Steiner mistenkeliggjøres

KULTURFORNYENDE. I A-magasinet 24. november har Aftenposten en reportasje fra det antroposofiske miljøet i Järna. Reportasjen fremhever bl.a. antroposofiens kulturfornyende kvaliteter: De biodynamiske matvarene får utmerkelser; antroposofiske leger høster anerkjennelse og økende oppmerksomhet. Ny forskning konkluderer med at steinerelevene er mer positive til undervisning og at deres engasjement i sosiale og moralske spørsmål øker med alderen, mens tendensen i den offentlige skolen er motsatt.Videre fremhever journalisten antroposofenes helhetlige holdning til miljø og mennesker, og at antroposofien nærer hele mennesket både fysisk og mentalt.

Steiners provokasjon.

Så mye positiv omtale av Rudolf Steiner og antroposofien er selvsagt en rød klut for mange, ikke minst de som har vært i konflikt med deler av den antroposofiske bevegelsen.I en illsint kronikk 30. november slår Kristín A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen arrogant fast at Aftenpostens journalist er uten evne til kritisk og selvstendig vurdering . . . hun er "forført av fasaden til åndsforskere med okkult fasit" og bare er et "mikrofonstativ for et trossamfunn".

Gjentar mantra.

Forfatternes påstander er blitt tilbakevist som misvisende og usaklig i en rekke leserinnlegg fra foreldre, lærere og tidligere elever. I en replikk av Sandberg og Kristoffersen 13. desember, tar de ikke hensyn til dette, men gjentar bare sitt mantra om antroposofien som "en religiøs livsanskuelse". De slår videre fast at Steinerskolen ikke er noe pedagogisk alternativ, fordi den er begrunnet i et spirituelt verdensbilde.

Vitenskap og religion.

Steiner brøt med forestillingen om en absolutt todeling mellom religion og vitenskap. At han ville rive ned muren mellom vitenskap og religion, var da også hans historiske provokasjon. Begrunnelsen for et slikt prosjekt er imidlertid innlysende: Dersom verden selv henger sammen, bør også vår erkjennelse av den gjøre det. Muren mellom tro og viten er altså en tids- og kulturbestemt sak, nærmere bestemt en konstruksjon fra opplysningstiden. Det var filosofen Kant som fullførte muren, idet han erklærte at han "måtte begrense vitenskapens område for å rydde plass til troen". Nå er Steiner ikke alene om sitt rivningsprosjekt. Forskningen på "nær døden-opplevelser" går i samme retning. Det finnes flere eksempler.

En kulturimpuls.

Nei, antroposofien er ingen religion, men en kulturimpuls som vil overskride dualismen mellom religion og vitenskap. At denne kulturimpulsen er ubegripelig for Sandberg og Kristoffersen, tar vi til etterretning. Det er for øvrig utrolig hvor mye de er i stand til å mene om en impuls de etter eget utsagn ikke begriper.Men de skal hjertens gjerne få lov til å mene at antroposofien er "gnostisk" og at den anser den materielle verden som "ond", selv om disse synspunkter ikke har noen berøring med Rudolf Steiners livsverk.

Sine barns beste.

Ifølge Sandberg og Kristoffersen skjønner ikke foreldre som velger Steinerskolen sine barns beste. De gjennomskuer ikke hvilken slu taktikk som ligger bak skolens pedagogikk. Steinerskolen fremstilles som en skadelig pedagogisk sone, med betente idealer. Påstanden er ondsinnet og usann.Den nevnte svenske undersøkelsen fra i fjor dokumenterer at: 1) Elevene i Steinerskolen tok i større grad avstand fra nazistiske og rasistiske ideologier enn elever i den offentlige skolen. 2) De hadde mer tolerante holdninger til avvikende samfunnsgrupper som homoseksuelle, narkomane og psykisk syke.

I alle religioner.

Kristín A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen vet sikkert at det finnes steinerskoler i muslimske, jødiske, buddhistiske og hinduistiske kulturer osv. At det faktisk er mulig å være antroposof og samtidig muslim - eller buddhist - styrker ikke påstanden om antroposofien er en religion. Men disse fakta passer kanskje ikke inn i Sandberg og Kristoffersens agenda?De påstår at Steinerskolen ikke er noe pedagogisk alternativ, fordi den bygger på et spirituelt livssyn. Siden enhver pedagogikk må være fundert i et gitt menneskebilde og livssyn, må konklusjonen bli at en alternativ pedagogikk bare kan grunnlegges på et ateistisk livssyn. Igjen må vi bare innrømme Sandbergs og Kristoffersens rett til å mene dette.

Farlig pedagogikk.

Men hvis mennesket ikke bare er en biologisk organisme, må dette få konsekvenser for pedagogikken. Kanskje Jens Bjørneboe var inne på noe vesentlig i sin tale til russen i 1956, der han hevdet at "mennesket er usynlig". Kanskje er det en pedagogikk som neglisjerer dette, som er farlig. Hvis antroposofien har det innhold som Kristin Sandberg og Trond Kristoffersen formidler, er det uforståelig at ledende representanter for kulturliv og akademia, som André Bjerke, Jens Bjørneboe og Hjalmar Hegge, beskjeftiget seg intenst med Rudolf Steiners livsverk.Med hvilken autoritet kan Sandberg og Kristoffersen stemple dem som ofre for Rudolf Steiners villedende og forføreriske virksomhet?

Landbruk og bank.

Antroposofene har vært pionerer innenfor mange områder: Det økologiske landbruket, integrering av psykisk utviklingshemmede, en etisk bankvirksomhet osv. Den antroposofiske komplementære medisin er nå et fag ved flere universiteter.Sandberg og Kristoffersen bekymrer seg for at antroposofisk medisin og naturlig livsstil er sykdomsfremkallende. Er de ukjent med at nyere forskning dokumenterer en lavere forekomst av eksem, astma og allergier blant steinerskolebarn, og at dette nettopp blir satt i sammenheng med den nevnte livsstilen? Eller passer heller ikke disse forskningsdata ikke inn i deres agenda?

Homeopatiske metoder.

Steiners "okkulte innsikter" er selvsagt en torn i øyet for enhver reduksjonist. Er det mulig å etterprøve noen av dem? I sine anvisninger for det biodynamiske jordbruket (1924), beskrev Steiner detaljert hvordan visse naturpreparater kan fremstilles etter homeopatiske metoder. Disse preparatene mente han ville stimulere blant annet humusdannelsen i jorden.Dette er en falsifiserbar påstand! Er den blitt testet? Faktisk, ja. I Sveits har det pågått forskning i mer enn 20 år, der en har sammenlignet biodynamisk (D), organisk (O) og konvensjonell (K) dyrkning.Fra samme utgangsverdi har humusinnholdet i forsøksfeltene nå differensiert seg slik: K-2,8 %; O-3,15 %; D-3,65 %. Et lignende forsøksprosjekt er blitt gjennomført i Darmstadt, Tyskland, med helt tilsvarende resultater.

Bisarre enkeltheter.

Det er mange påstander i Steiners verk som man må la ligge som udokumenterte eller som er uforståelige. Det finnes helt klart også feilaktige utsagn der, men dette gjelder livsverkene til alle pionerer, fra Aristoteles til Freud.Å påvise enkeltheter som er bisarre eller absurde medfører selvsagt ikke at andre sider ved livsverket ikke kan representere viktige erkjennelser. Når "fruktene" på det antroposofiske treet er så allment anerkjent, bør det mane til en viss forsiktighet med å avfeie selve treet og dets røtter. A-magasinet konkluderte med at ut av antroposofien "kommer et handlende, sterkt menneske med mengder av sosial samvittighet". Vi tror dette kommer sannheten nærmere enn det bildet Kristín A. Sandberg og Trond K. O. Kristoffersen tegner i sine innlegg - der varemerket er liten respekt for fakta, metoden er populistisk argumentasjon og hensikten er mistenkeliggjøring.