• Som helse- og omsorgsminister var jeg brennende opptatt av situasjonen for de svakeste narkomane, skriver Bjarne Håkon Hanssen.

    FOTO: CARL MARTIN NORDBY

Tåler dagens lys

Politikk og habilitet. Dagsrevyen har antydet at jeg har brutt lover og regler. Å få sine sitater kryssklippet av NRK, bidrar ikke til at saksforholdene klargjøres. Men jeg vil nå svare på noe av denne kritikken.

Å være politiker, og spesielt det å sitte i regjering, gir en unik mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Jeg har forsøkt å bidra med noe for de svakeste av de svake; de tyngste narkomane. Det er jeg stolt av. Dette endres ikke av at engasjementet har utløst en vårjakt fra NRK.

Som helse- og omsorgsminister var jeg brennende opptatt av situasjonen for de svakeste narkomane. De som ikke hadde et helsetilbud verdig det norske samfunnet. Overdosedødsfallene var altfor mange. Det fysiske og psykiske helsetilbudet var for dårlig.

Handling raskt

Jeg åpnet for en debatt om heroinassistert behandling, men forsto raskt at det vil ta tid før noe sånt kommer på plass. Men vi trengte handling raskt. Et av de mulige tiltakene jeg ble kjent med var en søknad fra Kirkens Bymisjon i Oslo til Helsedirektoratet om et lavterskeltilbud som de kalte "Huset". I dialog med bymisjonen ble dette utviklet til det som i dag er kjent som 24sju. Et lavterskeltilbud til de aller svakeste, der de får medisinsk hjelp. Der de følges videre inn i helsetjenesten hvis de trenger det. Der de får mat, hvile, sårstell -  ja rett og slett opplever medmenneskelighet.

Gjennom flere reportasjer har Dagsrevyen antydet at jeg som pådriver for prosjektet har brutt lover og regler. Jeg har bevisst sagt nei til å stille opp til intervju i NRK om saken. Å få sine sitater kryssklippet inn i en historie der journalistene forlengst har bestemt forløp og dramaturgi, bidrar ikke til at saksforholdene klargjøres. Men jeg vil svare på noe av denne kritikken nå, og vise noe av den informasjonen også NRK har vært i besittelse av hele tiden:

Ble Stortinget villedet?

Pengene til 24sju ble bevilget av Stortinget, etter forslag fra regjeringen ved Finansdepartementet. I revidert nasjonalbudsjett våren 2009 var regjeringen tydelig på bevilgningen til Kirkens Bymisjon, på tilsammen 30 millioner kroner:

"Med bakgrunn i situasjonen for de mest utsatte rusmiddelavhengige, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo i oppdrag å sette i verk tiltak som skal gi bedret helsetilstand og økt sosial inkludering for flest mulig i gruppen. Det legges til grunn at målgruppen bl.a. har behov for psykiske helsetjenester. Oppdraget skal utføres i tett samarbeid med Oslo kommune, Helse Sør-Øst og andre ideelle organisasjoner. Oppdraget skal følgeevalueres."

I komiteens innstilling, (Innst. S. nr. 355), refereres det som står i proposisjonen fra regjeringen, og det konkluderes: "Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medleyen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringen".

Uten at Stortinget hadde bevilget pengene hadde det selvsagt ikke blitt noe 24sju-prosjekt. Og først etter at Stortinget hadde bevilget pengene ble det foretatt utbetalinger til Kirkens Bymisjon. 24sju ble åpnet i september 2009.

Hadde flertallet vært enige med Kristelig Folkeparti, hadde pengene i stedet blitt brukt til blant annet Ungdom mot Narkotika, Steigen Omsorgssenter, Evangeliesentrene og Senter for livsmestring i Jølster. Men flertallet (Fremskrittspartiet, Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, SV og Senterpartiet) var altså enige med regjeringen. Derfor ble det 24sju.

Var jeg habil?

Jeg mener at jeg var habil i denne saken. Min daværende ektefelle var, mens jeg var helse- og omsorgsminister, en av 1150 ansatte i Kirkens Bymisjon i Oslo. Hun var leder for pårørendeskolen, som arbeidet med pårørende til demente. Hun satt ikke i styret. Hun satt ikke i ledergruppen. Hun jobbet ikke den avdelingen som fikk bevilgningen.

Allerede først dag som helse- og omsorgsminister orienterte jeg om min daværende kones ansettelsesforhold til Kirkens Bymisjon, nettopp fordi jeg ville at embetsverket skulle hjelpe meg til å passe på min habilitet. Mitt inntrykk var at dette ble godt fulgt opp. Og departementet mente da også at hennes stilling som leder av pårørendeskolen i avdeling aldring og kultur ikke var til hinder for denne tildelingen av tilskudd til andre deler av organisasjonen.

Engasjementet for de svakeste blant rusmisbrukerne i hovedstaden var mitt. Det var sterkt, og det var personlig. Jeg kjente på det ansvaret jeg hadde for at også de fikk et best mulig helsetilbud.

Ble anbud vurdert?

Ble det foretatt en vurdering av om det måtte gjennomføres en anbudsprosess i tråd med Lov om offentlige anskaffelser? Embetsverket foretok en vurdering av hvorvidt den planlagte tildelingen kom inn under Lov om offentlige anskaffelser, og således måtte lyses ut som et anbud. Konklusjonen var at det ikke var nødvendig med en utlysning.

Saken kunne derfor behandles som tildeling av et tilskudd, og er ikke i strid med Statens økonomiregelverk, slik jeg har forstått det.

Ble Helsedirektoratet instruert?

Ja. Selvsagt har departementet anledning til å instruere direktoratet i denne type saker. Av og til er det rett og nødvendig at politikerne utøver politikk. Som statsråd gjennom seks år har jeg fått mange faglige velbegrunnede forslag. Ikke alle disse har jeg valgt å følge, fordi det ville være feil politikk. Politikk bygger på faglige tilrådninger, men er også politisk skjønn og politisk handlekraft. Jeg går ut fra at de stortingsrepresentantene som nå reiser kritiske røster mot meg ikke mener at de representerer partier som aldri vil instruere et direktorat om de kommer i regjeringskontorene etter valget i 2013?

Som stortingsrepresentant og statsråd i 12 år, og siden som en høyt profilert kommunikasjonsrådgiver, er jeg vant til å ha medienes oppmerksomhet rettet mot meg. Noen ganger behandles man fair, andre ganger behandles man dårlig. Det er sjeldent det viktigste. Heller ikke i denne saken.

De beslutninger jeg tok i 2009, og de bevilgninger dette førte til, hjalp en utsatt gruppe i vårt samfunn. Det ga svake og utslåtte mennesker et verdig helsetilbud. Det er jeg stolt av å ha utrettet, og jeg er trygg på at jeg har gjort det på en måte som tåler dagens lys.

Les også:

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Derfor kritiserer vi Midtøsten-journalistikken

Med Israel For Fred forsøker å være et korrektiv til en flom av ukritisk journalistikk. Det er tragisk at det blir møtt med påstander om at vi hetser.

En øvelse i dobbeltkommunikasjon

Politiet gir et Norge i feriemodus en oppgave som folk er lite forberedt på: Å forholde seg til en terrortrussel som ifølge PST er «uspesifikk, men troverdig».

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer