Smertens problem

En av tre voksne nordmenn plages av langvarige smerter. Smerter gir hyppig jobbfravær og er den største årsak til uførhet. «Over halvparten av alle uførhetstilfeller i Norge i dag skyldes kroniske smertelidelser,» sier Folkehelserapporten for 2010. Likevel får medisinstudenter under ti timer undervisning om kroniske smerter i løpet av

studiet, NTNU unntatt, flere fylker er helt uten tilbud om smerteklinikk, pasientene må vente i årevis på adekvat vurdering og behandling, og mange helseledere og politikere synes å lukke øynene. Hvordan kan dette skje? Hva er smertens problem?

Subjektiv

Bare jeg kan oppleve min smerte. Deri ligger smertens største problem. I legenes verden er det objektive, målbare og evidensbaserte standarden. Min smerte kan ingen måle eller dokumentere, bare jeg. Man kan ikke basere skolemedisin på subjektivitet. Men man kan heller ikke tilpasse virkeligheten til skolemedisinen. Smerten må, til tross for sin subjektive natur, erkjennes og håndteres som medisinsk realitet av leger, helseledere og politikere.

Sammensatt

Om jeg er redd, blir smerten mer invaderende. Om kroppen er anspent, brer smerten seg utover. Om jeg har negative tanker, blir smerten sterkere av oppmerksomheten. Det handler ikke om at smerten ikke er sann, eller om at smerten blir borte bare jeg tenker riktig. Nei – det handler om smertens sammensatte natur. Opplevelsen av smerte er, som tinnitus, en kompleks kobling av fysiologiske, kognitive og emosjonelle prosesser. Å utrede og behandle langvarige smerter krever tverrfaglig tilnærming, og utfordrer etablerte profesjonsgrenser.

Pasienter i skytteltrafikk

I akutt forstand er smerten et livsviktig symptom på at noe er galt i kroppen. Om smerten ikke forsvinner etter noen måneder, blir den et problem i seg selv. Langvarige smerter setter spor i kropp og sinn som krever kompetent utredning og behandling. Likevel møtes ofte kroniske smerter primært som symptom, og pasientene blir gående i skytteltrafikk mellom fastlege, legevakt og ulike spesialister uten smertekompetanse. Det er tid- og ressurskrevende, pasientene blir ikke bedre, og mange blir verre på grunn av feil eller motstridende råd.

Legene i en studie avbrøt i gjennomsnitt pasientene etter 18 sekunder. De var høflige og hyggelige, men trodde at det var mest effektivt slik.

Kommunikasjonskrevende

Smerten er individuell, og legen må lytte aktivt for å forstå. Legene i en studie avbrøt i gjennomsnitt pasientene etter 18 sekunder. De var høflige og hyggelige, men trodde at det var mest effektivt slik. Når de lot pasienten snakke ut, tok det i gjennomsnitt 1,5 minutt og legen fikk mer relevant informasjon. Det er meningsløst ikke å lytte til pasienter med subjektive lidelser. Mange leger trenger mer kunnskap om og bedre ferdigheter i kommunikasjon.

Legens avmakt

Når samme pasient kommer tilbake med samme lidelse gang på gang, er det ikke bare pasienten som blir utmattet. Legens avmakt påvirker kommunikasjonen, og det kan medføre at pasienten etter å ha vært hos legen føler seg enda mer hjelpeløs enn tidligere. Pasienten får en resept, men ingen hjelp til å tro på seg selv og sin egen evne til å mestre smertene.

Tidkrevende

Kroniske smerter er ofte diffuse og krever lang og tverrfaglig utredning og behandling. I et helsevesen der legene blir stadig mer presset på økonomi, krav til kategorisering og dokumentasjon av effektivitet, er det nesten heroisk at noen velger å jobbe med kroniske lidelser. Kanskje trenger vi nytenkning om organisering og finansiering av arbeidet med kroniske smerter for at tilbudet skal kunne utvikle seg i forhold til behovet?

Trenger kompetanse

En ny rapport om kroniske smerter, Pain proposal, som presenteres i dag av professor Harald Breivik og seksjonsoverlege Per Egil Haavik, viser at mange av pasientene får høyt jobbfravær, opplever å bli mistenkeliggjort, utvikler depresjoner og bekymrer seg for fremtiden. 90 prosent av pasientene ønsker å jobbe, men for mange blir uførhet den eneste muligheten, blant annet fordi det ikke finnes tilbud om adekvat behandling. To tredjedeler av legene i undersøkelsen sier at de er usikre på hva de skal gjøre dersom pasientene fortsatt klager på smerte etter avsluttet behandling. Mer enn 80 prosent av legene ønsker seg mer opplæring i behandling av kroniske smerter og tydeligere retningslinjer for videre henvisning og behandling.

Krever langsiktig satsing

«Kroniske sterke smerter» er på vei inn i det norske helsevesen, som kode for prioritering, finansiering og refusjoner. Det er bra, men til liten hjelp om det ikke finnes kompetanse eller kapasitet til å behandle pasientene. På hele Sørlandet finnes det ingen tverrfaglig smerteklinikk. Både utvikling av kompetanse, etablering av tverrfaglige miljø, og oppbygging av kapasitet vil kreve midler som ikke finnes i driftsbudsjettene. For institusjonene er det på kort sikt billigere å bruke ressursene de har, selv om de ikke er riktige i forhold til behovet.

Helseøkonomisk og samfunnsøkonomisk er det dyrt og meningsløst. Fra Danmark har vi tall som viser at samfunnet kan spare det dobbelte av hva det koster å drive tverrfaglige smerteklinikker. Andre land kan vise tilsvarende. I Norge har vi ikke gode gevinstberegninger, simpelthen fordi vi ikke har nok tilbud å analysere. Å få bedre smertebehandlingstilbud vil kreve langsiktig satsing. Noen må begynne.

Smertens problem

Jeg er smerten. Alle kjenner meg, hver på sin måte. Jeg er et allmennmenneskelig fenomen, men har en individuell dynamikk. Jeg har en grunnleggende natur, men opptrer i og formes i en kultur. I akutt forstand er jeg livsnødvendig som tegn på at noe er galt i kroppen. Som langvarig tilstand blir jeg et problem som må håndteres, av den enkelte og av samfunnet. I Norge representerer jeg individuell lidelse, store kostnader for arbeidsgivere og skattebetalere, helsefaglig unnvikelse, helseadministrativ kortslutning og politisk unnfallenhet. Jeg er smerten, og jeg har et forståelsesproblem.