• Etter attentatet mot den danske islamkritikeren Lars Hedegaard skriver Hege Storhaug i HRS stadig at det er islam som sådan, ikke ekstremisme, som er problemet, hevder artikkelforfatterne.

    FOTO: DRESLING JENS

Stadig mer fremmedfiendtlig

Grovere og mer hatpreget ordbruk kjennetegner Human Rights Service.

Antirasistisk Senters fokus har siden 1978 vært å arbeide mot ekstremisme og for et likeverdig samfunn, med en visjon om likestilling på tvers av etnisitet, religion, kjønn og seksuell orientering. Disse verdiene står sentralt for oss på alle nivåer, ikke minst i vårt omfattende arbeid rettet mot flerkulturell ungdom, som vi ønsker skal vokse opp med en trygghet på et samfunn som er inkluderende for alle, uansett bakgrunn og identitet. En gutt med somalisk bakgrunn skal føle seg vel på Frogner, akkurat som en homofil gutt skal føle seg vel på Tøyen. Det er den eneste måten det moderne Norge kan fungere på.

Kari Helene Partapuoli

Mari Linløkken

Rune Berglund Steen
Vi hadde håpet at dette ville være prinsipper og ambisjoner som også Human Rights Service (HRS) hadde delt, gitt deres påståtte formål om å kjempe mot ekstremisme. I stedet skaper organisasjonen større avstand og gjør i praksis lite for et velfungerende flerkulturelt samfunn. HRS påståtte verdigrunnlag kunne vi ha sluttet oss helhjertet til. Hva vi har noe imot, er de faktiske verdiene som kommer til uttrykk i hvordan de velger å kjempe denne kampen.

Hver gang vi har reagert mot HRS, er det med utgangspunkt i konkrete enkeltuttalelser de selv er kommet med, eller uttalelser fra andre som de aktivt har fremmet på sin hjemmeside. Vi har dessverre sett en negativ trend, med stadig grovere og mer åpent fremmedfiendtlig retorikk.

Erklærer krig mot muslimene

Terskelen før vi reagerer er høy. Vi reagerte imidlertid da HRS i mars 2010 i beundrende ordelag trykte en tale fra den nederlandske hatpolitikeren Geert Wilders. Wilders knytter an til en tale fra Winston Churchill under annen verdenskrig for nærmest å erklære krig mot Europas muslimer.

Mer nylig reagerte vi på grunn av en kronikk av den svenske bloggeren Julia Cæsar som HRS som har publisert på sin hjemmeside. Cæsar hevdet at afrikanere generelt er psykisk utviklingshemmede, og dessuten - i likhet med arabere - preget av innavl. Kronikken var illustrert med et klassisk fremmedfiendtlig bilde av den typen man ville forvente å finne på rent innvandringsfiendtlige sider, med en karikering av innvandrerbarn. Da vi offentlig ba HRS ta avstand fra det rasistiske innholdet, unndro de seg. Hvordan gammeldags rasisme fremmer menneskerettene til kvinner med afrikansk bakgrunn, unnlot de også å svare på.

HRS fulgte opp med å publisere et nytt innlegg av Julia Cæsar. Hun gir følgende beskrivelse av Sverige: «Et land der grupper av innvandrere hugger hverandre i strupen og vil hverandres død. Lukten av blod er varm og søt. For den som har fått smaken, er den vanedannende. Den gir en skjønn følelse av mening og innflytelse. Den har dessuten den fordel at den liksom usøkt presser unna alt bortsett fra den søte klissete blodsmaken. Rovdyrdriften tar over. Rovdyret vil jage. Hele dets eksistens er jakten, drivet, å slite byttet i stykker.»

Slik omtales Sveriges innvandrere. Den svenske statsministeren omtales som en maktberuset diktator fordi han har samarbeidet med Miljøpartiet heller enn Sverigedemokratene, mens det svenske folket er hundset, fornedret og utsugd. At Sverige er svenskenes land, er Julia Cæsar like klar på, straks før hun varsler borgerkrig.

Hat mot innvandrere

Dette er ikke kvinnefrigjøring. Dette er ikke kamp for homofiles rettigheter. Det har ingenting å gjøre med menneskerettigheter. Det er vanskelig å se dette som debatt i noen meningsfull form. Snarere er det uttrykk for et hat som retter seg både mot innvandrere - og formodentlig deres barn - og mot ansvarlige politikere.

HRS’ egen penn er mer moderat enn dette, mens inviterte skribenter gis plass for å gå hardere til verks. HRS er likevel ikke mer moderate enn at de eksempelvis har sammenlignet hijab med både SS-uniformer og KKK-hetter. Vi har ingen som helst problemer med at personer argumenterer mot bruk av hijab. Hva vi har et problem med, er når det antydes at enhver som går i hijab fortjener sammenligning med massemordere og klansmenn.

HRS argumenterer nå for at nesten ethvert troende muslimsk miljø er en mellomstasjon til ekstremisme og terror. Det er en måte å argumentere på som kaster et mistenkelighetens skjær over en rekke mennesker som ikke har, aldri har hatt og aldri kommer til å ha noe med ekstremisme eller terror å gjøre. Her rettes ikke fokus inn mot ekstremistene, men mot alle muslimer. Det er usaklig, og dessuten en elendig metodikk for å bekjempe ekstremisme.

At HRS har forsøkt å distansere seg fra den tidligere beundrede Fjordman, endrer lite når HRS stadig fremmer retorikk av generaliserende og til og med hatpreget karakter. Etter attentatet mot den danske islamkritikeren Lars Hedegaard er det stadig ikke ekstremistene som er problemet, men islam som sådan og spesifikt islams problem med å akseptere et sivilisert, humanistisk samfunn, slik Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS, skriver på organisasjonens hjemmeside 6. februar i år.

Arsenal av insinuasjoner

Vi har reagert på konkrete hatefulle uttalelser som HRS har fremmet og blir møtt med et arsenal av insinuasjoner. Nylig har HRS eksempelvis antydet at rådgiver ved Antirasistisk Senter, Shoaib Sultan, egentlig er antisemitt fordi han på en Facebook-side har skrevet noe positivt til en person som i en annen debatt har kommet med antisemittiske uttalelser. På dette vis er alle på Facebook skyldig i svært mye. HRS sin argumentasjon er rutinemessig basert på «guilt by association» som dette. Hvis noen kjenner noen som har sagt noe problematisk, er de selv problematiske.

Diskriminerende holdninger til både jøder, homofile og kvinner fortjener flombelysning uansett hvor i samfunnet de finnes. HRS’ arbeid diskrediteres av at organisasjonen blander bruddstykker av relevant kunnskap sammen med insinuasjoner og synspunkter som er like ekstreme som mange av dem de kritiserer.

Anbefalt fra nettdebatten

  • En gutt med somalisk bakgrunn skal føle seg vel på Frogner, akkurat som en homofil gutt skal føle seg vel på Tøyen. Det er den eneste måten det moderne Norge kan fungere på." Nettopp. Og ARS bryr seg kun om somalierne på Frogner, mens HRS bryr seg utelukkende om homsene på Tøyen. Altså kan det tenkes vi trenger begge. Fasch

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Et kanonbra telt

Skal du bare bruke ett telt innendørs i år, bør du prøve dette.

Adjø, privatliv

Når du installerer en app, går du inn i rollen som vår tids Faust – og inngår en pakt med djevelen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer