave klassestatus. Men det var Marios utenlandske opprinnelse som gjorde at han kunne defineres ut av det moralske fellesskapet. Han var ikke en av oss.

Ali Farah-saken.

Lignende uttalelser ble forfektet i mediene da ambulansepersonell forlot Ali Farah med alvorlig hjerneblødning i Sofienbergparken. Det kunne skjedd en etnisk nordmann - særlig en som var stoffmisbruker. Ambulansesjåførene har selv forklart at de trodde at pasienten hadde brukt narkotika og var voldelig.Både stereotypier om afrikanske menn og stereotypier om stoffmisbrukere kan ha spilt en sentral rolle i ambulansesjåførenes uforklarlige avgjørelse om å forlate Ali Farah. For enkelte kan selve synet av en afrikansk mann i Sofienbergparken få dem til å tenke at vedkommende bruker stoff og er voldelig. Men dette er en stereotypi bygget på etnisk grunnlag. Ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet var det ingen omstendigheter i saken som kunne gi inntrykk av at Ali Farah hadde brukt narkotika eller var voldelig. Ambulansesjåførenes forklaring har dermed preg av en etterpåkonstruert unnskyldning - som ombudet gjennomskuet.Dagen etter episoden konkluderte Ullevål universitetssykehus med at ambulansesjåførenes handling ikke var rasistisk. Dersom de så etter tegn på en rasehierarkisk ideologi, er det ikke så rart at de ikke fant det.

Nedverdigende praksis.

Rasisme er ikke bare en raseoverlegenhetsideologi og handlinger bygget på den. Rasisme er også ekskluderende og nedverdigende praksis som vokser ut av en "oss/dem"-tenkning og et jordsmonn gjødslet med stereotypier, fordommer og mindre empati med dem som er annerledes. Likevel griper vi panisk etter andre forklaringer. Rasismebegrepet må være et hjelpemiddel for å forstå hvorfor mange etniske minoriteter ikke får en likeverdig behandling på de forskjellige samfunnsarenaer. Det skal ikke brukes som et kvalitetsstempel på en ekte og fullverdig rasist som alle anerkjenner som moralsk forkastelig.Det aller viktigste er ikke at man forstår rasismebegrepet. Det aller viktigste er at man ikke usynliggjør urett med likegyldighet. At man lærer å håndtere sine og andres fordommer, stereotypier og empatimangler på en profesjonell måte ved å erkjenne dem.Det innebærer å skjønne konsekvensene av dem, og ta ansvar for systematisk og strukturert å motarbeide dem.