Slik ble protestene iscenesatt

RASKT PÅ BANEN. Tegningene sto på trykk i Jyllands-Posten 30. september. Danske muslimer, men bare noen av dem, og spesielt den ytterliggående gruppen Islamisk Trossamfund, protesterte ganske snart mot det de kalte en krenkelse av islam. Andre grupper av muslimer i Danmark har holdt seg borte fra debatten.Da Islamisk Trossamfund ikke kom noen vei, besluttet gruppen, ifølge den danske Weekendavisen, å påkalle hjelp i den muslimske verden for å styrke sin posisjon.

Ba om møte.

Spørsmålet om Muhammed-tegningene hadde allerede begynt å få en storpolitisk og internasjonal dimensjon. Ambassadører fra elleve muslimske land hadde 20. oktober henvendt seg i fellesskap til Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen med et brev der de ba om et møte for å diskutere profettegningene. I tillegg forlangte ambassadørene at statsministeren skulle gripe inn mot Jyllands-Posten, noe han prompte avviste."Jeg har som statsminister ingen redskaper til å gripe inn overfor pressen, og jeg ønsker heller ikke et slikt redskap. Det er ganske enkelt grunnlaget for vårt folkestyre at en statsminister ikke kan gripe inn og styre pressen," sa Fogh Rasmussen på en pressekonferanse 25. oktober.

Internasjonalisert.

Men Islamisk Trossamfund hadde allerede trukket opp sin strategi."Vi ønsker å internasjonalisere denne saken, slik at den danske regjeringen innser at karikaturtegningene ikke bare har fornærmet muslimer i Danmark, men muslimer i hele verden", sa den dansk-palestinske leder av Islamisk Trossamfund, Ahmad Abu Laban, 18. november i fjor til nettstedet www.islamonline.net, ifølge Weekendavisen 3. februar i år. Dette var, ifølge samme avis, etter at Abu Laban hadde vært på en rundreise i den arabiske verden der han blant annet hadde truffet generalsekretæren i Den arabiske liga i Kairo, religiøse ledere i Saudi-Arabia og Qatar, samt Al-Azhar-universitetets øverste religiøse sjeik. Weekendavisen mener grunnlaget for de senere protestbølger ble lagt på denne reisen.

Delegasjon til Egypt.

I begynnelsen av desember reiste så den første delegasjonen av danske muslimer til Egypt for å informere egyptiske religiøse og politiske ledere om den voldsomme fornærmelse som etter Islamisk Trossamfunds oppfatning var blitt begått i Danmark.Etter dette besøket begynte en mediekampanje i Egypt der det het at danske aviser førte en systematisk kampanje mot islam og profeten Muhammed. Det ble også spredt påstander om at Jyllands-Posten var en statseid eller statskontrollert avis.Det dukket dessuten opp påstander om at danske myndigheter var i ferd med å produsere en antiislamsk film og en falsk oversettelse av Koranen.I tillegg bragte delegasjonene med seg Muhammed-tegninger som overhodet ikke hadde stått på trykk i danske aviser, men som er blant dem ytterliggående muslimer har hisset seg mest opp over: Profeten med grisetryne og profeten med griseører.Mer enn noe er dette bildene man har elsket å hate.

Påvirke ledere.

Senere i desember reiste ytterligere en dansk-muslimsk delegasjon til Syria og Libanon, og ifølge Jyllands-Posten var en tredje delegasjon på besøk i Tyrkia tidlig i januar. Også for disse delegasjoner var målet å påvirke religiøse ledere og politikere til å gripe inn mot Danmark.Talsmenn for Islamisk Trossamfund har ikke vært helt enige seg imellom om hvilken rolle organisasjonen har spilt. Likevel er flere danske eksperter enige om at det var denne gruppen som spilte hovedrollen.

Avgjørende rolle.

Fremfor alt innrømmet tidligere nevnte imam og leder for organisasjonen, Ahmed Abu Laban, overfor avisen Information 5. januar at det var hans organisasjon som hadde spilt den avgjørende rollen."Det var vi som tok kontakt med ambassadørene for å få dem til å gå inn i saken", sa Laban. "Det var oss som sendte delegasjoner av gårde til Egypt, Libanon, Syria og Tyrkia", tilføyde han, og understreket at delegasjonene hadde fått en grundig orientering av ham om hva de skulle si og gjøre før de dro.

Oppdiktet støtte.

Uttalelsen kunne være et forsøk på å blåse opp egen betydning, men flere uavhengige forskere og andre eksperter er av samme oppfatning. "Islamisk Trossamfund spiller absolutt hovedrollen i denne saken," sa seniorforsker Hanna Ziadeh ved Dansk-Egyptisk Dialog-Institutt i Kairo til Information.Folketingsrepresentanten Naser Khader fra Radikale Venstre mente å kunne fastslå at trossamfunnet hadde klart å overbevise islamske land om at de representerte samtlige muslimer i Danmark, selv om det på ingen måte var sant.Tabloidavisen Ekstra Bladet gikk påstandene om hvor mange danske muslimer som sto bak et opprop mot Muhammed-karikaturene nærmere etter i sømmene. Av de 28 organisasjonene som sto oppført på oppropet, var minst to aldri blitt spurt, fastslo avisen i slutten av januar. Avisen stilte også spørsmålet om noen av organisasjonene rett og slett ikke fantes.

Representerer færre.

Og mens representanter for Islamisk Trossamfund i slutten av desember i Midtøsten hadde hevdet at de representerte 200 000 danske muslimer, var sannheten at organisasjonene representerte 15 000, fant Ekstra Bladet ut. Tallet ble bekreftet av Ahmed Akkari fra Islamisk Trossamfund, som ellers avviste anklagene om man hadde manipulert med antallet organisasjoner bak oppropet. "Sakens kjerne er at Jyllands-Posten har vært med på å provosere muslimer, og det må avisen ta konsekvensene av. Alt det andre er uvesentlig", sa han til Berlingske Tidende 30. januar.

Forsvare Profeten.

Danske aviser har påpekt en viss bruk av to tunger blant sentrale figurer i debatten. Et eksempel er Islamisk Trossamfunds Abu Laban, som nylig har sagt seg villig til å gjøre sitt for å dempe konflikten, både internasjonalt og i Danmark.31. januar sa han til det danske nyhetsbyrået Ritzau: "Vi er imot økonomisk boikott og beklager oppriktig at det er kommet så langt. Det var ikke vår hensikt at Danmark skulle rammes så hardt av slike sanksjoner".Samme dag sa samme Laban ifølge Weekendavisen til den arabiske TV-kanalen Al-Jazeera: "Hvis de muslimske land beslutter å boikotte, og hvis muslimske borgere føler at det er deres plikt å forsvare Profeten, er det noe vi gleder oss over".

Forsoning og dialog.

Abu Laban, som åpent har innrømmet å ha spilt en sentral rolle i arbeidet for å dra i gang de internasjonale reaksjonene mot Danmark, vil nå ha forsoning og dialog.Under fredagsbønnen i sin moské i København 3. februar foreslo han at det nedsettes en "uavhengig kommisjon" med representanter fra Danmark og Midtøsten for å løse konflikten. Som om Danmark har behov for megling fra Midtøsten for å løse en konflikt med et lite, ekstremt mindretall av landets muslimer.

Slukke påtent brann.

Og muslimske ekstremister har lykkes i å rykke sine posisjoner frem. Mandag 6. februar sa Jyllands-Postens redaktør Carsten Juste ja til å møte en annen av Islamisk Trossamfunds spisser, Ahmed Akkari, for å drøfte en mulig felles erklæring."Det er ikke for sent. Vi må arbeide hardt for å slukke denne brannen", sa Abu Laban i fredagsbønnen om brannen han selv hadde påtent.