• Torgeir Huseby og Synne Sørheim har skrevet Norges lengste rettpsykiatriske rapport, men har likevel ikke truffet blink, skriver Bendik Gjevjon.

    FOTO: ERLEND AAS

Svikt i norsk rettspsykiatri

Rettssikkerhet. 22. juli har vist oss et rettssystem og rettspsykiatri vi ikke kan stole på. Justisdepartementet må våkne.

22. juli har vist oss et rettssystem og rettspsykiatri vi ikke kan stole på. Rettspsykiatrien representert ved Torgeir Huseby og Synne Sørheim uttrykker dette gjennom å ha skrevet Norges lengste rettpsykiatriske rapport, men likevel ikke truffet blink. Påtalemyndigheten representert med Stein Holden og Inga Bejer Engh, uttrykker dette gjennom arrogant å avvise behovet for en ny rettpsykiatrisk vurdering. Tydeligst uttrykker imidlertid tingretten dette, representert ved fagdommerne Elizabeth Arntzen og Arne Lyng, gjennom et totalt fravær av refleksjon rundt den faglige sammensetningen av de rettsakkyndige. På den ene siden åpner tingretten for en ny rettpsykiatrisk vurdering, samtidig lukkes det igjen for kvalitet. En bekymringsmelding til justisdepartementet er derfor helt på sin plass med et tydelig behov for en "22. julikomité" også for rettsvesenet.

Bendik Gjevjon, psykolog og analytiker.

FOTO: PRIVAT

Psykiaternes makt

Psykiaternes makt over domstolene har lenge vært et problem. Dommere har sjelden ryggrad til å sette en rettpsykiatrisk rapport til side når dette burde ha blitt gjort. Denne virkeligheten har i liten grad vært synlig for offentligheten. Med 22. juli ble dette endret. Et sitat fra tidligere Aftenposten-redaktør Per Egil Hegge aktualiserer dette i klartekst: "Nå har vi en situasjon hvor det som foregår er like synlig som blomstertoget på rådhusplassen 25. juli" og konkluderer: "De ruinene som ligger på slagmarkene etter de tabbene som er gjort, er så overveldende at de vil føre til en total revisjon av strafferettsprosessene".

Med sin grunnutdannelse i medisin, uten skolering i normalpsykologi, vil psykiaternes diagnostisering av Behring Breivik kun reflektere halve bildet. Å diagnostisere Behring Breivik handler om psykologi. En fast ordning med en psykolog og en psykiater som rettsakkyndige i alle rettspsykiatriske vurderinger må derfor etableres for å kvalitetssikre den rettpsykiatriske prosessen. Å overlate dette til medisinere alene fins det ikke noe faglig basis for.

Psykologer på sidelinjen

Pål Grøndahl, spesialist i psykologi, ekspert og mangeårig rettspsykolog, peker på at den første rapporten fikk omfattende kritikk for manglende faglig bredde og ikke ga nok alternativer. Grøndahl og mange fagfolk stiller seg derfor kritisk til at tingretten ikke har valgt en psykolog som rettsakkyndig for å imøtegå denne kritikken og få dette belyst på bredest mulig måte. At psykologer, som den eneste yrkesgruppen skolert i psykologi, nok en gang er satt på sidelinjen, viser et rettssystem med en overfladisk forståelse av de faglige rammebetingelsene som er en forutsetning for en rettpsykiatrisk prosess. Psykiatere er ikke skolert i kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, sosialpsykologi eller personlighetspsykologi, det er imidlertid psykologer. Hvor det faglige mandatet for å velge vekk denne spesialkompetansen er, må derfor tingretten nå svare for.

Tillit til rettsprosessen

Med omfanget av denne tragedien som bakteppe, må vi i en rettsstat som Norge forvente at beslutningsprosessene preges av faglig kvalitet og refleksjon. Rettsprosessen mot Behring Breivik preges ikke av dette. Både mannen i gaten og et bredt fagfelt av autoriteter og eksperter har uttrykt manglende tillit til premissene og konklusjonen for diagnostiseringen av Behring Breivik. Tingrettens beslutning om en ny rettpsykiatrisk vurdering handler derfor ikke bare om Behring Breivik, men om tingretten selv og folkets tillit til rettsvesenet. Det er derfor et paradoks at tingretten ikke ser at nøkkelen til denne tilliten ligger nettopp i sammensetningen av de rettssakkyndige.

Med to nye rettspsykiatere, men ingen rettspsykolog, har vi derfor nå en situasjon hvor den nye rettpsykiatriske prosessen, allerede før den har begynt og uansett konklusjon, på grunn av sin faglige sammensetning vil være lett å kritisere. Den faglige bredden og tyngden fra både medisin og psykologi er ikke samlet til stede i noen av de rettpsykiatriske prosessene rundt Behring Breivik. Tilliten til konklusjonen både profesjons- og metodemessige vil derfor være svekket.

Når tingretten representert ved fagdommer Elizabeth Arntzen og Arne Lyng i sin begrunnelse for å oppnevne to nye rettsakkyndige skriver at den har et selvstendig ansvar for at saken blir fullstendig opplyst, har de med sitt valg av to psykiatere uten selv å se det, gjort nettopp det motsatte, og viser med all tydelighet at de ikke har skjønt hva dette handler om. At universitetsutdannelse og dommertittel ikke garanterer for noe som helst, har vel aldri vært tydeligere.

Metodesvikt

At det norske rettssystemet ikke har en klar struktur for den faglige sammensetningen av de rettsakkyndige er en metodesvakhet. Avgjørende for kvaliteten på den rettpsykiatriske prosessen, er at den faglige sammensetningen av de rettsakkyndige er gjennomtenkt. Er den ikke det, vil vurderingen preges av dette. En god rettspsykiatrisk prosess handler om valg av metode. I forskning brukes triangulering. Man bruker da flere ulike forskere og flere teoretiske perspektiv, dette gir bedre og utvidet forståelse av fenomenet det forskes på. I vårt tilfelle er det Behring Breivik det forskes på, men som vi ser, er ingen av metodekriteriene ovenfor til stede.

Når et menneskes skjebne står på spill og en hel nasjon er involvert, ser vel de fleste at et tilfeldig og overfladisk system som dette, er etisk, moralsk og faglig problematisk. Enkelte, sikkert med god grunn, vil gå lenger og tematisere rettssikkerhet. Dette er et grandiost tema, men også en tiltalt har krav på dette. Når vi nå har fått en ny rettpsykiatrisk prosess, skyldes ikke dette et indre regulert rettsvesen med evne til selvjustis, men heller en kritisk presse som nekter å legge seg flat. Uten pressen ville dette trolig blitt plankekjøring og enkel prosess. Hvor mange andre som har blitt feildiagnostisert som også burde hatt en ny vurdering, melder i denne konteksten sin ankomst som et trist, men aktuelt scenario.

Fast ordning

Hva en rettsakkyndig i en rettpsykiatrisk prosess kan finne på, vil vi aldri få kontroll over. Det vi kan få kontroll over er å sørge for et optimalt rammeverk for den rettpsykiatriske prosessen. Etter Behring Breivik-rettssaken bør det i regi av justisdepartementet derfor foretas en utredning som vurderer hvordan en fast ordning med en psykolog og psykiater i alle rettpsykiatriske vurderinger kan kvalitetssikre den rettspsykiatriske prosessen.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Les også:

Siste fra Kronikker

Mest kommentert siste døgn